Asiento de negros

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Asiento de negros, også kalt asiento-systemet, var en ordning der den spanske krone ga en annen part monopol på leveranse av afrikanske slaver til Spanias kolonier i Amerika. Monopolet ble gitt mot betaling og kunne gis privatpersoner, handelskompanier eller en annen stat. Den som fikk kontrakten (asiento) hadde rett til å levere et avtalt antall slaver for salg på slavemarkedene i Amerika. Ordningen eksisterte fra først på 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. 450 000 afrikanske slaver ble ført til Amerika gjennom asiento-systemet mellom 1600 og 1750.

Bakgrunn og utvikling[rediger | rediger kilde]

Ordet asiento betyr kontrakt eller handelsavtale.[1]

Siden Portugal hadde eksklusiv rett til handel i Afrika, måtte Spania ordne med innførsel av slaver til koloniene i Amerika via mellommenn.[1] En måte å gjøre det på, var å inngå kontrakter om leveranse av slaver. En ordning med monopolkontrakter utviklet seg. Kronen ga kontrakten til den som bød høyest. Den som fikk kontrakten kunne fullbyrde den selv eller selge hele eller deler av den til andre.[1]

En tillatelse gitt i 1518 til flamlenderen Laurent de Gouvenot, som var guvernør i Breza, var en forløper for systemet. Kontrakten gikk over åtte år og det skulle leveres til sammen 1000 slaver. Gouvenot solgte retten til slaveimport videre til to genovesiske handelsmenn i Sevilla, som igjen solgte kontrakter videre til andre.[2]

I 1713 fikk Storbritannia monopol på slavehandelen til de spanske koloniene i Amerika

I 1528 ble det første monopolkontrakt inngått med to tyskere ved hoffet i Sevilla, Eynger og Sayller. Denne gang ble det avtalt leveranse av 4000 slaver over fire år. Kontrakten kostet 20 000 dukater årlig. Den begrenset prisen på slavene til 40 dukater.[2]

Etter hvert som systemet utviklet seg, ble kontrakter inngått med spaniere, portugisere, spaniere, franskmenn, engelskmenn, tyskere, nederlendere og genovesere.[1] Fra 1550 til 1595 brakte asiento-systemet 36 300 slaver fra Afrika til Amerika.[1] Monopolet ble imidlertid omgått og antallet slaver som ble ført til koloniene var høyere. Etterspørselen etter slaver var økende. Kontrakten som ble inngått for perioden 1662 til 1669 ga innehaveren rett til å innføre 24 000 slaver.[1]

Gjennom en klausul i freden i Utrecht forpliktet Spania seg til å gi Storbritannia monopol på slavehandelen med de spanske koloniene. Den siste betydelige asiento ble dermed inngått i 1713 med det britiske South Sea Company. Kompaniet skulle levere 4800 slaver årlig i 30 år.[1] Kontrakten kostet kompaniet 38 000 pund årlig i betaling til Spania. Etter dårlige forhold mellom Spania og Storbritannia, inkludert flere kriger, ble det britiske monopolet i 1748 fornyet ved fredsslutningen etter asiento-krigen (krigen for Jenkins' øre). To år senere, i 1750, ble kontrakten opphevet mot at britene fikk en betaling på 100 000 pund.

Asiento-systemet ble endelig avskaffet da Spania innførte frihandel i 1798.[1] Det er anslått at 450 000 afrikanske slaver ble brakt til Amerika gjennom asiento-systemet mellom 1600 og 1750.[1][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i H. Micheal Tarver og Emily Slape: «Asiento», i H. Micheal Tarver og Emily Slape (red.): The Spanish Empire: A Historical Encyclopedia, bind 1, Santa Barbara, CA: ABC-CLIO, 2016, s. 67–69.
  2. ^ a b Ulrich Bonnell Phillips: American Negro Slavery. A Survey of the Supply, Employment and Control of Negro Labor as Determined by the Plantation Regime, 1918. Tilgjengelig fra Project Gutenberg.
  3. ^ «Asiento de negros», Encyclopædia Britannica. Lest 29. desember 2017.