Fjesinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fjesinger
Trachinus araneus
Trachinus araneus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Trachinidae
Rafinesque, 1815
Norsk(e) navn: fjesinger
Biologisk klassifikasjon:
Rike: dyr
Rekke: ryggstrengdyr
Klasse: beinfisker
Orden: piggfinnefisker
Underorden: sil- og fjesingfisker
Antall arter: 9
Habitat: bunnlevende i hav
Utbredelse: østlige Atlanterhavet, Middelhavet, Svartehavet, ved Chiles kyst
Arter:

Fjesinger (Trachinidae) er en familie av piggfinnefisker.

De har en avlang, sammentrykt kropp med stort hode. Øynene sitter oppe på hodet, og munnen kan være nesten vertikal. Det er to ryggfinner; den fremste er kort, mens den bakre er lang. Gattfinnen er også lang, og bukfinnene sitter helt framme på strupen. Svømmeblære mangler, og skjellene er små og ctenoide. Den største arten er Trachinus araneus, som kan bli opptil 45 cm lang.

Fjesingene er kjent for å være giftige, og de har giftkjertler forbundet med en pigg på gjellelokket og med piggstrålene i fremre ryggfinne. De lever i havet på sand-, mudder- eller grusbunn i en dypde på 1–150 m. De tilbringer mye av tiden nedgravd i bunnsedimentene så bare hode og første ryggfinne stikker opp. Mennesker blir av og til stukket av fjesinger, spesielt dvergfjesing som ofte ligger nedgravd på badestrender. De er spiselige og er gode matfisker.

Familien omfatter 9 arter i slektene Echiichthys og Trachinus. De er utbredt i det østlige Atlanterhavet, Middelhavet og Svartehavet. Én art, Trachinus cornutus, finnes i det sørøstlige Stillehavet ved Chiles kyst.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]