Sørvest-Afrika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sørvest-Afrikas beliggenhet.

Sørvest-Afrika (afrikaans:Suidwes-Afrika); tysk: Südwestafrika) er navnet på det tidligere mandatområde som i årene 1915-1990 var under forvaltning av Sør-Afrika og som siden 1990 utgjør Namibia. Fra 1968 anerkjente FN ikke mer statsrettslig Sørvest-Afrika, men kun Namibia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kolonitiden[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnen for den Sør-Afrikas kontroll over Sørvest-Afrika lå i de territorielle forandringene som fulgte etter Versaillesfreden i 1919 etter første verdenskrig vedrørende blant annet Tysklands kolonier, hvorav en var Tysk Sørvest-Afrika (tysk: Deutsch-Südwestafrika). Den sørafrikanske union var gått med i krigen på Storbritannias side og hadde i 1915 besatt det tilgrensende Tysk Sørvest-Afrika. I henhold til fredsavtalen fikk Sør-Afrika direkte kontroll over territoriet som et såkalt klasse C-mandat, hvor Sørvest-Afrika skulle administreres på vegne av Folkeforbundet.

Sørafrikansk administrasjon[rediger | rediger kilde]

Området var tenkt å være et såkalt forvaltningsområde da Folkeforbundet ble avløst av FN etter andre verdenskrig, men Sør-Afrika nektet å la området forberede seg til selvstendighet. I praksis ble territoriet styrt som en femte sørafrikansk provins, selv om det aldri formelt ble en del av Sør-Afrika.[1] Sør-Afrika begrunner tildels sine krav på Sørvest-Afrika med at man hadde styrt der i årtier og investert summer i infrastruktur og modernisering. Walvis Bay og Penguinøyene var blitet annektert av Storbritannia som en del av Kappkolonien i 1878 og ble dermed en del av Den Sørafrikanske Union da den ble opprettet i 191]. Walvis Bay ble overført fra Sør-Afrika til Sørvest-Afrika i 1922, og atter til Kapprovinsen i 1977.

Trass i internasjonale protester fastslo Den internasjonale domstol i Haag i 1950 at Sør-Afrika ikke var tvunget til å forvandle folkeforbundsmandatet for Sørvest-Afrika til et forvaltningsområde, men at FNs generalforsamling overtok Folkeforbundets rett til å overvåke at mandatmakten opfylte sine forpliktelser.[2] Man lot opprette Komitéen for Sørvest-Afrika, som fikk rett til å blant annet motta klager fra territoriets innbyggere.[3] I 1960 forsøkte Etiopia og Liberia å fremtvinge en slutt på mandatstyret ved å hevde at Sør-Afrika ikke oppfylte betingelsene for mandatet, men klagen ble henlagt av den internasjonale domstol.[4] Samme år ble den venstrenasjonalistiske frigjøringsbevegelse SWAPO opprettet , som ønsket selvstendighet fra Sør-Afrika og avskaffelse av raselovene. Med årene ble SWAPO stadig mer aktiv med militære operaajoner mot de sørafrikanske myndigheter. I 1961 krevde FNs generalforsamling at Sør-Afrika offisielt skulle avslutte utøvelsen av mandatrettigheter i Sørvest-Afrika, men den sørfrikanske regjering avslo kravet og viste til at FN ikke var berettiget til å stille dette krav.[5]

I 1966 ble den internasjonale situasjon drastisk endret idet FNs generalforsamling vedtok resolusjon 2145, som formelt avsluttet Folkeforbundsmandatet for Sørvest-Afrika.[6] Samme år påbegynte SWAPO en omfattende væpnet kamp for territoriets selvstendighet i det som ble kalt den sørafrikanske grensekrig, som raskt eskalerte over grensen til Portugisisk Angola, hvor en altomfattende krig for avkolonisering allerede var i gang. I 1968 stemte FNs generalforsamling for offisiell navneforandring for territoriet til Namibia ved resolusjon 2372.[7] I stedet for å svekke styrer begynte de sørafrikanske naajonalister en implementering av Odendaalkommisjonens forslag: å innføre bantustans (selvstyrende områder) i Sørvest-Afrika, noe som møtte kraftig fordømmelse rundt om i verden. I 1971 hevdet Den internasjonale domstol i Haag at all fortsatt sørafrikansk tilstedeværelse i Sørvest-Afrika var ulovlig, at Sør-Afrika var forpliktet til omgående å trrkke srg ut av Sørvest-Afrika samt at FNs medlemsstater ikke skulle anerkjenme noen handlinger som Sør-Afrika utførte på Sørvest-Afrikas vegne.[8] I 1976 fikk SWAPO observatørsstatus ved FNs generalforsamling som den eneste rettmessige representant for den namibiske befolkning for derved ytterligere å underminere sørafrikanske krav på territoriet.[9]

Forhandlinger om selvstendighet[rediger | rediger kilde]

Den sørafrikanske apartheidregjering gav sin fulle støtte til Lisboa i den portugisiske kolonikrig, men da Portugals diktatur ble styrtet ved nellikrevolusjonen i 1974, ble forholdene helt forandret. Sørafrika blandet seg inn i den angolanske borgerkrig fra baser i Sørvest-Afrika, mens den nyutropte Folkerepublikken Angola, som støttet SWAPOs kamp i Namibia, fikk støtte fra kommunistdiktaturet på Cuba.

