Det første Wedel-ministeriet
Det første Wedel-ministeriet er en vanlig betegnelse på den norske regjeringa i perioden 1814–1836. Det har sitt navn etter et av de sentrale regjeringsmedlemmene, grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg. Det var den første regjeringa i unionen med Sverige.
Fram til parlamentarismen blei innført i 1884, var det kongen som på egen hånd utnevnte statsrådene. Disse stillingene var da lite politiske – og mer å regne som avansementsmuligheter for embetsmenn. Det var derfor ingen faste regjeringsskifter slik vi har i dag, men derimot hyppige skifter av departementssjefer. Dette blei forsterka av ordninga med ei statsrådsavdeling i Stockholm. Denne bestod av en statsminister og to statsråder. Disse to skulle skiftes ut årlig, og det blei dermed ofte flyttinger mellom Christiania og Stockholm og mellom departementene.
Ettersom både kongen og statsministeren stort sett var plassert i Stockholm, var det visekongen eller stattholderen som leda statsrådet i Christiania. Om ingen av disse posisjonene var besatt (eller vedkommende var fraværende), var det eldste statsråd som var regjeringas formann. Denne hadde den uoffisielle tittelen førstestatsråd.
19. september 1836 blei grev Wedel Jarlsberg utnevnt til stattholder, og dette regnes i kilde 2 (se nedafor) som overgangen mellom det første og det andre Wedel-ministeriet. Kilde 1 avslutter det første Wedel-ministeriet ved Wedels avgang som statsråd i 1822. Her betegnes så perioden 1822–36 som Collett/Løvenskiold-ministeriet.
Departementsinndeling
[rediger | rediger kilde]Fra 30. november 1814 bestod statsrådet av statsministeren og åtte statsråder, hvorav statsministeren og to statsråder fulgte kongen, og dermed stort sett befant seg i Stockholm. De øvrige seks ledet hvert sitt departement:
- 1. departement: Kirke- og undervisningssaker, kulturpleie, fattigomsorg og «milde stiftelser»
- 2. departement: Justissaker
- 3. departement: Politisaker, fengsels-, skyss-, vei-, post- og medisinalvesenet
- 4. departement: Innenrikssaker, kameralvesenet, land- og bergvesenet, skoger, fiskerier, kanaler, havner og distriktenes økonomiske saker
- 5. departement: Finans-, handels- og tollsaker
- 6. departement: Krigsadministrasjonen, festninger og anlegg, fyr-, los- og signalvesenet
(Dette var en annen inndeling enn under Christian Frederiks styre tidligere i 1814.)
31. mars 1815 blei det oppretta et eget departement for marinesaker. Det overtok også fyr-, los- og signalvesenet. 6. departement blei etter dette gjerne kalt Armédepartementet.
Fra 1. januar 1819 blei departementsantallet redusert til fem, og en gikk over til offisielle navn som svarte til saksfeltet:
- Departementet for kirke- og undervisningsvesenet (inkludert medisinalvesenet)
- Departementet for justis- og politivesenet
- Departementet for finans-, handels- og tollvesenet (overtok det meste av gamle 4. departements saker)
- Departementet for landmilitæretaten
- Departementet for sjømilitæretaten (overtok også havne- og kanalvesenet, samt karantenevesenet)
I mars 1822 blei Revisjonsdepartementet oppretta. For øvrig skjedde det ikke endringer under det første Wedel-minesteriet.
Medlemmer av det første Wedel-ministeriet
[rediger | rediger kilde]Visekonger og stattholdere
[rediger | rediger kilde]Embetet som visekonge var bare besatt i korte tidsrom i denne perioden:
- kronprins Carl Johan; 9.–17. november 1814 og 10. juni – 16. juli 1816
- kronprins Oscar Joseph Franz; 11. april – 1. november 1824 og 17. juni – 3. september 1833
For øvrig var følgende stattholdere i perioden (unntatt når det var visekonge i landet):
- Hans Henrik von Essen; 11. november 1814 – 2. august 1816
- Carl Carlsson Mörner; 20. august 1816 – 10. august 1818
- Johan August Sandels; 18. oktober 1818 – 26. november 1827
- Baltzar Bogislaus von Platen; 26. november 1827 – 6. desember 1829
Resten av perioden stod embetet ubesatt.
