Dvergfjesing

Dvergfjesing
	Nomenklatur
	Echiichthys vipera; (Cuvier, 1829)
	Populærnavn
	dvergfjesing
	Klassifikasjon
Rike	dyreriket
Rekke	ryggstrengdyr
Klasse	beinfisker
Orden	piggfinnefisker
Familie	fjesinger
Slekt	Echiichthys
	Økologi
Habitat:	bunnlevende i kystfarvann
Utbredelse:

Dvergfjesing (Echiichthys vipera) er en saltvannsfisk.

Fisken har giftkjertler som er forbundet med en pigg på gjellelokket og piggstrålene i første ryggfinne. Den regnes som den farligste fjesingarten i Europa, både på grunn av sterk gift, og fordi den finnes på så grunt vann at badende kan komme i kontakt med den. Stikkene er svært smertefulle, og det har også forekommet dødsfall.^[1]

Utseende

Fisken ligner på slektningen fjesing (Trachinus draco), men er mindre, øynene sitter ikke så tett sammen, og brystfinnene er avrundet; ikke tvert avskåret. Første ryggfinne har 5–8 piggstråler, og andre ryggfinne har 21–24 bløtstråler. Gattfinnen har én piggstråle og 24–26 bløtstråler. Fargen er gulbrun med brune flekker, som av og til danner langsgående striper. Den blir opptil 15 cm lang.^[1]^[2]

Oppførsel

Dvergfjesingen lever på 1–150 meters dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand, så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger krepsdyr og småfisk som sil og kutlinger.

Dvergfjesingens stikk er karakterisert som mer giftig enn et hoggormbitt. Stikket gir voldsomme smerter og kraftige hevelser. Som regel blir folk stukket når de tråkker på fisken som om dagen gjemmer seg i sandbunnen, og badesko anbefales.^[3]

Utbredelse

Fisken er utbredt i det østlige Atlanterhavet fra Skottland, Norge og Danmark sørover til Marokko, Madeira og Kanariøyene. Den finnes også i hele Middelhavet.^[1]

Norge

De første funnene av dvergfjesing i norske farvann ble gjort i Skagerrak i 2018, og det ble også gjort flere funn av arten på badestrender ved Sjøsanden i Mandal i september 2021.^[4]^[5]

Referanser

^ ^a ^b ^c P. Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. s. 376–377. ISBN 82-03-23247-7.
^ «Lesser weever (Echiichthys vipera)». Marine Species Identification Portal: Fishes of the NE Atlantic and the Mediterranean. Arkivert fra originalen 14. desember 2021. Besøkt 27. september 2021.
^ Anders Mjaaland: «Svært giftig fisk oppdaget langs Sørlandskysten», Bergens Tidende 30. september 2021
^ A. Jakobsen (10. august 2018). «Snart blir denne giftige fisken museumsgjenstand». forskning.no. Besøkt 27. september 2021.
^ T. Solvang (27. september 2021). «Giftig fisk på norske badestrender: – Som å sette hånda i et brennende bål». TV2 Nyheter. Besøkt 27. september 2021.

Eksterne lenker

(en) Dvergfjesing – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Dvergfjesing i Global Biodiversity Information Facility
(no) Dvergfjesing hos Artsdatabanken
(sv) Dvergfjesing hos Dyntaxa
(en) Dvergfjesing hos FishBase
(en) Dvergfjesing hos ITIS
(en) Dvergfjesing hos NCBI
(en) Kategori:Echiichthys vipera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Echiichthys vipera – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

[pp-1] P. Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. s. 376–377. ISBN 82-03-23247-7.

[2] «Lesser weever (Echiichthys vipera)». Marine Species Identification Portal: Fishes of the NE Atlantic and the Mediterranean. Arkivert fra originalen 14. desember 2021. Besøkt 27. september 2021.

[3] Anders Mjaaland: «Svært giftig fisk oppdaget langs Sørlandskysten», Bergens Tidende 30. september 2021

[4] A. Jakobsen (10. august 2018). «Snart blir denne giftige fisken museumsgjenstand». forskning.no. Besøkt 27. september 2021.

[5] T. Solvang (27. september 2021). «Giftig fisk på norske badestrender: – Som å sette hånda i et brennende bål». TV2 Nyheter. Besøkt 27. september 2021.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]