Simoni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dante snakker med pave Nikolas III, fordømt til inferno grunnet simoni, trestikk av Gustave Doré fra 1861

Simoni er innenfor kristendom kjøp og salg av kirkelige embeter eller stillinger. Navnet kommer fra Simon Magus, som i Apostlenes gjerninger (8, 18-24) forsøker å kjøpe makten til å utføre mirakler fra disiplene.[1][2]

I middelalderen forårsaket sammenblandingen mellom kirkelig og verdslig autoritet store problemer med simoni, da mange gjorde karriere gjennom å kjøpe seg et kirkelig embete.[3] Verdslige herskere utnyttet også muligheten til å plassere lojale personer i embeter gjennom bestikkelser.

Simon Magus' forsøk ble avvist.[4] Simoni har alltid vært forbudt innenfor den kristne kirke, men til tross for dette ble simoni relativt vanlig innen den katolske kirke i det 9. og 10. århundre.[5][3]Første Laterankonsil i 1123 ble dette forbudet fornyet i Den katolske kirke.[6] I de fleste andre kirker finnes det også klare regler som forbyr fenomenet. Etter det 16. århundret ble det ganske sjeldent.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «simoni». Store norske leksikon. 16. juli 2020. Besøkt 13. september 2020. 
  2. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 13. september 2020. 
  3. ^ a b B. A., History. «What Is Simony and How Did It Emerge?». Learn Religions (engelsk). Besøkt 13. september 2020. 
  4. ^ «CATHOLIC ENCYCLOPEDIA: Simon Magus». www.newadvent.org. Besøkt 13. september 2020. 
  5. ^ «Simony | religion». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 13. september 2020. 
  6. ^ a b «First Lateran Council | Description, History, & Facts». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 13. september 2020.