Statsministre og statsråder
[rediger | rediger kilde]I nedstående tabell benyttes departementsbetegnelser med navn (ikke nummer) for heile perioden. Med «Stockholm» menes statsråd ved statsrådsavdelinga i Stockholm. (+) indikerer at vedkommende leda to departement. «Neste» betyr at vedkommende fortsatte i samme posisjon i det andre Wedel-ministeriet.
| Navn | Departement | Fra | Til | Merknad |
|---|---|---|---|---|
| Statsministre i Stockholm | ||||
| Peder Anker | statsminister | 18.11.1814 | 01.07.1822 | Avskjed denne dato |
| Matthias Otto Leth Sommerhielm | statsminister | 01.07.1822 | 15.11.1827 | Permittert fra juni 1827 til sin død i november |
| Severin Løvenskiold | statsminister | 10.07.1828 | neste | |
| Statsråder | ||||
| Marcus Gjøe Rosenkrantz | førstestatsråd uten portefølje | 11.11.1814 | 31.01.1815 | Avskjed denne dato |
| Matthias Otto Leth Sommerhielm | Justisdepartementet | 11.11.1814 | juni 1815 | Førstestatsråd fra 31.01.1815 til han blei statsminister |
| Stockholm | juni 1815 | sep 1816 | ||
| Justisdepartementet | sep 1816 | mai 1817 | ||
| Stockholm | mai 1817 | aug 1818 | ||
| Armédepartementet | okt 1818 | mai 1819 | ||
| Stockholm | mai 1819 | mai 1820 | ||
| Marinedepartementet | sep 1820 | aug 1821 | ||
| Stockholm | aug 1821 | 01.07.1822 | Deretter statsminister | |
| Jonas Collett | Indredepartementet | 11.11.1814 | april 1816 | |
| Stockholm | april 1816 | mai 1817 | ||
| Indredepartementet | mai 1817 | 01.01.1819 | Nedlagt ved endringer i departementsstrukturen | |
| Finansdepartementet | okt 1818 | nov 1818 | (+) | |
| uten portefølje | 01.01.1819 | mai 1819 | ||
| Armédepartementet | mai 1819 | okt 1819 | ||
| Kirkedepartementet | okt 1819 | sep 1820 | ||
| Marinedepartementet | mai 1820 | sep 1820 | (+) | |
| Stockholm | sep 1820 | aug 1821 | ||
| uten portefølje | aug 1821 | 01.01.1822 | ||
| Finansdepartementet | 01.01.1822 | 10.11.1836 | Bestyrte departementet fram til 17.12.1836 (altså delvis i det andre Wedel-ministeriet) Førstestatsråd fra 01.07.1822 | |
| Niels Aall | uten portefølje | 11.11.1814 | 28.11.1814 | Avskjed denne dato |
| Carsten Tank Anker | 11.11.1814 | 05.05.1815 | Tiltrådte aldri på grunn av diplomatisk oppdrag i London | |
| Herman Wedel Jarlsberg | Finansdepartementet | 18.11.1814 | aug 1816 | Permittert august 1816 |
| Indredepartementet | april 1816 | aug 1816 | (+) | |
| Finansdepartementet | okt 1816 | okt 1818 | Permittert oktober 1818 | |
| Indredepartementet | okt 1816 | mai 1817 | (+) | |
| Finansdepartementet | nov 1818 | 01.01.1822 | Permittert 1. januar 1822; avskjed 03.10.1822 | |
| Diderik Hegermann | Krigsdepartementet | 18.11.1814 | 31.03.1815 | Departementet delt i Armédepartementet og Marinedepartementet |
| Armédepartementet | 31.03.1815 | 04.05.1816 | Avskjed denne dato | |
| Niels Treschow | Kirkedepartementet | 18.11.1814 | sep 1816 | Kilde 2 (se under) oppgir at Treschow blei utnevnt til statsråd 18.11, men til sjef for Kirkedept først 30.11 |
