Three Men in a Boat
Three Men in a Boat | |||
---|---|---|---|
Forfatter(e) | Jerome K. Jerome | ||
Språk | Engelsk | ||
Tilblivelse | 1889 | ||
Sjanger | Komedie | ||
Utgitt | 1889 | ||
Forlag | J. W. Arrowsmith | ||
OCLC | 213830865 | ||
Three Men in a Boat (To Say Nothing of the Dog) utgitt i 1889 er den mest kjente romanen av den engelske forfatteren Jerome K. Jerome. Den handler om en båtferie på Themsen mellom Kingston upon Thames og Oxford.
Boken var tenkt som en reiseguide med litt lokalhistoriske punkter underveis, men humoren tok etterhvert over, til de mere seriøse avsnittene nærmest blir en bisak.
De tre mennene var forfatteren selv og to av hans venner, mens hunden var et innfall, «med mye av forfatteren i seg» ifølge ham selv.
Etterfølgeren Three Men on the Bummel om en sykkeltur i Europa var ikke så suksessrik.
Themsenturen er blitt gjenskapt flere ganger. De mest nevneverdige i dag er den fra 1975 med Tim Curry, Michael Palin, og Stephen Moore; i 1993 av dikteren Kim Taplin med to venninner med reiseboken Three Women in a Boat (ISBN 1-874687-13-7) og i 2005 av komikerne Griff Rhys Jones, Dara O'Briain og Rory McGrath, og en meget nervøs hund ved navn Loli, for BBC.
Minneverdige sitater og scener
[rediger | rediger kilde]Minneverdige sitater
[rediger | rediger kilde]- Åpningsordene: «Det var fire av oss».
- «Jeg liker arbeide. Det fascinerer meg. Jeg kan sitte og se på det i timevis.»
- «George går for å sove i en bank fra ti til fire hver dag unntatt lørdager. Da vekker de ham og setter ham på utsiden klokken to.»
- «Når de henger George, kommer Harris til å bli den verste bagasjepakkeren i verden.»
Minneverdige scener
[rediger | rediger kilde]- Jerome i British Museum – Kapittel 1
- Å sette opp telt i regnvær – Kapittel 2
- «Uncle Podger» henger opp et bilde – Kapittel 3
- Smelly cheese (ostelukt) – Kapittel 4
- George og Harris pakker – Kapittel 4
- Sett i sammenheng med værspådommer – Kapittel 5
- Harris i Hampton Court-labyrinten – Kapittel 6
- Jerome unngår en vokter ved en grav – Kapittel 7
- Harris synger en morsom sang – Kapittel 8
- Wallingford-låsmysteriet – Kapittel 9
- Georges far og hans venn på puben «Pig and Whistle» – Kapittel 10
- «Normal» foxterrier-oppførsel – Kapittel 13
- Rottelapskaus? – Kapittel 14
- En fiskete historie – Kapittel 17
Sammendrag
[rediger | rediger kilde]Fire personer blir introdusert: Jerome, George, Harris og foxterrieren Montmorency. Med unntak av hunden føler de seg hypokondriske og overarbeidet. De må ha full forandring, og beslutter at en båttur må gjøre susen.
Bagasje og sovearrangementer er første trinn. George kommer med den snusfornuftige replikken at «her gjelder det ikke å tenke på hva vi må ha med, men hva vi kan unnvære», mens de planlegger pakkingen. De diskuterer mat og klarer merkelig nok å bli ferdige med pakkinge, og sovner.
De våkner sent neste morgen, og Jerome og Harris får bagasjen med seg til båten og starter turen, inntil Harris oppdager at noe (smått) er galt og får et anfall. Så spiser de lunch ved bredden og får beskjed om at de er på privat grunn. Så plukker de opp George, som har kjøpt seg en banjo. Han får sin innføring i sjømannsarbeidsliv med å få løs knutene på fortøyningen. De beslutter å sove ombord om natten.
De klarer etter en del forviklinger å få opp seilduksoverbygget over båten, og får seg en utsatt aftens, noe som hever humøret for resten av natten. Til og med bikkja oppfører seg pent. George våkner tidlig. Jerome tar seg et kaldt bad og klarer å miste skjorta til George i vannet. Harris prøver seg som kokk.
Lunsj uten sennep nedenfor en liten øy. De får ikke opp hermetikkboksen med ananas, så de ror til Marlow og provianterer. Montmorency klarer nesten å havne i kamp med en stor katt. Lunsjen blir ikke tilbragt i Marlow, og Harris forsvinner mens han skjærer opp en pai. Middagen skal bli lapskaus, laget av George. Mens tevannskjelen koker, begynner bikkja å slåss med den – og taper. Jerome og George går tur på landsbygda og går seg nesten vill.
Dagen etter bestemmer de hvem skal gjøre hva. Harris og George pålegger Jerome ekstraarbeide. George finner et dødt legeme i vannet. De får klær vasket i Streatley. George ødelegger en diger ørret av gips. Turen fortsetter til Oxford.
De blir to dager der og Montmorency blir sitt gamle jeg igjen og havner i 25 bikkjeslagsmål. George kasserer inn veddemål, og de gir opp båtturen etter at været har blitt drastisk verre, bare to dager tidligere enn opprinnelig planlagt.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Boka Tre i Norge ved to av dem av J. A. Lees og W. J. Clutterbuck.