Den sørafrikanske grensekrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
South African Border War
Konflikt: Den kalde krigen (indirekte)
Borgerkrigen i Angola (relatert)
Ratel 90 armyrecognition South-Africa 008.jpg
Sørafrikanske Sandock-Austral Ratel-stridsvogner under slaget ved Cuito Cuanavale.
Kartet under viser krigens operasjonsområde.
Dato1965–89
StedNamibia, Angola og Zambia
ResultatMilitært uavgjort
Stridende parter
Angola Angola (fra 1975)
Movimento Popular de Libertação de Angola (bandeira).svg MPLA (før 1975)
SWAPOs flagg SWAPO
Cuba Cuba (fra 1975)
Flag of South West African National Union.svg SWANU
ANC-flagg ANC (MK)
Flag of UNITA.svg UNITA (før 1975)
Bandeira da FNLA.svg FNLA (før 1975)
Zambia Zambia
Støttet av:
Sovjetunionen Sovjetunionen
Øst-Tyskland DDR
Frontlinjestatene
  • Mosambik Mosambik
  • Tanzania Tanzania
  • Zimbabwe Zimbabwe
  • Botswana Botswana
  • Lesotho Lesotho
  • Algerie Algerie
    Libya Libya
    Sverige Sverige
    Republikken Kongo Kongo-Brazzaville
    Jugoslavia Jugoslavia
    Bulgaria Bulgaria
    Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika
    UNITAs flagg UNITA (fra 1975)
    Bandeira da FNLA.svg FNLA (fra 1975)
    Portugal Portugal (før 1975)
    Støttet av:
    USA USA
    Rhodesia Rhodesia
    Argentina Argentina
    Zaire Zaire
    Israel Israel
    Kommandanter og ledere
    Angola Agostinho Neto
    Angola José Eduardo dos Santos
    Angola Iko Carreiro
    Cuba Fidel Castro
    Cuba Arnaldo Ochoa Sánchez
    Cuba Leopoldo Cintra Frías
    SWAPOs flagg Sam Nujoma
    Zambia Kenneth Kaunda
    Sør-Afrika Balthazar Johannes Vorster
    Sør-Afrika Marais Viljoen
    Sør-Afrika Pieter Willem Botha
    Sør-Afrika Magnus de Merindol
    Sør-Afrika Constand Viljoen
    Sør-Afrika Johannes Geldenhuys
    UNITAs flagg Jonas Savimbi
    Styrker
    Angola ~200 000
    SWAPOs flagg Ukjent
    Cuba 55 000 i 1988 (høyeste antall), ~377 000 soldater totalt, 1000 stridsvogner og 50 fly.
    ZambiaANC-flagg Ubetydelig
    Sør-Afrikas flagg 20 000 i 1988, hæren hadde under krigen totalt 500 000 mann
    UNITAs flagg ~90 000
    USA 1500
    Tap
    Angola 36 000+ soldater, 500 000+ i hele borgerkrigen
    Cuba 2 077-10 000
    Namibia 11 000+ soldater, ~20 000+ totalt
    Sovjetunionen ~54
    Sør-Afrikas flagg ~2300
    UNITAs flagg ~50 000
    South Africa Border War Map.png
    Flag of Cuba.svg
    Flag of Angola.svg
    Flag of South West Africa People's Organisation.svg
    Bandeira da FNLA.svg
    Flag of South Africa (1928–1994).svg
    SWAPO and SA operations 1978-1980, Angola civil war.png
    Flag of UNITA.svg
    Den sørafrikanske grensekrigen
    1965-1989
    Borgerkrigen i Angola
    1975-2002
    Den namibiske selvstendighetskrigen
    1966-1988
    Quifangondo - Cassinga - Cuito Cuanavale - Huambo

    Den sørafrikanske grensekrigen (engelsk: South African Border War; spansk: La Guerra de la frontera de Sudáfrica) eller den namibiske uavhengighetskrigen (engelsk: Namibian War of Independence; spansk: La Guerra por la liberación nacional de Namibia) refererer til konflikten som fant sted fra omtrent 1965 til 1989 i det sørafrikanske mandatet Sørvest-Afrika – dagens Namibia, – Angola og den sørvestligste delen av Zambia mellom Sør-Afrika, som da var en stat dominert av hvite sørafrikanere av europeisk avstamning som offisielt praktiserte det rasistiske apartheid-systemet, og deres allierte, særlig den angolanske anti-kommunistiske opprørsgruppen UNITA ledet av Jonas Savimbi på den ene siden og den MPLA-styrte angolanske regjeringen og den namibiske nasjonalistiske sørvestafrikanske folkeorganisasjonen (SWAPO), med massiv støtte fra Fidel Castro Ruz' cubanske regime gjennom cubanernes intervensjon i Operasjon Carlota og materiell støtte fra USSR, på den andre. Flere andre land var indikerte involvert i krigen, for eksempel støtta Etiopia Angola, Norge SWAPO og Argentina Sør-Afrika. Krigen var på den måten en del av den kalde krigen hvor vest- og østblokkene sto mot hverandre, samtidig som ulike etniske grupper i Angola også sto mot hverandre.

    Krigen i Namibia regnes fra 1966 (eller tidligere) til 1988 og var i stor grad en geriljakrig utkjempet av SWAPO og andre opprørsgrupper mot det sørafrikanske apartheidregimet. Sør-Afrika hadde administrert Sørvest-Afrika helt siden det var erobret fra Tyskland i første verdenskrig. Namibia fikk til slutt sin selvstendighet 21. mars 1990 og i de følgende valgene vant SWAPO 55 av de 72 setene i den namibiske nasjonalforsamlingen, noe som gjorde at de kunne utgjøre en nasjonal regjering.

    Den sørafrikanske intervensjonene på UNITAs side i borgerkrigen i Angola varte fra krigens begynnelse og slutten av den angolanske selvstendighetskrigen i 1975, som resulterte i en stadig økende cubansk støtte til Angola fra til 1991, til 1989. Høydepunktet i denne krigen var det kontroversielle slaget ved Cuito Cuanavale i 1987–88. I trepartsavtalen fra 1988 mellom Angola, Cuba og Sør-Afrika ble det besluttet at utenlandske styrker skulle trekke seg ut av Angola, samtidig som den ga Namibia selvstendighet. Cuito Cuanavale har blitt regnet som en viktig faktor i apartheidregimets fall, men dette er veldig kontroversielt. I Angola fortsatte borgerkrigen helt fra til 2002, med MPLA som den seirende parten.