Hopp til innhold

Daniel Bailey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Daniel Bailey
Født9. sep. 1986[1]Rediger på Wikidata (38 år)
Saint John's
BeskjeftigelseSprinter, friidrettsutøver Rediger på Wikidata
NasjonalitetAntigua og Barbuda
SportFriidrett
Høyde172 centimeter
Personlige rekorder, utendørs
Dato
17.7.09
16.8.14
13.2.16
Øvelse
100 m
200 m
400 m
Resultat
9,91 s
20,40 s
48,56 s
Pr 8. august 2016
Personlige rekorder, innendørs
Dato
28.1.12
21.2.09
23.1.04
27.2.04
Øvelse
50 m
60 m
200 m
400 m
Resultat
5,75 s
6,54 s
22,25 s
49,91 s
Pr 8. august 2016

Medaljeoversikt
Friidrett
Konkurrerte for Antigua og Barbudas flagg Antigua og Barbuda
Friidrett VM innendørs
BronseDoha 201060 m
Friidrett CAC-mesterskapet i friidrett
SølvMayagüez 2011100 m
SølvCali 2008100 m
Friidrett Sentralamerikanske og karibiske leker
SølvMayagüez 2010100 m
Friidrett Panamerikansk sportsfestival
SølvMexico City 2014100 m
Friidrett CARIFTA Games (U20)
GullBacolet 2005100 m
GullBacolet 2005200 m
GullHamilton 2004100 m
SølvHamilton 2004200 m
SølvPort of Spain 2003200 m
Friidrett Panamerikansk juniormesterskap i friidrett
BronseWindsor 2005200 m
Friidrett Junior-CAC-mesterskapet i friidrett (U20)
GullCoatzacoalcos 2004100 m
SølvCoatzacoalcos 2004200 m
Friidrett Leewardøymesterskapet i friidrett for junior
GullSt. John's 2004100 m (U20)
GullSt. John's 2004200 m (U20)
GullRoad Town 2003100 m (U20)
GullRoad Town 2003200 m (U20)
BronseRoad Town 2002200 m (U17)
Konkurrerte for Amerika
Friidrett Verdenscupen i friidrett
SølvSplit 2010100 m

Daniel Everton Bailey (født 9. september 1986) er en sprinter fra Antigua og Barbuda. Han har spesialisert seg på 100 meter og 200 meter. Hans fremste meritt er bronse på 60 meter ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha.

Bailey var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012.[2]

Idrettskarriere

[rediger | rediger kilde]
2002

Bailey deltok ved Leewardøymesterskapet i friidrett for junior 2002 (Leeward Islands Junior Championships), som er et mesterskap for Leewardøyene, som er de nordlige øyene i De små Antiller i Karibia. Der fikk han bronse på 100 meter i U17-klassen, bak Aliston Potter og Robert Morton.[3] Han deltok også 200 meter og lengdehopp, der han kom på 4.-plass.

Ved Junior-CAC-mesterskapet i friidrett 2002 kom han på 7.-plass på 100 meter i U17-klassen. På 200 meter ble han slått ut i innledningsheatet, der han løp på 23,09 og fikk 13. beste tid.[4]

2003

Han fikk sølv på 200 meter ved CARIFTA Games 2003, med tiden 21,10, bak Usain Bolt som satte ny mesterskapsrekord med tiden 20,43.[5] På 100 meter ble han slått ut i innledningsheatet, med 13. beste tid.[6]

Ved Leewardøymesterskapet i friidrett for junior 2003 deltok han i U20-klassen, og vant både 100 og 200 meter, med hhv. 10,62 og 22,29 sekunder. I juli deltok han ved Panamerikansk juniormesterskap i friidrett 2003, og kom der på 6.-plass på 100 meter, med tiden 10,57 uten vind. Han nådde ikke finalen på 200 meter.

Han deltok ved ungdoms-VM i friidrett 2003 i Canada, og kom på 4.-plass på 200 meter, 24 hundredeler bak britiske Jamahl Alert som tok bronsen. På 100 meter ble han slått ut i semifinalen, med 12. beste tid.[7] Ved Panamerikanske leker 2003 i august ble han slått ut i semifinalen på både 100 og 200 meter.

2004

Bailey vant 100 meter ved CARIFTA Games 2004, og fikk sølv på 200 meter, bak Usain Bolt, med Nesta Carter på 3.-plass. Ved Junior-CAC-mesterskapet i friidrett 2004 i Mexico vant han også 100 meter, og fikk sølv på 200 meter, denne gangen bak Marcus Duncan fra Trinidad og Tobago. På 200 meter satte han personlig rekord med 20,81 sekunder.

Han nådde finalen på 100 meter ved junior-VM i friidrett 2004, og kom der på 4.-plass med 10,39 sekunder. Han satte ny personlig rekord i semifinalen, med 10,19, der han hadde 1,6 m/s medvind. Ved sommer-OL 2004 ble han slått ut i innledningsheatet på 100 meter, der han løp på 10,51.

