Donato Brambani
| Donato Brambani | |||
|---|---|---|---|
 Donato i en daguerrotypi fra 1857 | |||
| Født | 24. feb. 1834 | ||
| Død | 17. des. 1906 (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Vasaordenen (1896) | ||
Caspar Donato Brambani (født i Christiania 24. februar 1834, død i Sandvika 17. desember 1906) var en norsk industrigründer. Mange kjenner han som "mannen som skapte Sandvika", etter at han etablerte en rekke kalkovner og teglverk, fikk i gang en sykekasse for arbeiderne, etablerte Sandvikens Vandverk, stiftet Selskabet til Sandvikens Vel i 1896 og fikk ordnet gatelys til bygda.[1]
Opphav og oppvekst[rediger | rediger kilde]
Caspar Donato Brambani, også kjent som "mannen som skapte Sandvika", var sønn av Donato Brambani sr. (1800–1842) og Johanne Caroline Rumi (1812–1884). Faren var fra Germasino ved Comosjøen i Nord-Italia og kom via Bonn og Amsterdam til Christiania i 1826. Der fikk han arbeid hos sine to onkler Borello (Donato og Peter Anton) som også var fra Germasino. I 1809 ble Gaspare Maria Nathaljeros Rumi (1777–1853) gift med sin brors kone Marie f. Harris[2] De fikk to døtre hvorav Johanne Caroline (1812–84) var den yngste. Etter handelseksamen i 1832 ble Donato sr. borger av byen i 1833 og gift med Johanne Caroline Rumi.[3] Efter Donato sr.'s bortgang i 1842 drev enken Johanne Caroline forretningen videre og giftet seg i 1846 med moldenseren Oluf Onsum (1820–99), som hadde vært assistent hos Donato sr. og i 1853 stiftet både Christiania Spigerverk og Kværner Brug. Søsteren Jeanette Martine Brambani (1836–1932) ble for øvrig gift med Onsums bror Rudolf Emil Onsum (1827–1913).[4]
Etter sin fars ønske reiste både Caspar (Donato jr.) og broren Carl Anton (1835–1912) til Altona for utdannelse, videre til England for å lære språket. Etter hjemkomsten overtok Caspar sin stefars forretning i Dronningensgt. 20, mens broren Carl Anton overtok Rumis forretning i Prinsensgt. 6.[5] Caspar Donato giftet seg i 1858 med Maren Elisabeth Sofie Malling (1836–1924), datter av boktrykker og forlegger Peter Tidemand Malling fra Drammen.
Industrigründer[rediger | rediger kilde]
Brambani etablerte Sandvikens Kalkfabrik og Teglværk i 1871 og Kampebraatens Kalkfabrik på Jongsåsen i 1874. Tidlig på 1890-tallet kjøpte han eiendom på Brønnøya og oppførte en stor kalkovn på øyas nordøstside.[7]
Videre etablerte han Bjørnegaard Teglverk på Jongsåsen, Løkke Teglverk og Sandvikens Teglstensfabrik. I 1888 startet han Sandvikens Blikvarefabrik som laget emballasje til diverse Brambaniprodukter. Den ble ført videre av sønnen Johannes Brambani (1862–1935) som var farmasøyt. Brambani tjente godt på byggeboomen i Christiania 1870 til 1900, men alt endte med det store krakket i 1899 og etter avviklingen ble sykekassen overlevert til kommunen. Brambani fikk den svenske Vasaordenen i 1896. Han og familien bodde i Villa Bergli fra 1900, der han døde av slag i 1906.[8] Restauranten Brambani var oppkalt efter ham,[9] men byttet navn til Caspar etter innsigelser fra en i Brambani-slekten.[10] Brambanis vei er også oppkalt etter Donato Brambani.
Etterkommere[rediger | rediger kilde]
Brambanis sønn Peter Tidemand Malling Brambani (1863–1927) ble gift med Mia Svensson (1870–).[11] Deres datter Birgit Brambani (1898–1970) ble gift med Richard Bjercke (1880–1966) og således mor til industrimannen Alf R. Bjercke (1921–2011).
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Harald Kolstad: Caspar Donato Brambani (1834 – 1906). Asker og Bærums Historielag 2000 (m.flere referanser)
- Alf R. Bjercke: En spesiell innvandring til Norge fra Italia for 200 år siden. Slekt og Data nr 4 2006
- Dokumenter og papirer tilhørende Caspar Donato Brambanis direkte etterkommere.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kjell H. Kittelsen (2005). Brent kalk: 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum. [Slependen]: Asker og Bærum historielag. s. 110–119. ISBN 8290095104.
- ^ Tore Vigerust, Emigrasjon fra hertugdømmet Milano til Norge Arkivert 18. desember 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Oluf Onsum i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Isak Kobro (1915). Norges læger: 1800-1908. Kristiania: Centraltrykkeriet.
- ^ Vest for byen. [Asker]: Asker og Bærum Historielag. 2002. ISBN 8290095112.
- ^ Liv Frøysa Moe, Brambanigården Arkivert 19. desember 2014 hos Wayback Machine. fra Bærum kommune den 24. januar 2013.
- ^ Det er nok ikke denne ovnen som ble gjort til kommunesymbol for Bærum. Den ovnen står på øyas sydside og ble nylig restaurert.
- ^ Hjalmar Aass, Brambani – et eventyr i Sandvika Arkivert 18. desember 2014 hos Wayback Machine. fra Sandvika Vel.
- ^ Ikke bra, Brambani Arkivert 18. desember 2014 hos Wayback Machine. i Asker og Bærum Budstikke den 30. august 2013.
- ^ «Sandvika-restaurant må bytte navn etter protest». Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 1. september 2015.
- ^ Bjercke, Richard i Hvem er Hvem, 1930.