Devil May Cry

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Devil May Cry
Utvikler Capcom Production Studio 4
Utgiver Capcom
Designer Hideki Kamiya
Plattform PlayStation 2
Utgivelse JA 23. august 2001

NA 17. oktober 2001
EU 7. desember 2001

Sjanger Actionspill
Modus Enkeltspiller
Aldersgrense 16+

Devil May Cry (også kjent som DMC) er et action-adventurespill for Playstation 2 produsert av Capcom. Spillets tema har en mørk og gotisk tone i seg, blandet med heavy metal, industrial og dyster, melodisk musikk. Spillere spiller den rappkjeftede protagonisten Dante, en avslappet demonjeger som er halvt demon selv.

Fire spill har blitt sluppet i Devil May Cry-serien til dags dato, pluss en special edition (med tillagt innhold) av Devil May Cry 3: Dante's Awakening, som ble sluppet som en del av Greatest Hits / Platinum serien, og alle tre har blit gjenutgitt som en femte jubileumspakke. Alle versjoner av tittelen er muntlig engelskspråkelig. Det første spillet i serien utviklet en sterk fanskare, og ble et viktig actionspill i de tidligere årene til Playstation 2. Dette førte til stor skuffelse da nummer to i serien feilet i å være like innoativ som den første tittelen. Nummer tre ble anerkjent for å være en tilbakevending til det originale spillet, og har blitt godt mottatt.

Det japanske nettverket WOWOW har også satt igang ideén om å produsere en animé basert på Devil May Cry serien. Denne vil bli produsert av studioet Madhouse, og kan bli sett på TV iløpet av våren 2007.

Utviklingen av spillet[rediger | rediger kilde]

I 1998, etter å ha blitt ferdig med Resident Evil 2, begynte grunnarbeidet på et Playstation 2 spill i Resident Evil-serien, under ledelsen av Hideki Kamiya, med navnet "Team Little Devil". Capcom fortsatte å produsere og gi ut andre titler i serien, både internt (Resident Evil 3: Nemesis var egentlig ment å være en sidehistorie, men ble i det offentlige markedet omgjort til ordentlig oppfølger) og eksternt (Resident Evil Code: Veronica ble utviklet av Nextech Corporation under Capcom Studio 4's overvåkning). Tidlige research og utviklingsstadier inkluderte en reise til Spania for å studere gamle slott som en grunnleggende del av spillets områder og miljø. Men, i sin prototype status, viste det seg å bli en radikal bortvending fra Resident Evils´ grunnlag og survival horror sjangeren. Istedet for å legge ned prosjektet helt ble premissene forandret, og Devil May Cry ble skapt. Selv om spillet er veldig annerledes i forhold til sin opprinnelige inspirasjon, er fremdeles den originale historien synlig; fra bossfigurene og tendenser mot groteske fiender, til "Du er død" spillet på skjermen, og alle de voldelige og dødelige triksene noen av monstrene kan utføre.

Historie[rediger | rediger kilde]

Historien foregår rundt protagonisten Dante og hans enmannsforretning Devil May Cry, der han jobber som en demonjeger. Han driver forretningen i håp om å finne og drepe demonene som drepte hans mor, selv om han selv er halvt demon. Dante har også en tvillingbror ved navn Vergil, som spilleren får lite kjennskap til iløpet av dette første spillet i serien. Folk kommer til Devil May Cry, hvor de betaler Dante for å få sine problemer med demoner ordnet.

Etter mer enn en ordentlig introduksjon kommer en kvinne ved navn Trish, som er en kopi av dantes mor laget av Mundus, overtaler hun Dante til å hjelpe henne med å slå Mundus, keiseren av Underverdenen, som er den ledende antagonisten i spillet. Duoen drar avgårde til Mallet Island, hvor Mundus' oppstandelse er i ferd med å skje, men Dante og Trish blir separert på øya. Dante finner imidlertid broren sin, Vergil, som ble tvunget til å bli en demon da han prøvde å beseire Mundus alene i demonverdenen.

Historien er tatt fra middelalderdikteren Dante Alighieris epos Den guddommelige komedie i spillets områder (som i grove trekk ligner og representerer «inferno», «purgatorio» og «paradiso»), likeledes i noen av figurenes navn; likevel er det kun en ytre, estetisk sammenligning, og spillet henter også inspirasjon fra fra en lang rekke kilder.