2005

Ved CARIFTA Games 2005 vant han både 100 og 200 meter i U20-klassen. Han vant også begge disse distansene ved Leewardøymesterskapet i friidrett for junior 2005 (U20), der han også deltok i spydkast, der han kom på 4.-plass med 44,26 meter.

Bailey nådde også finalen ved CAC-mesterskapet i friidrett 2005, etter at han fikk femte beste tid i semifinalen (10,39), men stilte ikke til start i finalen.[8] Han fikk bronse på 200 meter ved Panamerikansk juniormesterskap i friidrett 2005 i Canada, bak de to amerikanske utøverne Otis McDaniel og Tremaine Smith, og han kom på 4.-plass på 100 meter. Han ble tatt ut til å delta ved VM i friidrett 2005, men ble slått ut i innledningsheatet.

2006

Han deltok for første gang ved Samveldelekene 2006. På 100 meter ble han slått ut i kvartfinalen, og på 4 x 100 meter stafett kom Antigua og Barbuda på 5.-plass. Ved U23-NACAC-mesterskapet i friidrett 2006 kom han på 7.-plass på 100 meter.

I juli deltok han ved Sentralamerikanske og karibiske leker 2006, og ble slått ut i innledningsheatet på 100 meter. Han deltok også på 4 x 100 meter stafett, men laget fullførte ikke denne øvelsen.

2007

Ved Panamerikanske leker 2007 fikk han 14. beste tid i innledningsheatet, men brøt i semifinalen.

2008

Bailey deltok på 60 meter ved VM i friidrett innendørs 2008, men ble diskvalifisert. I mai satte han personlig rekord på 100 meter, med 10,18 sekunder, ved Jamaica International Invitation-stevnet i KingstonJamaica.

Han fikk sølv på 100 meter ved CAC-mesterskapet i friidrett 2008 i Colombia, med tiden 10,18. Darrel Brown vant denne øvelsen. Ved sommer-OL 2008 nådde han kvartfinalen på 100 meter, men ble slått ut der med tiden 10,23.

2009

Innendørs satte han ny personlig rekord på 60 meter, med 6,54 sekunder, ved AVIVA Grand Prix i Birmingham.

Ved Meeting Areva i Paris løp Bailey på 9,91, og satte med det ny personlig og nasjonal rekord på 100 meter.[9] Han vant ett av løpene i Golden League 2009; ISTAF-stevnet i Berlin.

Han deltok ved VM i friidrett 2009, der han kom på 4.-plass på 100 meter. Han løp på 9,93 i finalen, og var 9 hundredeler fra bronsen, som ble vunnet av Asafa Powell.

2010

Ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha løp Bailey på 6,57 i finalen, og fikk med det bronse bak Dwain Chambers og Mike Rodgers. Han kom på 2.-plass på 100 meter ved Sentralamerikanske og karibiske leker 2010 i Puerto Rico, bak Churandy Martina, og han kom også på 2.-plass ved Verdenscupen i friidrett 2010 i Kroatia, der Christophe Lemaitre vant.

Han fikk én 3.-plass ved Diamond League 2010; på 100 meter ved Adidas Grand Prix i New York. Dette ga 1 poeng i Diamond League.

2011

Han fikk en ny sølvmedalje ved CAC-mesterskapet i friidrett 2011, som ble arrangert i Puerto Rico. Keston Bledman fra Trinidad og Tobago vant denne øvelsen. Han kvalifiserte seg til finalen på 100 meter ved VM i friidrett 2011, og løp inn til 5.-plass med tiden 10,26.

2012

Bailey deltok ved sommer-OL 2012 i London. Her løp han på 10,16 i sin semifinale, og gikk ikke videre til finalen.

2013

Ved VM i friidrett 2013 løp han 100 meter på 10,45 i innledningsheatet. Dette var 40. beste tid, og han gikk dermed ikke videre til semifinalene.

2014

Ved Samveldelekene 2014 i Glasgow deltok han både på 100 og 200 meter. På 100 meter ble han slått ut i semifinalen, men på 200 meter nådde han finalen, og endte der på 6.-plass. I tillegg kom Antigua og Barbuda på 7.-plass på 4 x 100 meter stafett.

I august deltok han også på Panamerikansk sportsfestival 2014 i Mexico. Dette var første gang denne sportsfestivalen ble arrangert. På 100 meter kom han på 2.-plass, bak Jason Rogers fra Saint Kitts og Nevis, og på 200 meter kom han på 5.-plass.

2015

Han deltok kun på 4 x 100 meter stafett ved VM i friidrett 2015, der Antigua og Barbuda kom på 6.-plass. De satte ny nasjonal rekord i innledningsheatet, med 38,01 sekunder, men løp på 38,61 i finalen.

2016

Ved Diamond League 2016 kom Bailey på 3.-plass ved Bauhaus-Galan 2016 i Stockholm, noe som ga 4 poeng i Diamond League. Han deltar også ved sommer-OL 2016 i Brasil, og var flaggbærer ved åpningsseremonien.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]