Verpehøns

En burhøne 5 dager etter at den kom ut av buret.

Verpehøns er tamhøns som avles med hensikt å kunne produsere et størst mulig volum av egg for konsum. I storskala produksjon brukes ofte såkalte verpehybrider, som er en krysning mellom to eller flere hønseraser, for å få størst mulig volum. Hvilke raser og krysninger som brukes varierer imidlertid. I Norge finnes det omkring 600 storskala eggprodusenter. Til sammenligning avles gjerne slaktekyllinger for å gi så mye kjøtt som mulig per fôrenhet innenfor et gitt tidsrom (voksetid).

Burhøns

I den tidlig moderne tid kom mesteparten av alle egg fra såkalte burhøns (høns i bur), men ettersom dyrevelferd har blitt viktigere for folk flest går Norge mot å utfase burhøns helt. Nortura, Norges største eggprodusent, har som et resultat uttalt at de vil gå bort ifra buregg innen 2024. I dag er omtrent 9 prosent av eggproduksjonen basert på høns i bur.

Hanekyllinger

I eggindustrien er det kun bruk for høns, ettersom det er kun jentene som legger egg. Siden verpehøns ikke er avlet for kjøttet deres så er de ikke like effektive som slatekylling-hybrider, og derfor anser ikke industrien hanekyllinger som noe av verdi. På klekkeriene blir derfor hanekyllinger kvernet (og gasset i noen andre land) den første dagen i livene deres. I industrien kaller dette «maserasjon», og avliving av daggamle kyllinger.

De siste årene har industrien fått sterkt kritikk av praksisen, spesielt fordi det funnes teknologiske løsninger, in-ovo sexing, som kan få en slutt på praksisen. Dyrevernorganisasjonen Anima har blant andre utalt seg på flere anledninger mot praksisen. Hvert år blir det kvernet over 3 millioner daggamle kyllinger i Norge, mens på verdens basis er det snakk om milliarder.