Den andre fredstraktaten i Aachen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aachens plassering i dagens Tyskland

Den andre fredstraktaten i Aachen (fransk og historisk engelsk freden i Aix-la-Chapelle) i 1748 avsluttet den østerrikske arvefølgekrig. En kongress ble samlet ved den keiserlige fribyen Aachen vest i det tysk-romerske rike den 24. april 1748. Det resulterte i en traktat som ble signert den 18. oktober 1748.

Storbritannia og Frankrike dikterte traktaten og andre nasjoner fulgte de foreslåtte punktene som var:

  1. Østerrike anerkjenner Fredrik II av Preussens erobring av Schlesien foruten å tape deler av de italienske områdene til Spania. Frankrike trekker seg tilbake fra Nederlandene til gjengjeld å få noen av sine kolonier levert tilbake. Frankrike mottok øya Cape Breton (utenfor Canada) ved å gi opp Chennai, en by India, til britene og overga Barrier-byene (de befestede byene) Veurne, Ypres, Menen, Tournai, Mons, Charleroi, Namur og Gent til nederlenderne.
  2. Maria Teresia av Østerrike overga Hertugdømmet Parma i Italia til Spania.
  3. Hertugdømmene Modena og Reggio og Republikken Genova ble gjenopprettet.
  4. Asiento-kontrakten som ble garantert til Storbritannia i 1713 via freden i Utrecht ble fornyet[1]

Spania kom innsigelser senere til klausulene i Asiento-kontrakten, og Madridtraktaten, signert den 5. oktober 1750, stipulerte at Storbritannia skulle oppgi sine krav under de klausuler til gjengjeld for en sum av £100,000.

I sin kjerne ble fredstraktaten i Aachen og Den østerrikske arvefølgekrig konkludert til en status quo quo ante bellum (slik ting var før krigen). I den kommersielle striden mellom Storbritannia og Frankrike i Vest-India, Afrika og India var ingenting avgjort. Traktaten var ikke et grunnlag for en varig fred.

I Frankrike var det en generell misnøye over hva som ble sett på som en mulighet som tåpelig ble forkastet (spesielt i de østerrikske Nederlandene som hadde hovedsakelig blitt erobret ved den briljante strategien til marsjall Saxe), og det ble populært i Paris å bruke frasen «la guerre pour le roi de Prusse» («krig for kongen av Preussen»).

Tilsvarende var de britiske kolonistene i New England og handelsmenn tilbake i Storbritannia misfornøyd med tilbakeføringen av Louisbourg til franskmennene etter de hadde benyttet 46 dager med å beleire festningen før den bel erorbret. Denne misnøyen ble et tidlig frø for den senere amerikanske revolusjonen. Storbritannia utvekslet Louisbourg for Chennai (tidligere kalt for Madras), erobrert av den franske admiral Bourdonnais i 1746.

Georg Friedrich Händel skrev musikken som feiret fredstrakten.

I Storbritannia ble kong Georg II sett på som den som hadde ledet krigen og freden til det aller beste for Hannover, hvor han selv var kurfyrste av, enn for Storbritannia, og den britisk hovedfeiringen av freden ble holdt først seks måneder senere med fyrverkeri i Londons Green Park til spesialskrevet musikk av Georg Friedrich Händel. Denne feiringen ble bevisst holdt nær den kongelige bolig Buckingham House slik feiringen presentert kongen i et bedre lys. Det viste seg for øvrig at fyrverkeriet var mindre heldig enn musikken – den enorme trebygningen som fyrverkeri ble antent ble antent på grunn av et basrelieff av kongen falt ned. Handel hadde ønsket å presentere sin musikk som en ouverture, men den britiske krone hadde gitt den tittelen Music for the Royal Fireworks (HWV 351) som propaganda for den ellers upopulære fredsavtalen og ditto monark.

Kong Georg II og Storbritannia fikk en fordel fra avtalen ved at en klausul krevde at franskmennene anerkjente at Huset Hannover hadde etterfulgt på den britiske tronen, og de måtte derfor utvise jakobittene fra Frankrike.

I kontrast til den franske og britiske misnøye med avtalen oppnådde Italia en stabilitet i sitt land for første gang på 1700-tallet. De nye territoriale avtalene og tiltredelsen av den pasifistiske Ferdinand VI av Spania tillot Den andre fredstraktaten i Aachen til vare helt fram til utbruddet av de franske revolusjonskrigene i 1792.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Freden i Åbo, signert den 7. august 1743 mellom Det russiske keiserdømmet og Sverige
  • Freden i Füssen, signert den 22. april 1745 mellom Østerrike og Bayern
  • Freden i Dresden, signert den 25. desember 1745 mellom Østerrike, Sachsen og Preussen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Asiento» betyr på spansk «avtale».

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]