Muldvarpfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Muldvarper)
Hopp til: navigasjon, søk
Muldvarpfamilien
Europeisk muldvarp, Talpa europaea
Europeisk muldvarp, Talpa europaea
Vitenskapelig(e)
navn
:
Talpidae
Fischer von Waldheim, 1817
Soricomorpha,
Desmaninae,
Myaladae,
Myogalidae,
Myogalina,
Scalopidae,
Talpinorum
Norsk(e) navn: Muldvarpfamilien,
muldvarper,
moldvarper
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Insektetere
Antall arter: 41[1]
Habitat: terrestrisk, fossorial, semi-akvatisk
Utbredelse: Nord-Amerika, Eurasia
Delgrupper:
  • Talpinae
  • Desmaniniae
  • Uropsilinae

Muldvarpfamilien (Talpidae), også kalt muldvarper og moldvarper, er en familie av ekte fossoriale insektetere. Familien omfatter arter som muldvarper, stjernemuldvarper, moskusmus og desmanrotter, men ingen arter er representert i Norge. Europeisk muldvarp (Talpa europaea) finnes imidlertid i Danmark og det sørlige Sverige.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Muldvarper har en langstrakt og sylindrisk kropp, lang og spiss snute med svært følsomme værhår, små eller nærmest fraværende ører, korte, men kraftfulle ben og myk eller semi-myk pels. Fargen er som oftest svart eller mørk brun. Fossoriale arter har kort hale og artene er ofte sparsomt behåret. Behåringen er dessuten svært følsom og hjelper dyra med orienteringen. Hos semi-fossoriale (moskusmus) og semi-akvatiske (desmanrotter) er halen lengre, og hos sistnevnte gjerne også flattrykt.[2]

Muldvarper har fossoriale preferanser og adapsjon for graving, inkludert kraftige klør på framlabbene. Artene måler 3-22 cm og veier omkring 9–170 g, men størrelsen varierer med arten. Øynene er små og synet lite utviklet. Noen arter er blinde og hørselen ofte sterkt redusert, noe artene har kompensert med usedvanlig god følsomhet og svært god luktesans.[2]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Artene lever hovedsakelig av virvelløse dyr, særlig meitemark. De graver ut omfattende tunnelsystemer i bakken og lever i stor grad av dyr som faller inn i disse tunnelene, som virker som naturlige feller.

Det er kjent at europeisk muldvarp (Talpa europaea) har evnen til å paralysere byttedyr med bittet sitt, så de kan lagres levende og etes senere. Bittet er nemlig mildt giftig, men ufarlig for mennesker og andre større dyr. Paralysen forårsakes trolig av BLTX-toksinet, som også finnes hos noen spissmusarter og furespissmus. Det er mistanke om at flere arter av muldvarper kan ha lignende egenskaper, men dette er fortsatt ikke avklart.[3] Europeisk muldvarp inngår imidlertid i en fåtallig, men meget eksklusiv og primitiv ikke-systematisk gruppe med toksiske pattedyr.

Økonomisk betydning[rediger | rediger kilde]

Muldvarper blir gjerne betraktet som skadedyr i jordbruksområder. På dyrket mark etterlater de seg store hauger av oppgravd jord ved tunnelåpningene, og disse skaper blant annet problemer for innhøstingsmaskiner som blander jorda med avlingen. På den annen side fører gravevirksomheten til omrøring og ventilering av jorda.

Den fløyelsaktige pelsen har tidligere blitt utnyttet til ulike formål, men produkter kalt "moleskin" på engelsk er i dag laget av bomull. Særlig ettertraktet har pelsen til desmanrotter vært. Hårene brukes blant annet til binding av fiskefluer.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Gruppen forekommer bare i Holarktis, med flest arter i Øst-Asia og det østlige Nord-Amerika.

Slektstre[rediger | rediger kilde]

Ordenen av insektetere inkluderer fem familier, inkludert Nesophontidae () som er uavklart med hensyn til slektsforholdet til de andre familiene.[4] En studie fra 2002 bekrefter at spissmus og piggsvin er søstergrupper.[5] Slektstreet under inkluderer de fire eksisterende familiene og følger Roca et al., 2004.[6] Brandt et al. (2016) bekrefter gjennom sin forskning med mitogenom at Solenodontidae har en basal posisjon i treet.[7]

   Eulipotyphla   

Solenodontidae (furespissmusfamilien)




Talpidae (muldvarpfamilien)




Soricidae (spissmusfamilien)



Erinaceidae (piggsvinfamilien)






Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Pyreneerdesman

Inndelingen under følger Wilson & Reeder (2005).[8] De 17 slektene i muldvarpfamilien fordeles i tre underfamilier, hvorav to fordeles videre i henholdsvis to og fem tribus. Ifølge Valomy et al. (2015) består familien av 41 arter.[1]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b M. Valomy, L. D. Hayes, C. Schradin (2015). Social organization in Eulipotyphla: evidence for a social shrew. Biol. lett. 11: 20150825. doi:10.1098/rsbl.2015.0825
  2. ^ a b McDonald, David W. (red.) (2009). Moles and Desmanes. The Encyclopedia of Mammals. Oxford University Press. pp. 438-441. ISBN 978-0-19-956799-7.
  3. ^ Mukherjee, Sarah (2008-01-25). Searching for nature's tunnellers. BBC News. Besøkt 2016-07-18.
  4. ^ Whidden, H. P.; Asher, R. J. (2001). The origin of the Greater Antillean insectivorans. In Woods, C. A.; Sergile, F. E. Biogeography of the West Indies: Patterns and Perspectives. Boca Raton, London, New York, and Washington, D.C.: CRC Press. pp. 237–252. ISBN 0-8493-2001-1.
  5. ^ Douady CJ, Chatelier PI, Madsen O, de Jong WW, Catzeflis F, Springer MS, Stanhope MJ. 2002 Molecular phylogenetic evidence confirming the Eulipotyphla concept and in support of hedgehogs as the sistergroup to shrews. Mol. Phylogenet. Evol. 25, 200–209. (doi:10.1016/S1055-7903(02)00232-4)
  6. ^ Roca, A. L.; Bar-Gal, G. K.; Eizirik, E.; Helgen, K. M.; Maria, R.; Springer, M. S.; O'Brien, S. J.; Murphy, W. J. (2004-06-10). Mesozoic origin for West Indian insectivores. Nature 429 (6992): 649–651. doi:10.1038/nature02597. PMID 15190349.
  7. ^ Brandt AL, Grigorev K, Afanador-Hernández YM, Paulino LA, Murphy WJ, Núñez A, Komissarov A, Brandt JR, Dobrynin P, Hernández-Martich JD, María R, O'Brien SJ, Rodríguez LE, Martínez-Cruzado JC, Oleksyk TK, Roca AL (20 Apr 2016). Mitogenomic sequences support a north–south subspecies subdivision within Solenodon paradoxus. Mitochondrial DNA A DNA MappSeq Anal. PMID 27159724. DOI:10.3109/24701394.2016.1167891.
  8. ^ Don E. Wilson & DeeAnn M. Reeder (editors). 2005. Mammal Species of the World. A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed), Johns Hopkins University Press, 2,142 pp. www.press.jhu.edu

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]