Figurer[rediger | rediger kilde]

  • Dante – Dante er sønnen til demonen Sparda og mennesket Eva. Dette gir han spesielle egenskaper som enorm styrke, økt hurtighet og fart. Dantes våpen heter rebelllion, det ble smidd av hans far sparda, at dante arvet sverdet kan være noe av grunnen til brorens sjalusi. Dante er en aktiv og pratsom person som ikke er redd for uttrykke seg. .
  • Vergil – Dante var ikke den eneste sønnen til Sparda. Den andre var tvilling broren Vergil. Mens Dante jobbet for menneskeheten var Vergil sammen med demonene. Selv om Vergil ikke er ond er han korrupert av å bli mektigere. Selv om Dante og Vergil hater hverandre liker de hverandre innerst inne. I Devil May Cry blir Vergil til en person kalt Nelo Angelo som Dante må bekjempe. Vergil bruker en lang katana som bærer navnet Yamato. Vergil og Dante er nesten helt like, bortsett fra frakk og hår. Vergils personlighet er det helt motsatte av Dantes, han har en avslappet holdning og snakker sjeldent, noe som gjør han veldig mystisk.
  • Trish – Trish er en mystisk person som inviterer Dante til Mallet Island hvor Mundus vil gjenoppstå. Etter å ha slått Mundus blir Trish hos Dante.
  • Mundus – Mundus ble beseiret av Sparda 2000 år siden og gjenoppstår på Mallet Island.

Vanskelighetsgrader[rediger | rediger kilde]

Spillet har fire vanskelighetsgrader:

Easy Automatic[rediger | rediger kilde]

Easy Automatic mode kan åpnes ved å bli drept tre ganger iløpet av de to første oppdragene. I Easy Automatic mode er ikke kampene vanskelige. Mens du slåss, kan du utøve spesielle triks, sånn som High Time eller Stinger automatisk. En del fiender dukker ikke opp i Easy Automatic mode, siden de ikke kan bli drept ved bruk av sverdet eller ved å skyte vilt. Noen fiender i Normal mode (sånn som Shadow Cats) dukker opp i Secret Mission, men ikke i normale oppdrag. Spilleren kan bare spille Easy Automatic mode etter å ha spilt ferdig i Easy Automatic mode, og kan ikke overføre items eller skills til vanskeligere vanskelighetsgrader.

Normal[rediger | rediger kilde]

Spillere må begynne spillet i Normal mode, som er balansert nok til at det vil gi spilleren en god utfordring. Etter å ha fullført spillet i Normal mode, åpnes Hard mode.

Hard[rediger | rediger kilde]

Spilleren begynner automatisk i Hard mode etter å ha spilt ferdig spillet i Normal mode. Fiender og bosser er vanskeligere, og de påfører mer skade. Flere vanskeligere fiender dukker opp oftere og i større antall. Ting som kan kjøpes øker dramatisk i pris, noe som oppmuntrer spilleren til ikke å bruke det. Dante får også mindre vitalitet når han er i Devil Trigger status. Fullført Hard mode åpner for å velge vanskelighetsgrad, Legendary Dark Knight kostymet, og Dante Must Die! mode.

Dante Must Die![rediger | rediger kilde]

"Dante Must Die!" mode (også kjent som "DMD!") er spillets vanskeligste vanskelighetsgrad. Fiender får mer vitalitet er normalt, bossene får tre ganger så mye vitalitet i henhold til Normal mode, og begge deler påfører ekstremt mye skade. Fiender vil nå også aktivere en egen Devil Trigger etter 10-15 sekunder etter å ha dukket opp / våknet, hvorav effektene er forskjellig for hver fiende. Enkelte rom har en "Do or Die!" timer. Dante kan da ikke forlate rommet før alle fiendene er eliminert. Skulle rommet ikke være fri for fiendene inne tiden er er omme, vil alle fiende aktivere Devil Trigger samtidig. Ting som kan kjøpes er ekstremt dyre, noe som tvinger spilleren til å fokusere mer på å lære å unngå fiendenes angrep. Dante kan heller ikke få mer vitalitet av å gå inn i Devil Trigger status. Fullført Dante Must Die! mode åpner "Super Dante" kostymet, som gir evig Devil Trigger.


Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Anmeldelser fra spillnettsider roste typisk spillet for Devil May Crys gameplayinnovasjoner, action, grafikk, kamerakontroll og stedsmiljø. Spillet har også fått positive anmeldelser fra magasiner for liknende grunner. Game Informer summerte deres anmeldelse ved å si at spillet "får Resident Evil til å se ut som en treg zombie". Den gjennomsnittelige anmeldelsesscoren hos Game Rankings, basert på innlegg fra 72 publikasjoner, var på 92.2 prosent av 100.

Spillet var også gjenstand for kritikk. Next Generation Magazine mislikte vanskelighetsgraden, og lurte på om det var vanskelig i et forsøk på å forlenge spilletiden. Electric Playground påpekte det uvanlige kontrollsystemet og manglende konfigurasjonsvalg. GameSpy påpekte kameraets oppførsel, lærekurven for kontrollene, og at grafikken til tider kom til kort. GameSpot kritiserte spillets konklusjon for sin dramatiske forandring i gameplay til shooter-liknende stil ved historiens klimaks, samt manglende nivå i vanskeligsgrad. Gamecritics mente at historien var for kort og at figurene var underutviklede.


Se også[rediger | rediger kilde]