Hopp til innhold

Dagfinn Zwilgmeyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dagfinn Zwilgmeyer
Født24. des. 1900Rediger på Wikidata
Sauherad
Død3. apr. 1979Rediger på Wikidata (78 år)
BeskjeftigelsePrest Rediger på Wikidata
FarLudvig Daae Zwilgmeyer
SøskenLudvig Daae Zwilgmeyer
PartiNasjonal Samling (–1943)
NasjonalitetNorge

Dagfinn Zwilgmeyer (født 24. desember 1900 i Sauherad, død 3. april 1979 i Arendal) var en norsk sogneprest og salmedikter, og under andre verdenskrig biskop i NS-versjonen av statskirken til han etter jødedeportasjonene endret mening og trakk seg ut.[1]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Dagfinn Zwilgmeyer ble født i Sauherad med foreldrene sogneprest Ludvig Daae Zwilgmeyer (1855–1910) og Annie Salvesen (1862–1936).

Han giftet seg med Valdis Clemetsen i 1929 . Han var bror av Ludvig Daae Zwilgmeyer, som også var salmedikter og prest, og nevø av barnebokforfatteren Dikken Zwilgmeyer.

Zwilgmeyer ble cand.theol. i 1929, og fra 1931 til 1940 var han hjelpeprest i Hadsel. I 1939 ble han konstituert som sogneprest i Fana. Som medlem i Nasjonal Samling ble han i 1940 utnevnt til ordfører i Fana.

Sammen med 26 andre prester skrev han under på det såkalte bolsjevikoppropet eller legionæroppropet i 1941, en kirkelig støtteerklæring etter initiativ av Gulbrand Lunde som skulle inspirere nordmenn til å la seg verve til Den norske legion og kjempe på tysk side i krigen mot Sovjetunionen.[2]

Biskop (NS)

[rediger | rediger kilde]

I 1942 tok han over som biskop i Bjørgvin bispedømme, og senere Hamar bispedømme. Etter de rettelige biskoper nedla sine embeter i februar 1942, besatte NS stillingene som var blitt ledige. Dette skulle være personer som ikke ville utgjøre noen opposisjon internt.[3]

Han var en av de NS-prestene som reagerte på deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, og han meldte seg ut av Nasjonal Samling i protest våren 1943. I august samme år søkte han avskjed som biskop i Hamar, og dette ble innvilget i september.

Etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

Zwilgmeyer ble under landssvikoppgjøret dømt til 3,5 års tvangsarbeid, fradømt retten til å arbeide som prest og inndragelse av 1.500 kr.[4] Retten til å praktisere som prest fikk han etter hvert tilbake, men gjorde ikke bruk av den.[5] Han arbeidet lenge som lektor i Arendal, Trondheim og Sarpsborg.

Hans bror Ludvig Zwilgmeyer var også biskop i NS-versjonen av statskirken under krigen.

Salmedikter

[rediger | rediger kilde]

I mellomkrigstiden gav Zwilgmeyer ut flere salmesamlinger. Under krigen var han engasjert av NS-myndighetene til å arbeide ut en ny norsk salmebok som var ment å avløse Landstads reviderte salmebok og Nynorsk salmebok.

1967 gav han ut Norsk salmebok. Et utkast. Dagfinn Zwilgmeyer er representert i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013 med en oversatt salme, Tårnhøye bølger går (nr . 461), oversatt 1958/1967, og med melodi av Egil Hovland.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Påskelilje. Dikte, Bergen 1923
  • Regnbuen. Salmer, 1933
  • Solsangen. Salmer, 1935
  • Norrøne og nye salmer, 1936
  • Luther som salmedikter, i Ki&K 1936, s. 162–183
  • Systematisk fortegnelse over samtlige Luthers salmer, i NTT 1938, s. 136–148
  • Petterdikt. Første ring: Vesterålen, Stokmarknes 1938 (2. utvida utg. Nordlandssanger. I herr Petters fotefar, 1941, 3. utg. De høye luers land, Trondheim 1960)
  • Fager er lien. Salmer fra det skjulte Norge, Bergen 1939
  • Den norske salme. Et forsøk på en bestemmelse ut fra Landstads reviderte salmebok, 1942
  • Til landets prester. Noen ord til alvorlig ettertanke, 1942 (nynorsk utg. s.å.)
  • Vår under sneen. Nye salmer, Arendal 1950
  • Under korset vil jeg stanse. Et utvalg salmer, 1958
  • Vår Gud han er så fast en borg. Utkast til nye oversettelser og gjendiktninger av gamle kjernesalmer, 1962
  • Og så var det evigheten. Dikt, 1963
  • Her er min ild, 1964
  • Underveis, 1965
  • Norsk salmebok. Et utkast, 1967
  • Gullharpen. Ny gjendiktning av Salmenes bok, 1973
  • Dikt og salmer, (posthumt) 1980

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hallgeir Elstad i Norsk biografisk leksikon
  • Harald Olsen: Salmer fra Sørlandet (2015)
  • Bjørnar Storeng Ones: En god nordmann? - Et utvalg NS-presters ideologi og praksis, Masteroppgave 2016, Universitetet i Oslo.
  • Geir Thorsdal: Quislings biskoper (2017)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Øystein Sørensen: «NS-regimet og jødene», Historie og moral (s. 88), Dreyers forlag, ISBN 978-82-8265-533-0
  2. ^ Bjørnar Storeng Ones: En god nordmann? (s. 21), masteroppgave UiO 2016
  3. ^ Disse stillingene ble fylt av Peder Blessing Dahle, Ole Johan Kvasnes, Hans Olav Hagen, Lars Frøyland, Georg Falck-Hansen, Einar Lothe, Dagfinn Zwilgmeyer, Ludvig Zwilgmeyer, Jørgen Sivertsen, Sigurd Haga og Andreas Olay. Jfr. Bjørnar Storeng Ones: En god nordmann? - Et utvalg NS-presters ideologi og praksis, masteroppgave 2016, Universitetet i Oslo, s. 17
  4. ^ «Indre Akershus Blad 1946.11.19». Aurskog-Høland. s. 1. 
  5. ^ Elstad, Hallgeir: «Dagfinn Zwilgmeyer» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 21. februar 2022 fra [1]