Det suser i sivet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det Suser i Sivet
The Wind in the willows
Det Suser i Sivet
Forfatter/e Kenneth Grahame
Originalutgave 1908
Norsk utgave 1949
Forlag Storbritannia Methuen
Oversetter Zinken Hopp mfl

Det suser i sivet (engelsk The Wind in the Willows) er en engelsk barnebok fra 1908, skrevet av Kenneth Grahame (1859–1932).

Boken forteller om en gruppe antropomorfe dyr med menneskelige egenskaper som bor i et idyllisk landskap ved elvebredden. Hovedfigurene er den forsiktige muldvarpen Mold Varp (på engelsk Mole/Moly), den modige vånden Vann Rotte (Rat), den nyrike og selvopptatte padden herr Padda (Toad) og den myndige grevlingen herr Grevling (Badger). I den ene av to handlingstråder skildres en «meditativ ro med naturlyriske stemninger»[1], preget av forestillinger om det gode livet for den øvre middelklasse i forfatterens samtid. Den andre handlingstråden skildrer dramatiske hendelser som oppstår som følge av Paddas innfall og diller, blant annet uforsvarlig bilkjøring.

Historien er filmet flere ganger, både av Disney (1949), som tv-serie (1984–87) og som realfilm i 1996 med Monty Python-medlemmer i rollene.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Boken har sin bakgrunn i fortellinger som Grahame fortalte til sin eneste sønn, Alastair (1900–20).[1] Det begynte opprinnelig som godnatteventyr for Alastair, og ble ytterligere utviklet gjennom brev fra faren når de var fra hverandre.[2][3] Disse brevene la vekt på Paddas del av historien. Den bestemte, stae vesen Grahame så i sønnen Alastair (i familien kalt «Mouse») brukte han som inspirasjon til den brautende Padda.

I 1907 ble novellen «Bertie's Escapade» trykt i barnebladet Merry Thought[4]; her antydes flere tema i den kommende boka. Boka var ferdig i desember 1907, men fant først ingen forlegger. Methuen lot seg omsider overtale til å utgi den. Boka fikk raskt drahjelp av at den amerikanske presidenten Theodore Roosevelt uttalte seg rosende om den; han skrev i 1909 et brev til Grahame at han hadde «read it and reread it, and have come to accept the characters as old friends.»[5]

Litteraturhistorikere ser det som et uavklart spørsmål hvorvidt boka er en barnebok, eller en bok for voksne om dyr.[6][7]

Tematisk kan boka oppfattes som en «beskrivelse av den ikke helt smertefrie overgangen fra viktoriatidens landlige idyll til den edwardianske epokens sans for teknologiske nyvinninger».[1] Flokken av opprørske røyskatter fra den ville skogen som okkuperer Paddeborg (Toad Hall), kan sees som representanter for en framvoksende arbeiderklasse og gryende klassekamp.[5]

Innhold[rediger | rediger kilde]

«The Piper at the Gates of Dawn» er et av mer stillestående kapitlene i boka, slike som skildrer naturreligiøse stemninger. Rotte og Mold Varp leter etter Oters sønn, og møter naturguden Pan på ei øy i elva. Kapitlet tas gjerne ut av forkortede utgaver, i og med at det er lite integrert i handlingen.[8]

Boka beskrives som en sammensmeltning av to eller tre separate lag med historier. Peter Hunt peker på tre lag: først Muldvarpens historie; han flytter fra en hvitsnipp-proletært liv i forstaden til å bli inkludert i gruppen av landlig beboende frie gentlemen av øvre middelklasse. Deretter er det den farseaktige historien om den barnslige, nyrike Paddas eventyr og fadeser. Mellom disse to fortellingene er det lagt inn noen langsommere kaptiler med nyhedenske, prerafaelittiske utflukter: «The Piper at the Gates of Dawn», «Dulce Domum» og «Wayfarers All».[6]

