Arbeidstjeneste
Arbeidstjeneste er en frivillig eller tvungen tjeneste for ungdom i samfunnsmessig øyemed. I mellomkrigstiden ble det i en del europeiske land innført sivil arbeidstjeneste. Hensikten med arbeidstjenesten var delt. Den var dels ment for å få utført arbeid som det i krisetiden var vanskelig å få utført av den vanlige arbeidskraften og med de økonomiske midler man hadde til disposisjon, dels for å motvirke arbeidsløsheten og skape større sosial solidaritet mellom de unge. Tanken var at siden staten kunne pålegge folk å møte til militærtjeneste, kunne den også pålegge dem annet arbeid når det var nødvendig for landet.
Tyskland
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Reichsarbeitsdienst
I det nazistiske Tyskland 1933–1945 ble den obligatoriske arbeidstjenesten Reichsarbeitsdienst («Riksarbeidstjenesten») innført i 1935, og hovedhensikten var å skape et effektivt middel til ideologisk påvirkning av ungdom, og å la arbeidstjenesten tjene som forberedende militærtjeneste. Dette manifesterte seg i avdelingene, som var helt militært organisert. Den tyske arbeidstjenesten var obligatorisk for menn i alderen fra 18 til 25 år, og tjenestetiden var et halvt år.[trenger referanse] For kvinner var tjenesten frivillig. Dog hadde flere land innført arbeidstjeneste tidligere, blant annet Sveits og Bulgaria.[trenger referanse]
Under andre verdenskrig ble det gjort forsøk på å innføre arbeidstjeneste i varierende grad tuftet på den tyske modellen i flere tyskokkuperte land.[trenger referanse]
Norge
[rediger | rediger kilde]Erling Winsnes foreslo i 1926 i boka Veien vi ikke går å kreve at alle som skulle motta lønn fra staten måtte ha gjennomført ett års kroppslig arbeid først, altså arbeidstjeneste.[1]
Arbeidsfylkingen
[rediger | rediger kilde]Walter Fürst tok initiativ til Arbeidsfylkingen (også skrevet Arbeids-Fylkingen) i 1932 og begynte med å samle inn penger. Arbeidsfylkingen ble offisielt åpnet i februar 1933 ved en festforestilling i Universitetets aula med kronprinsparet til stede. Første leder og formann var Jakob Vik som var sosialminister i Jens Hundseids regjering. Vidkun Quisling som var forsvarsminister i regjeringen, støttet også tiltaket.[2] «Frivillig arbeidstjeneste for all frisk ungdom» var et punkt på partiprogrammet til partiet Nasjonal Samling (NS) som ble stiftet i mai 1933. Fürst var med og stiftet NS, og NS-mennene Johan Bernhard Hjort og Torbjørn Eggen satt også i styret i Arbeidsfylkingen.[3] Det ble dannet flere avdelinger rundt i Norge. På Nerskogen, Murudalen og Hustad ble det anlagt veier slik at det ble tilgang til bureising. Noen var også på Storfosen gods. Arbeidsfylkingen opphørte i 1936 på grunn av mangel på finansiering.[4] Odd Aukrust og Tor Strand skriver i boka Arbeidstjeneste fra 1939 at Arbeidsfylkingen ikke kunne regnes som arbeidstjeneste da det dreide seg om arbeidsledige som fikk arbeid mot betaling.[5]
Frivillig Norsk Arbeidstjeneste
[rediger | rediger kilde]Frivillig Norsk Arbeidstjeneste ble dannet i 1937, med Tor Strand som formann og Walter Fürst som viseformann. I 1939 byttet Frivillig Norsk Arbeidstjeneste navn til Norsk Riksdugnad for å unngå forveksling med NS' Arbeidstjeneste.[6]
Nasjonal Samlings Arbeidstjeneste
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: NS Arbeidstjeneste
Administrasjonsrådet satt i gang den frivillig arbeidstjenesten «Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste» sommeren 1940 for å hjelpe til i skog- og jordbruk og i anleggsvirksomhet. 25. september 1940 ble tjenesten overtatt av Nasjonal Samling (NS) og lagt under Departementet for arbeidstjeneste og idrett. Den fikk da navnet «Norges Arbeidstjeneste» (forkortet AT). Tjenesten ble fra 1941 gjort obligatorisk for menn i vernepliktig alder.
Nasjonal Arbeidsinnsats
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Nasjonal Arbeidsinnsats
Nasjonal Arbeidsinnsats ble opprettet ved «Loven om Den nasjonale arbeidsinnsats» av 22. februar 1943. Loven åpnet for innføring av full planøkonomi i Norge, og ga adgang til tvangsutskrivning av «all arbeidskraft som ikke er fullt utnyttet eller som brukes til arbeid som ikke er nødvendig».
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Aukrust og Strand 1939, s. 7.
- ^ Arbeiderhistorie 1983, s. 142.
- ^ Brevig 1970, s. 50.
- ^ Ingulstad 2018, s. 10.
- ^ Aukrust og Strand 1939, s. 81.
- ^ Ingulstad 2018, s. 13.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Odd Aukrust og Tor Strand (1939). Arbeidstjeneste. Oslo: Tanum.
- Brevig, Hans Olaf (1970). NS - fra parti til sekt 1933-37. Pax.
- «Arbeidsløshet». Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie (1). 1983.
- Mads Ingulstad (2018). «The Shovel is our Weapon: The Norwegian Labour Service and the paradox of national internationalism» (PDF). Scandinavian Journal of History. 43.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Departementet for arbeidstjeneste og idrett 1940-1945 på riksarkivet.no
- Norsk Krigsleksikon
- Norgesdokumentasjon – rapport om Arbeidstjenestens organisasjon i Norge 1940 – 1945
- Kampen mot mobiliseringstrusselen Arkivert 26. desember 2005 hos Wayback Machine. på Digitalskolen
- Intervju med Per Ulseth[død lenke] i prosjektet Minner fra 2.verdenskrig på Klæbu ungdomsskole
- Arbeidstjenesten[død lenke] på Historiskt Samlarforum
- Arbeidstjenesten på Osøyro sommeren 1940 – artikkel med fotografier og videointervju[død lenke]
- Den frivillige Arbeidstjenesten på Osøyro - del II - avsluttende artikkel med fotografier[død lenke]
- Den frivillige Arbeidstjenesten i Ølen - sommeren 1940 - illustrert artikkel
- AT-steinen på Holleia – Heftet Ringerike, 1991 Arkivert 3. oktober 2016 hos Wayback Machine., s. 26
- Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon, 3. utgave, 2. opplag, 1998
- Gunnar D. Hatlehol: «Tvangsstyringen av arbeidslivet under hakekorset 1940–1945. Diktat og kollaborasjon» i Arbeiderhistorie. Årbok for arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 2018, Universitetsforlaget (2018) ISSN 0801-7778
- Gunnar D. Hatlehol: «Den tyske byggherren i Norge 1940–1945» i Fortidsminneforeningens Årbok 2016, Fortidsminneforeningen (2016) ISBN 978-82-90052-83-1