Kalkovn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En kalkovn pryder kommunevåpenet til Bærum
Kalkovn, Blindheim i Sykkylven, Sunnmøre. .
Priestovnen ved Odda Smelteverk
Tre kalkovner for industriell masseproduksjon ved Odda Smelteverk

Kalkovn er en konstruksjon i stein, metall eller jord for oppvarming av kalkstein til ca. 800-1100 oC ved kalkbrenning. Kalksteinen (kalsiumkarbonat) blir da spaltet til kalsiumoksid (brent kalk) og karbondioksid.

De første kalkovner[rediger | rediger kilde]

Teknologien med å brenne kalk var kjent andre steder i verden lenge før Kristi fødsel. Til Norge kom kunnskapen trolig via engelske munker i vikingtiden.[1] I middelalderen gikk det med store mengder kalk til oppføring av klostere, kirker og til festningsanlegg som f. eks. Akershus slott og festning. Murkalken har i ettertid vist seg å være meget sterk og blir bare bedre med tiden.

De første kalkovnene besto av et nedgravet brennkammer som var foret med stein og hadde et et luftinntak i bunnen. Kalksteinen ble knust for hånd til småbiter og lagt lagvis med kull. Etter at ovnen hadde kjølnet tok man ut den brente kalken.

Den enkleste ovnstypen kalles gjerne «bondeovner». Disse ble brukt periodisk og hadde en diameter og høyde på tre til fire meter. Fabrikkovnene ble også fylt lagvis med kalkstein og brensel, men drevet kontinuerlig.

Typer av kalkovner[rediger | rediger kilde]

Kalkovner i Norge[rediger | rediger kilde]

Kalkovner i Asker[rediger | rediger kilde]

  • Kalkovnen i Sandbukta på vestsiden av Brønnøya, Asker kommune i Akershus fylke. Kalkovnen er vedtaksfredet og antagelig oppført i 1847, da Anders Haagensen startet kalkbrenneri på øya.
  • Løkeneskalkovnen ved Spirebukta i Asker.

Kalkovner i Bærum[rediger | rediger kilde]

I 1720 var det 29 kalkovner i Bærum. Av dem er ingen bevart i dag, men et fåtall ovner nyere fra senere tid finnes fremdeles:

Kalkovner i Odda[rediger | rediger kilde]

  • Priestovnen ved Odda Smelteverk fra 1950. Ovnen var oljefyrt, men gikk over til fyring med CO-gass fra karbidovnene i august 1961. Ovnen hadde kapasitet til å produsere 72 tonn brent kalk per døgn. 18. juli 2012 ble betongfundamentet til Priestovnen sprengt og ovnen revet.
  • To kalkovner levert av Wärmestelle Steine und Erden ved Odda Smelteverk fra 1956. Ovnene hadde blandet fyring med kalkstein og hard grovkoks.[3] Opprinnelig hadde hver ovn kapasitet til å produsere 100 tonn brent kalk per døgn. Wärmestelleovnene erstattet kalkovner av Fahnehjelms konstruksjon med indirekte fyring. Kalkovnene fra 1908 hadde hver en kapasitet på 30 tonn brent kalk per døgn. Wärmestelleovnene ble bygget om til høykapasitetsovner etter Union Carbides utførelse i forbindelse med at kraftmengden økte etter utbyggingen av Tysso II kraftverk. Hver av kalkovnene fikk da en kapasitet på 240 tonn brent kalk per døgn. I forbindelse med karbidproduksjon finnes det kun to andre steder i verden med slike vertikale høykapasitetsovner: Denki Kagaku Kogyo i Ōmi, Niigata, Japan og Union Carbides smelteverk i Ashtabula, Ohio, USA (1950).[4] Elkem kjøpte sistnevnte smelteverk i 1981 og kalkovnsbyggene ble revet i 2003-2004.[5][6][7] 25. juli 2012 ble betongfundamentet til de to Wärmestelleovnene sprengt og ovnene revet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:lime kiln – bilder, video eller lyd