Mens Sør-Afrika på grunn av apartheidpolitikken ble stadig mer isolert, kostet landets innblanding i kriger rundt om i det sørlige Afrika enorme summer. I mai 1988, da den kalde krigen gikk mot sin avslutning, ble det avholdt en konferanse i Moskva der det ble avtalt at Sovjetunionen skulle avbryte sin militære bistand til Angola og Cuba og trekke sine styrker av landet etter at Sør-Afrika hasde forlatt Sørvest-Afrika.[5] I 1989 ble FNs fredsbevarende styrker UNTAG dannet, og hadde til oppgave å overvåke demokratiske valg i Namibia. Mindre kamper mellom SWAPO og sørafrikanske tropper fortsatte i løpet av året. Apartheidsystemet i Namibia ble avskaffet og demokratiske valg avholdt i november 1989 som, trass i den sørafrikanske regjerings støtte til at minst syv partier skulle stille opp i opposisjon til SWAPO, allikevel ble vunnet av SWAPO med 57% av stemmene.[10][11][12] SWAPOs partileder Sam Nujoma ble i mars 1990 Namibias første pr4sident.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Den høyeste embedsmann i Sørvest-Afrika var administratoren som 1920-1968 ble urnevnt av Sørafrika i henhold til folkeforbundsmandatet. Territoriet fortsatte å bli styrt av en administrator, fra 1977 kaltt generaladministrator, utnevnt ab Sørafrikas regjering frem til 1989. Sørvest-Afrika hadde eget regionalt parlament, Sørvest-Afrikas lovgivende forsamling (engelsk: South West Africa Legislative Assembly) og regionale departementer likt med de sørafrikanske provinser. De innfødte folkegruppers anliggender ble forvaltet av departementet for bantuadministrasjon i Pretoria.

Stemmerett hadde frem til 1978 kun de som ifølge raselovene tilhørte den hvite rase. Sørvest-Afrika nasjonalistparti vant samtlige eller nesten samtlige mandater ved alle parlamentsvalgene årene 1950-1978. I 1978 avholdtes et fusket men etnisk inklusivt valg som ble vunnet overlegent av den moderate opposisjonsalliasen Democratic Turnhalle Alliance men ble boikottet av blant andre SWAPO.[13][14] I 1983 innførte Syd-Afrika direkte styre, den valgte regionale regjering ble avsatt og ingen valg ble avholdt i Sørvest-Afrika under apartheidstyret.[15]

Bantustaner[rediger | rediger kilde]

De sørafrikanske myndigheter skapte fra 1968 i alt ti bantustaner i Sørvest-Afrika i overensstemmelse med Frans Hendrik Odendaals anbefalinger fra 1964 for å oppnå en total raseadskillelse i territoriet. Av disse fikk fire nominelt selvstyre.[16] I 1980 ble bantustanenes etniske eksklusivitet fastslått. Da apartheid i Namibia ble avskaffet i 1989, ble samtlige bantustaner gjenintegrerte i staten.

Kart over Syørstafrikas bantustaner

Liste over koloniale overhoder i Sørvest-Afrika (1915-1990)[rediger | rediger kilde]

Administratorer[rediger | rediger kilde]

Generaladministratorer[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cedric Thornberry (2004). A Nation Is Born: The Inside Story of Namibia's Independence. Gamsberg Macmillan Publishers Ltd. s. 9–11. 
  2. ^ «International Status of South-West Africa - Advisory Opinion». Besøkt 2. oktober 2006.  Arkivert 2. oktober 2006 hos Wayback Machine.
  3. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Besøkt 22. mars 2014.  Arkivert 3. november 2013 hos Wayback Machine.
  4. ^ «South-West Africa Cases (Preliminary Objections) Ethiopia v. South Africa and Liberia v. South Africa». Besøkt 2. oktober 2006.  Arkivert 2. oktober 2006 hos Wayback Machine.
  5. ^ a b Namibia profile - Timeline - BBC News
  6. ^ United Nations Official Document
  7. ^ Legal Repertory of Practice of United Nations Organs
  8. ^ Legal Consequences for States of the Continued Presence of South Africa in Namibia (South-West Africa) notwithstanding Security Council Resolution 276 (1970) - Advisory Opinion
  9. ^ United Nations Official Document
  10. ^ Wren, Christopher (26. juli 1991). «Pretoria Spent $35 Million to Influence Namibian Vote». New York Times. Besøkt 17. desember 2010. 
  11. ^ The Guardian, 26. juli 1991
  12. ^ New York Times, 26.07.89: The United States has complained...., New York Times, 12.08.89: American Group Finds Obstacles To Free and Fair Vote in Namibia, New York Times, 03.11.89: Pretoria Playing Down Namibia 'Infiltration', New York Times, 28.11.89: South-West African Police became Pretoria's paramount armed presence..., New York Times, 29.07.91: $35 million to seven political parties...
  13. ^ A History of Africa: African nationalism and the de-colonisation process [1915-1995]. East African Publishers. 2006. s. 195. ISBN 9966253580. 
  14. ^ Dierks, Klaus. «Chronology of Namibian History, 1978». klausdierks.com. Besøkt 21. juli 2013. 
  15. ^ Elections in Africa: a data handbook. Oxford University Press. 1999. s. 660. ISBN 0-19-829645-2. 
  16. ^ World Statesman