| Stockholm | sep 1816 | 27.10.1817 | ||
| Kirkedepartementet | nov 1817 | okt 1819 | ||
| Stockholm | okt 1819 | sep 1820 | ||
| Kirkedepartementet | sep 1820 | 09.07.1822 | Posisjon fra juli til desember framgår ikke av kildene | |
| Stockholm | des 1822 | apr 1823 | ||
| Kirkedepartementet | apr 1823 | 28.06.1825 | Avskjed denne dato | |
| Christian Adolph Diriks | Politidepartementet | 18.11.1814 | mai 1817 | |
| Justisdepartementet | juni 1815 | sep 1816 | (+) | |
| Justisdepartementet | mai 1817 | okt 1817 | ||
| Politidepartementet | 18.10.1817 | 28.01.1818 | ||
| Justisdepartementet | mars 1818 | 16.09.1825 | (+) | |
| Politidepartementet | 04.03.1818 | 01.01.1819 | Nedlagt ved innføring av ny departementsstruktur | |
| Kirkedepartementet | 16.09.1825 | 10.11.1836 | Avskjed denne dato | |
| Christian Krohg | Stockholm | feb 1815 | april 1816 | Utnevnt 18.11.1814, men tiltrådte seinere; permisjon fra april 1816 |
| Indredepartementet | aug 1816 | okt 1816 | ||
| Finansdepartementet | aug 1816 | okt 1816 | (+) | |
| Kirkedepartementet | sep 1816 | nov 1817 | (+) | |
| Politidepartementet | mai 1817 | 18.10.1817 | (+) | |
| Justisdepartementet | okt 1817 | mars 1818 | (+) | |
| Politidepartementet | 28.01.1818 | 04.03.1818 | (+) | |
| uten portefølje | mars 1818 | 10.10.1818 | Avskjed denne dato | |
| Peter Motzfeldt | Stockholm | 18.11.1814 | juni 1815 | Permittert |
| Armédepartementet | 04.05.1816 | okt 1818 | ||
| Stockholm | okt 1818 | okt 1819 | ||
| Armédepartementet | okt 1819 | 15.06.1822 | ||
| Revisjonsdepartementet | 23.03.1822 | 01.05.1824 | (+) Nyoppretta departement | |
| Stockholm | mai 1824 | mai 1825 | ||
| Revisjonsdepartementet | mai 1825 | sep 1828 | Posisjon fra september til november framgår ikke av kildene | |
| Stockholm | nov 1828 | 30.10.1829 | ||
| Revisjonsdepartementet | nov 1829 | juni 1831 | ||
| Stockholm | juni 1831 | aug 1832 | ||
| Revisjonsdepartementet | aug 1832 | sep 1834 | ||
| Stockholm | sep 1834 | sep 1835 | ||
| Revisjonsdepartementet | sep 1835 | neste | ||
| Severin Løvenskiold | 28.11.1814 | 1817 | Fungerte som sendemann til Danmark; avskjed 1817 | |
| statsminister, se over | ||||
| Thomas Fasting | Marinedepartementet | 31.05.1815 | nov 1817 | Nyoppretta departement |
| Stockholm | nov 1817 | des 1818 | ||
| Marinedepartementet | des 1818 | mai 1820 | ||
| Stockholm | mai 1820 | aug 1821 | ||
| Marinedepartementet | aug 1821 | aug 1824 | ||
| Revisjonsdepartementet | 01.05.1824 | 21.05.1824 | (+) | |
| Stockholm | aug 1824 | sep 1825 | ||
| Marinedepartementet | 16.09.1825 | sep 1826 | ||
| Stockholm | sep 1826 | okt 1827 | ||
| Marinedepartementet | okt 1827 | jan 1830 | ||
| Armédepartementet | des 1828 | jan 1830 | (+) | |
| Stockholm | jan 1830 | jan 1831 | ||
| Marinedepartementet | jan 1831 | juli 1833 | ||
| Armédepartementet | aug 1832 | juli 1833 | (+) | |
| Stockholm | juli 1833 | sep 1834 | ||
