Ludvig Stoud Platou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ludvig Stoud Platou
Født28. mars 1778
Slagelse kommune
Død30. november 1833 (55 år)
Christiania
Barn Carl Nicolai Stoud Platou, Frederik Christian Stoud Platou
Utdannet ved Universitetet i Oslo, Københavns Universitet
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelse Ridder av Dannebrogordenen, ridder av Nordstjerneordenen

Ludvig Stoud Platou (født 26. mars 1778 i Slagelse, død 30. november 1833 i Oslo ladegård) var en dansk-norsk professor. Han var den første professoren i historie ved universitetet i Christiania.

Slekt[rediger | rediger kilde]

Ludvig Stoud Platou var far til embetsmannen Carl Nikolai Stoud Platou (1809–1888) og Frederik Christian Stoud Platou (1811–1891), mens dattera Louise ble mor til jusprofessor Marcus Pløen Ingstad (1837–1918).

Liv[rediger | rediger kilde]

Platou ble student i 1795, tok skoleembetseksamen i 1803 og ble deretter ansatt som adjunkt ved Christiania katedralskole. Fra 1806 var han overlærer. Etter Enevold Falsens død i 1808 overtok han utgivelsen av avisen Budstikken, som ble organ for Selskabet for Norges Vel. Platou deltok i stiftelsen av dette selskapet, og var senere med i ledelsen.

Etter opprettelsen av det norske universitetet i 1813 ble Platou utnevnt til professor i historie og statistikk, samtidig som han utførte en del av kvestors oppgaver. I 1815 ble han ekspedisjonssekretær i 4. departement (indredepartementet), men beholdt halvparten av professorlønnen, ettersom han fortsatt holdt forelesninger i statsøkonomi, statistikk og geografi. Fra 1825 var han statssekretær.

Platou representerte Akershus amtStortinget i 1824.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]