Ferdinand de Saussure

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Saussure

Ferdinand de Saussure (født 26. november 1857, død 22. februar 1913) var en sveitsisk lingvist. Saussure blir av mange ansett som grunnleggeren av moderne lingvistikk. Hovedverket til Saussure, «Kurs i generell lingvistikk», ble utgitt i 1915 etter hans død, basert på notater som studentene hans gjorde under forelesningene ved Universitetet i Genève 1907-1911. Boka er ikke oversatt til norsk.

Blant Saussures viktigste bidrag til lingvistikken er innsikten om at språk kan studeres både synkront og diakront. Det vil si at språk kan studeres som et språksystem eller i et historisk perspektiv. Også skillet mellom langue og parole – språksystem og språkbruk – stammer fra Saussure.

Saussures språktegn er en tilfeldig forbindelse mellom lydlig (eller skriftlig) uttrykk og innhold, altså betydning. At språktegnet er tilfeldig – eller arbitrært – har viktige konsekvenser for studier av språk, og for språkfilosofien. Tegnets arbitraritet innebærer ikke bare at samme innhold kan ha ulike uttrykk, slik vi kjenner det i ulike språk: «hest» kan hete hest, horse eller Pferd, for eksempel. Viktigere er at tegnets innhold i seg selv er tilfeldig. Språk er ikke en nomenklatur over en naturgitt begrepsstruktur; det er språket selv som bestemmer strukturen i begrepssubstansen. Dette ser vi blant annet ved at grenser mellom begreper kan være ulike fra språk til språk, noe som medfører at oversettelsesarbeid ofte er vanskelig.

personDenne person- og språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.