Hopp til innhold

Fjesinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fjesinger
Trachinus araneus
Nomenklatur
Trachinidae
Rafinesque, 1815
Populærnavn
fjesinger
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassebeinfisker
Ordenpiggfinnefisker
Underordensil- og fjesingfisker
Økologi
Antall arter: 9
Habitat: bunnlevende i hav
Utbredelse: østlige Atlanterhavet, Middelhavet, Svartehavet, ved Chiles kyst
Inndelt i

Fjesinger (Trachinidae) er en familie av piggfinnefisker.

De har en avlang, sammentrykt kropp med stort hode. Øynene sitter oppe på hodet, og munnen kan være nesten vertikal. Det er to ryggfinner; den fremste er kort, mens den bakre er lang. Gattfinnen er også lang, og bukfinnene sitter helt framme på strupen. Svømmeblære mangler, og skjellene er små og ctenoide. Den største arten er Trachinus araneus, som kan bli opptil 45 cm lang.

Fjesingene er kjent for å være giftige, og de har giftkjertler forbundet med en pigg på gjellelokket og med piggstrålene i fremre ryggfinne. De lever i havet på sand-, mudder- eller grusbunn i en dypde på 1–150 m. De tilbringer mye av tiden nedgravd i bunnsedimentene så bare hode og første ryggfinne stikker opp. Mennesker blir av og til stukket av fjesinger, spesielt dvergfjesing som ofte ligger nedgravd på badestrender. De er spiselige og er gode matfisker.

Familien omfatter 9 arter i slektene Echiichthys og Trachinus. De er utbredt i det østlige Atlanterhavet, Middelhavet og Svartehavet. Én art, Trachinus cornutus, finnes i det sørøstlige Stillehavet ved Chiles kyst.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]