Andre peker på en todeling mellom meditative og spenningsdrevne kapitler[9]: boka «er kjent for sitt regelmessige tempobytte. I tillegg til at tematikken veksler mellom drømmen om å reise og bofasthetens idyll, er flesteparten av kapitlene annen hver handlingstette, annenhver reflekterende og beskrivende.»[10]; og «the reader discovers two tales, interwoven. There are, famously, the adventures of Mole, Ratty, Badger and Toad with the canary-coloured caravan, the succession of motor cars, and the climactic battle for Toad Hall. At the same time, there are Grahame's lyrical explorations of home life, river life and childhood itself. In most theatrical adaptations of Grahame's book, these lyrical elements are ruthlessly subordinated to the demands of the plot.»[5]

Historien begynner en vår, og går gjennom en sommer, en vinter og neste sommer. Det åpner med at Mold Varp blir kjent med Rotta, og introduseres til livet på elva.[11] Senere blir Mold Varp introdusert til Padda og møter etterhvert også Grevling. Padda følger stadig nye interesser: først skaffer han seg en sigøynervogn, trukket av en hest. Deretter går han over til automobiler. Vennene forsøker å overtale Padda til å oppgi interessen for biler, og går så langt som til å sperre ham inne på Paddeborg. Padda rømmer, stjeler en bil, og blir dømt til 20 år i fengsel. Padda rømmer fra fengselet med hjelp fra fangevokterens datter, og etter en serie dramatiske episoder kommer han hjem til Paddeborg. Her må vennene slåss mot en gruppe røyskatter som har okkupert stedet. De lykkes, og avslutter med en fest.

De fire hovedpersonene har ulike roller. Moldvarp er et forsiktig og uerfarent barn; Rotta er en trygg, lojal og selvsikker storebror-figur, Padda er et bortskjemt og selvopptatt barn, mens Grevling, med sin distanserte verdighet, er en typisk voksen-rolle.[11] Bokas appell til barn kan forklares med fascinasjon for Paddas rolle som rastløst og opprørsk barn, eller som trickster; eller også med vekslingen mellom trusler og trygghet.[6]

Flere har pekt på at Paddas eventyr kan oppfattes som en parodie på Odysseen, noe som understrekes av at det siste kapitlet i boka heter «The Return of Ulysses».[12][13]

Etterliv[rediger | rediger kilde]

Boka ble først utgitt uten illustrasjoner, men har kommet i en mengde versjoner siden. Over 90 illustratører har arbeidet med boken[14][15], blant andre Paul Bransom (1913), E.H. Shepard (1931), Arthur Rackham (1940), Tasha Tudor (1966), Michael Hague (1980), Val Biro (1983), John Burningham (1983), Michael Avery (2005), Scott McKowen (2005) og Robert Ingpen (2007).

Stykket settes også regelmessig opp som teaterstykke og musikkteater. Den første dramatiseringen var A.A. Milnes Toad of Toad hall (1929).[9]

Den britiske forfatteren Jan Needle har i romanen Wild wood (1981) nyskrevet Det suser i sivet fra et arbeiderklasseperspektiv.[16]

Boka har blitt filmet flere ganger[17]; som animasjonsfilm, realfilm og som TV-serie; det har også gitt opphav til dataspill og dannet grunnlag for leketøy. Walt Disney lagde en tegnefilm av boka som den ene av to deler i The Adventures of Ichabod and Mr Toad. Den engelske TV-serien Det suser i sivet var en dukkefilm på 52 episoder som ble produsert for Thames Television og første gang sendt 1984-1987.

Boken er oversatt til norsk to ganger; først av Zinken Hopp i 1949,[18] deretter av Bjørn Herrman i 2012.[19] Herrman fikk Bastianprisen for sin oversettelse.

Franskmannen Michel Plessix laget i 1996 en tegneserieversjon av boken.[20]

Et kapittel i boken, «The Piper at the Gates of Dawn», ga navn til rockegruppa Pink Floyds første album fra 1967.