| Marinedepartementet | sep 1834 | mai 1836 | ||
| Stockholm | juni 1836 | neste | ||
| Jens Schow Fabricius | Marinedepartementet | nov 1817 | des 1818 | Konstituert; se ellers merknad under tabellen |
| Nicolai Johan Lohmann Krog | Stockholm | 23.08.1821 | 15.06.1822 | Konstituert |
| Armédepartementet | 15.06.1822 | okt 1825 | ||
| Stockholm | okt 1825 | sep 1826 | ||
| Armédepartementet | sep 1826 | des 1828 | ||
| Stockholm | des 1828 | jan 1830 | ||
| Armédepartementet | jan 1830 | aug 1832 | ||
| Marinedepartementet | jan 1830 | jan 1831 | (+) | |
| Revisjonsdepartementet | juni 1831 | jan 1832 | (+) | |
| Stockholm | aug 1832 | juli 1833 | ||
| Armédepartementet | juli 1833 | mai 1835 | ||
| Marinedepartementet | juli 1833 | sep 1834 | (+) | |
| Stockholm | mai 1835 | 28.04.1836 | ||
| Armédepartementet | mai 1836 | neste | ||
| Marinedepartementet | mai 1836 | 17.12.1836 | (+) | |
| Poul Christian Holst | Kirkedepartementet | 09.07.1822 | april 1823 | |
| Stockholm | april 1823 | aug 1824 | ||
| Marinedepartementet | aug 1824 | 16.09.1825 | ||
| Kirkedepartementet | 28.06.1825 | 16.09.1825 | (+) | |
| Justisdepartementet | 16.09.1825 | sep 1826 | ||
| Stockholm | sep 1826 | sep 1827 | ||
| Justisdepartementet | sep 1827 | aug 1832 | ||
| Stockholm | aug 1832 | aug 1833 | ||
| Justisdepartementet | aug 1833 | mai 1836 | ||
| Stockholm | juni 1836 | neste | ||
| Hans Hagerup Falbe | konstituert statsråd | 16.10.1822 | Kilde 1 oppgir konstitusjonsdatoen til 16. november | |
| Stockholm | des 1822 | mai 1824 | Utnevnt 19.07.1823 | |
| Revisjonsdepartementet | 21.05.1824 | mai 1825 | ||
| Stockholm | mai 1825 | sep 1826 | ||
| Marinedepartementet | sep 1826 | okt 1827 | ||
| Stockholm | okt 1827 | sep 1828 | ||
| Revisjonsdepartementet | sep 1828 | nov 1829 | ||
| Stockholm | nov 1829 | 17.10.1830 | Døde denne dato | |
| Paul Hansen Birch | Stockholm | juli 1822 | sept 1822 | Konstituert |
| Mathias Hagerup | Stockholm | juli 1822 | sept 1822 | Konstituert |
| Jørgen Herman Vogt | Armédepartementet | 16.09.1825 | sep 1826 | Tiltrådte som sjef i oktober 1825 |
| Justisdepartementet | sep 1826 | sep 1827 | ||
| Stockholm | sep 1827 | jan 1829 | Permittert; tilbake i tjeneste 10.11.1836 (det andre Wedel-ministeriet) | |
| Frederik Gottschalk Heltzen Due | Stockholm | sep 1828 | nov 1828 | Konstituert |
| Stockholm | 28.04.1836 | juni 1836 | Konstituert | |
| Valentin Christian Wilhelm Sibbern | Stockholm | 17.10.1830 | jan 1832 | Tiltrådte 08.11.1830 |
| Revisjonsdepartementet | jan 1832 | aug 1832 | ||
| Justisdepartementet | aug 1832 | aug 1833 | ||
| Stockholm | aug 1833 | sep 1834 | ||
| Revisjonsdepartementet | sep 1834 | sep 1835 | ||
| Armédepartementet | mai 1835 | mai 1836 | (+) | |
| Justisdepartementet | mai 1836 | neste |
Merknad: Fra november 1814 foredro Fabricius, som var sjef for sjøkrigskollegiet, marinesaker for statsrådet. Marinedepartementet blei oppretta først 31. mars 1815.
