Jacques Derrida
.jpg)
Jacques Derrida (født Jackie Élie Derrida 15. juli 1930 i El Biar ved Alger,[8][9] død 9. oktober 2004 i Paris) var en fransk filosof og forfatter. Han er best kjent for utviklingen av en form for semiotisk analyse kjent som dekonstruksjon. Han er en av de fremste figurer tilknyttet poststrukturalisme og postmoderne filosofi.[10][11][12] Hans mest kjente verk er De la grammatologie.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Jacques Derrida kom fra Fransk Algerie og var født av fransk-jødiske (sefardiske) foreldre. På grunn av en forordning gitt av Vichyregimet fikk han ikke gå på skole, siden kvoten for jødiske elever var blitt senket fra 14 til 7 prosent.
Fra 1949 bodde han i Frankrike, og studerte der ved Lycée Louis-le-Grand i Paris, og fra 1952 til 1954 ved École Normale Supérieure, der han besøkte forelesninger av Louis Althusser og ble venn med Pierre Bourdieu. I 1956 fikk han studiestipend for et opphold ved Harvard University.
Under militærtjenesten (fra 1957 til 1959) underviste han i engelsk og fransk i Algerie, som fortsatt hørte til Frankrike. Fra 1960 til 1964 var han vitenskapelig assistent ved Sorbonne.
Akademisk virke[rediger | rediger kilde]
I løpet av sin karriere utga Derrida over 40 bøker, sammen med hundrevis av essayer, artikler, og offentlige presentasjoner. Han utøvet en betydelig innflytelse på humanistiske og samfunnsvitenskaper, i tillegg til filosofi, litteratur og jus,[13][14] antropologi,[15] historiografi,[16] lingvistikk,[17] psykoanalyse, politisk teori, feminisme, og queer-teori.
Hans verker har fortsatt betydelig innflytelse i de akademiske miljøer i Europa, og i andre land hvor kontinental filosofi er gjeldende, særlig i diskusjoner omkring ontologi, erkjennelseslære, etikk, estetikk, hermeneutikk og språkfilosofi. Jacques Derridas arbeid har også — i form av såkalt dekonstruktivisme — påvirket arkitektur, musikk,[18] kunst,[19] og kunstkritikk.[20] Det er sagt at Derrida har «etterlatt seg en arv som 'opphavet' til dekonstruksjon».[21]
Særlig i senere skrifter tok han hyppig opp etiske og politiske temaer. Disse skriftene har påvirket ulike aktivister og politiske bevegelser.[22] Derrida ble en velkjent og innflytelsesrik offentlig person, samtidig som hans tilnærming til filosofi og den notoriske vanskeligheten i å trenge inn i hans verker gjorde ham til en kontroversiell figur.[23][24]
Ekteskap[rediger | rediger kilde]
I 1957 giftet han seg med psykoanalytikeren Marguerite Aucouturier (1932-2020).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacques-Derrida, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11899710z, besøkt 20. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 9784, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 046771506[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lepoint.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Redaksjonen. «Jacques Derrida» (engelsk). Encyclopædia Britannica.
- ^ Peeters, Benoît (2012): Derrida: A Biography. Polity. s. 12–13. Se også Bennington, Geoffrey (1993): Jacques Derrida. The, University of Chicago Press. p. 325.
- ^ Bensmaïa, Réda (2005): «Poststructuralism» i: Kritzman, s. 92–93
- ^ Poster (1988), s. 5–6
- ^ Leitch, Vincent B. (1996): Postmodernism: Local Effects, Global Flows, SUNY Series in Postmodern Culture, Albany, NY: State University of New York Press,), s. 27.
- ^ Derrida, Jacques (1992): «Force of Law». Deconstruction and the Possibility of Justice. overs. Mary Quaintance, red., Drucilla Cornell, Michael Rosenfeld, & David Gray Carlson (1. utg.). New York: Routledge. ISBN 0810103974. s. 3–67
- ^ «Critical Legal Studies Movement», The Bridge
- ^ Morris, Rosalind C. (2007): «Legacies of Derrida: Anthropology» i: Annual Review of Anthropology, Volume 36, s. 355–389
- ^ Deconstructing History, 1997 (2. utg. Edn. Routledge, 2006)
- ^ Busch, Brigitt (2012): «Linguistic Repertoire Revisited». Applied Linguistics (Oxford: Oxford University Press).
- ^ Encounter, Gerd Zacher (2002): Deconstruction in Music - The Jacques Derrida, Rotterdam, The Netherlands
- ^ E.g., «Doris Salcedo», Phaidon (2004), «Hans Haacke», Phaidon (2000)
- ^ Foster, Hal (1996): The return of the real, October - MIT Press; Thierry de (1996): Kant after Duchamp, Duve, October - MIT Press; Buchloh, Benjamin H.D. (2010): Neo-Avantgarde and Cultural Industry - Essays on European and American Art from 1955 to 1975, October - MIT Press; Krauss, Rosalind E. (2010): Perpetual Inventory, October - MIT Press
- ^ Calcagno, Antonio (Mars 2009): «Foucault and Derrida: The Question of Empowering and Disempowering the Author» i: Human Studies 32 (1), s. 33–51. doi:10.1007/s10746-009-9108-2.
- ^ Kandell, Jonathan (10. oktober 2004): «Jacques Derrida, Abstruse Theorist, Dies at 74»
- ^ «Jacques Derrida». Stanford Encyclopedia of Philosophy. 22. november 2006.
- ^ «Jacques Derrida The Last Interview» Arkivert 5. mars 2009 hos Wayback Machine. (PDF), mai 2003.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Perniola, Mario; «Remembering Derrida», SubStance (Univ. of California), 2005, n.1, issue 106.
- Jacques Derrida, fakultetsomtale ved European Graduate School
- Lawlor, Leonard. Oppslag i Stanford Encyclopedia of Philosophy