Det femte korstog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
1099jerusalem.jpg
Korstogene
Frisiske korsfarere angriper en festningstårn i Damietta, Egypt.

Det femte korstog (1217-1221) ble startet for å vinne tilbake Jerusalem og Det hellige land ved å først ta Ayyubide-dynastiet i Egypt.

Forberedelsene[rediger | rediger kilde]

Pave Innocens III hadde allerede tidlig i 1213 oppfordret til et nytt korstog i bullen Quia maior.[1] Korstoget ble deretter vedtatt av Det fjerde Laterankonsil høsten 1215. I 1217 satte pave Honorius III igang de praktiske forberedelser. For å finansiere det ba han om at paven og kardinalene skulle gi en tiendedel av sine inntekter de neste tre år, mens andre geistlige skulle gi en tyvendedel.[trenger referanse] Dette brakte inn mye penger, men ikke på langt nær nok.[trenger referanse] I april 1217 ble Pierre de Courtenay kronet som latinsk keiser av Konstantinopel. Dette ga pave Honorius økt håp om et vellykket korstog, men keiseren ble tatt til fange under reisen østover, og døde i fangenskap.

Korstoget[rediger | rediger kilde]

De fleste herskere i Europa var innblandet i andre kriger, og kunne ikke forlate sine land i lengre perioder. En korsfarerstyrke ledet av Andreas II av Ungarn som også bestod av korsfarere fra Østerrike og Bayern satte ut i 1217. De erobret Damietta i Egypt i 1219. Uenighet blant korsfarerne, og spesielt rivaliseringen mellom lederne og den pavelige legaten Pelagius førte til at de mislyktes.[trenger referanse] Den pavelige legaten Pelagius krevde så at de skulle angripe Kairo med en gang. Mangelen på planlegging førte til at de ble sittende fast da Nilen gikk over sine bredder, og måtte velge mellom overgivelse og den sikre død. De aller fleste overga seg.

Fredrik II av Det tysk-romerske rike ble valgt til leder av korstoget og han hadde, i likhet med flere andre herskere, avlagt en ed om å bli med på korstoget. Men da tiden nærmet seg utsatte han gjentatte ganger sin avreise. I april 1220 ble han valgt til keiser, og 22. november samme år ble han kronet av paven i Roma. Fredrik II fortsatte å utsette sin avreise, og et felttog i Egypt slo fullstendig feil da Damietta falt 8. september 1221.

Det ble bestemt at Fredrik II skulle reise 24. juni 1225. Honorius arrangerte det slik at Fredrik giftet seg med Isabella, som var arving til kongedømmet Jerusalem. Dette ville binde ham enda sterkere til planen. Men arbeidet med San Germanotraktaten førte til nok en utsettelse, og da traktaten var klar i juli 1225 ga denne mulighet til å utsette hele prosjektet i to år til.

Da det femte korstog dro mot Egypt i 1219 var Frans av Assisi med på ferden. Han skulle vinne sultanen for kristendommen. Frans fikk til og med møte sultanen og legge fram budskapet sitt, men det bli ikke til noe mer enn bare et møte.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Summons to a Crusade, 1215». Internet Medieval Sourcebook. Fordham University. s. 337–344.