Statssekretærer
[rediger | rediger kilde]Statssekretær var embetstittelen for sekretæren for statsrådsavdelinga i Christiania. Ved avdelinga i Stockholm var det et tilsvarende embete som først hadde tittelen ekspedisjonssekretær, men fra 9. juli 1822 til 15. mars 1841 statssekretær. Videre fantes fra 1829 i Christiania et deltidsembete som «sekretær hos Den norske regjerings formann».
Statssekretærer i Christiania var:
- Poul Christian Holst; fra 28.11.1814 til han blei statsråd 09.07.1822, men med permisjon 1817–1821
- Ludvig Stoud Platou; konstituert i Holsts permisjonstid
- Jørgen Herman Vogt; fra 09.07.1822 til han blei statsråd 16.09.1825
- Ludvig Stoud Platou; fra 16.09.1825 til sin død 30.11.1833
- Georg Jacob Bull; fra 06.05.1834 til 21.09.1836
Ekspedisjonssekretærer/statssekretærer i Stockholm var:
- Mathias Hagerup; fra 18.11.1814 til sin død 01.10.1822
- Frederik Gottschalk Heltzen Due; fra 03.10.1822 og over i det andre Wedel-ministeriet
Sekretær hos den norske regjerings formann var:
- Christian Holst; fra 04.07.1829 og over i det andre Wedel-ministeriet
Kort om bakgrunnen for en del statsrådsskifter
[rediger | rediger kilde]Hans Henrik von Essen blei utnevnt til stattholder 11. november 1814. Samtidig fikk Sommerhielm, Collett, Rosenkrantz og Aall fra det forrige statsrådet stadfesta sine stillinger.
18. november utnevnte kronprins Carl Johan nye statsråder: Anker, Motzfeldt, Treschow, Diriks, Wedel Jarlsberg, Hegermann, Krohg og Løvenskiold. Wedel var en sentral rådgiver for kronprinsen i dette. Det er verdt å merke seg at Wedel, som sjøl var unionstilhenger, tok hensyn til at hans side hadde lidt nederlag ved stortingsvalget. Det var derfor bare tre klare unionsmenn i regjeringa: Wedel, Anker og Treschow (pluss den titulære statsråd Løvenskiold).
Da Sommerhielm døde i 1827, var det vanskelig å skaffe en etterfølger som norsk statsminister i Stockholm. Både Wedel, Collett, Sibbern og Wilhelm Frimann Koren Christie fikk tilbud, men takka nei. Løvenskiold aksepterte så, men han var svært upopulær i norske kretser.
I 1833 nekta kong Karl Johan å sanksjonere et stortingsvedtak om kommunalt sjølstyre. Forslaget kom opp igjen i 1836. Kongen ville da oppløse Stortinget før det fikk fatta vedtak. Det var bare Løvenskiold i regjeringa som støtta dette. Odelstinget rakk å samles og reiste 8. juli 1836 riksrettssak mot Løvenskiold. Fem timer etter blei Stortinget oppløst.
Kongen var svært misfornøyd og gav Collett, som hadde samarbeidd med Stortinget, avskjed. Også Diriks fikk avskjed, men det er uklart hvor stor sammenheng det hadde med stridighetene. Samtidig utnevnte kongen Wedel til ny stattholder (og leder av regjeringskollegiet), etter at dette embetet hadde stått ledig i sju år.
8. september idømte Riksretten Løvenskiold en bot på 1000 speciedaler pluss saksomkostninger. Han søkte avskjed, men kongen nekta å innvilge dette.
Se også
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- (1) Jan Debes: Det norske statsråd 1814–1949, Cammermeyer, Oslo 1950
- (2) Det norske statsråd 1814–1945, Statsministerens kontor, Oslo 1996