I 2003 ble The Wind in the Willows ført opp på 16. plass i BBCs publikumsavstemning The Big Read, om «de mest elskede romaner».[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Bjørn Herrman. «Kenneth Grahame og The Windows in the Willows», Oversetterbloggen, 10. deember 2013
  2. ^ Biography; kennethgrahamesociety.net
  3. ^ Barbara Davies. «The tragedy of Mr Toad: Wind in the Willows author's own son inspired obnoxious Toady»; Daily Mail, 27. sept 2008
  4. ^ Peter Hunt, Grahame, Kenneth (1859–1932), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; online edition, May 2011; lest 21. mars 2015
  5. ^ a b c Robert McCrum (9. juni 2013). «The 100 best novels: No 38 – The Wind in the Willows by Kenneth Grahame (1908)». The Guardian. Besøkt 22. mars 2015. .
  6. ^ a b c Peter Hunt. An Introduction to Children’s Literature. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6
  7. ^ Julia Briggs. «Transitions (1890–1914)». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3. Sitat: «Indeed, had the main characters been given human names instead of being called 'the Rat', 'the Mole', and 'the Toad', the book would have looked considerable more like such classic as Three Men in a Boat (1889), and less like a book for children. Toad himself, of course, provides the obvious link with the world of childhhod, with his sudden, short-lived enthusiasms.»
  8. ^ Det suser i sivet; omnipax.no
  9. ^ a b Christopher Robin Milne skriver i sine memorarer The Enchanted Places (1974) at «This book is, in a way, two separate books put into one. There are, on the one hand, those chapters concerned with the adventures of Toad; and on the other hand there are those chapters that explore human emotions—the emotions of fear, nostalgia, awe, wanderlust. My mother was drawn to the second group, of which "The Piper at the Gates of Dawn" was her favourite, read to me again and again with always, towards the end, the catch in the voice and the long pause to find her handkerchief and blow her nose. My father, on his side, was so captivated by the first group that he turned these chapters into the children's play, Toad of Toad Hall. In this play one emotion only is allowed to creep in: nostalgia.»
  10. ^ Ingela Johanne Stenvik Nøding. Ro og rastløshet, en analyse av Kenneth Grahames The wind in the willows. Masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2009 (pdf)
  11. ^ a b The Wind in the Willows; Teacher Notes; Penguin Readers. [handlingsreferat]
  12. ^ Geraldine D. Poss. «An Epic in Arcadia, The Pastoral World of The Wind in the Willows». I: Children's Literature; nr 4, 1975
  13. ^ Mary DeForest «Wind in the Willows: A Tale for Two Readers»; Classical and Modern Literature; nr 10, 1989
  14. ^ Illustrators; kennethgrahamesociety.net
  15. ^ Carolyn Hares-Stryker. The Illustrators of The Wind in the Willows, 1908-2008. McFarland Press, 2009. ISBN 978-0-7864-3948-5.
    Boka anmeldt hos IRSCL og i Myhlore
  16. ^ Wild wood; janneedle.com. Sitat: « Much as I had always loved Toad, it occurred to me one Sunday afternoon that if you looked at him through jaundiced left-wing eyes (God forbid!) he might turn out somewhat less lovable. I did, and he did too. A fat and jolly plutocrat, more money than sense, with friends who lived lives of idleness and eternal pleasure. From there, it was a small step to redreaming the villains of the Wild Wood as sturdy, starving heroes of the rural proletariat.»
  17. ^ (en) Kenneth Grahame i Internet Movie Database
  18. ^ bokhylla.no: Det suser i sivet, illustrert av Ernest H. Shepard, oversatt til norsk av Zinken Hopp, tredje utgave 1994
  19. ^ Det suser i sivet. Illustrert av David Roberts; oversatt av Bjørn Alex Herrman. Omnipax, 2012. ISBN 978-82-530-3523-9
  20. ^ Illustrators - Michael Plessix; kennethgrahamesociety.net
  21. ^ «The Big Read Top 200». BBC. april 2003. Besøkt 22. mars 2015. .

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: The Wind in the Willows – originaltekst
Commons Commons: Category:The Wind in the Willows – bilder, video eller lyd