DS «Sandeid» (1892)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
DS «Sandeid»
DS Sandeid.jpg
DS «Sandeid» i Stavanger havn 30. juli 1918
Foto: Anders Beer Wilse
Generell info
Andre navn1892 - 1903: «Sandnæs»
SkipstypeLokalruteskip
Bygget1892 ved Stavanger Støberi & Dok (byggenr. 21)
Flaggstat Norge Stavanger
Rederi 1892 - 1903: Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab
1903-1951: Det Stavangerske Dampskibsselskab
StatusForliste utenfor Utstein kloster på Mosterøy 5. desember 1951.
Jomfrutur juni 1892
Kallesignal JWNG
Tekniske data[a]
Lengde107,8 fot
Bredde20,1 fot
Dypgående9,4 fot
Toppfart9 knop
Hovedmaskin2syl Compound (SS&D)
Ytelse35 nhk
Tonnasje167 brt
Passasjerer460
Mannskap14 (1907)

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Sandeid» var i perioden 1903-1951 et lokalruteskip, tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger. Da det var nytt i 1892 var dette Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab første skip DS «Sandnæs», og også første skip i nattruten Sandnes-Stavanger-Haugesund-Bergen. Denne nattruten, som fra 1897 ble en samseiling mellom Sandnes Damp og Stavangerske, skulle bli en av Vestlandets viktigste kommunikasjoner like frem til ut på sekstitallet. Skipet var gjennom sitt livsløp involvert i flere ulykker med tap av menneskeliv. Det endte også i et uværs-forlis i Mastrafjorden i desember 1951 der 8 mennesker omkom.

DS «Sandnæs»[rediger | rediger kilde]

  • Høst 1892: Nattruten Sandnes-Stavanger-Haugesund-Bergen utvidet til to ukentlige seilinger. «Sandnæs» ble nå trukket helt ut av lokalrutefarten.
  • 1896: Ombygd. Utsiktssalong påbygd. Livbåtene flyttet opp på dennes tak. brt:187
  • 12. januar 1899: kolliderte med lokalrutebåt DS «Avaldsnæs» ved Bøneset i Karmsundet rundt kl. 07 om morgenen. «Avaldsnæs» kom på møtende kurs, «Sandnæs» å vei sørover i nattruten fra Bergen, -mens «Avaldsnæs» på vei nordover fra Dalen mot Haugesund i sin rute. Begge fartøy viste rød lanterne, da «Avaldsnæs» plutselig viste grønn og prøvde å gå foran «Sandnæs», men avstanden ble for kort og «Sandnæs»’ baug traff «Avaldsnæs» i siden så hardt at lokalrutebåten ble delt i to sank svært raskt. 4 mennesker omkom (Inger Velde, John Hinderaker 68 år, Magnus Hinderaker 16 år og Karl Skjold 17 år). «Sandnæs» fikk kun mindre skader.
  • Mai 1903: Tatt ut av fart da eierselskapet fikk levert et nytt og større nattruteskip som overtok navnet «Sandnæs».

DS «Sandeid»[rediger | rediger kilde]

  • 2. september 1903: Solgt til Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger for bruk i lokalrutefart i Ryfylke. Omdøpt «Sandeid». Gikk først i lokalruten Stavanger-Hjelmeland-Åmsosen. Gikk senere i rute Stavanger-Nedstrand-Sandeid-Åmsosen-Yrkje, Stavanger-Sand-Hylen og Stavanger-Sand-Sauda.
  • 11. august 1907: Kolliderte med lystyatch «Betty» tilhørende Chr. Bjelland, Stavanger i Lindøysundet ved Stavanger rundt kl.23.30 i bygevær. «Betty» sank raskt, og av de 11 menneskene om bord, omkom 4 (Bjellands kone Thora Bjelland 45 år, kjøpmann Hjalmar Thomsen 47 år, hans kone Josefine Thomsen 49 år og deres sønn Bjarne Thomsen 18 år). «Betty» var på vei til Stavanger fra JudabergFinnøy, mens «Sandeid» var på vei fra Stavanger mot Hjelmeland i rute, og fikk kun mindre skader.
  • Vinter 1909-1910: Gikk hver søndag i nattruten Stavanger-Haugesund-Bergen.
  • 191x: Rundt første verdenskrig i rute Stavanger-Fister. Senere i rute Stavanger-Vadla-Hålandsosen.
  • 29. desember 1919: 6 ungdommer omkom under bording i Åmsosen i sterk vind. Fjorden var frosset, så «Sandeid» kom seg ikke inn til Åmsosen, men ble liggende utenfor Raudnes. I stedet forsøkte passasjerene å ro ut til skipet i en færing. Første turen gikk fint, men det blåste kraftig, og andre turen gikk galt. Færingen kantret og de 7 om bord havnet i det kalde vannet, og 6 av disse omkom (Bergliot Førland, Barbro og Ingeborg Koltveit, Bertel Eide, Harald Stein og Alfred Stokka, -alle arbeidet i og ved Stavanger og hadde vært hjemme i Åmsosen og feiret jul).
  • Vinter 1923-1924: Gikk i rutene Stavanger-Nedstrand-Åmsosen, og Stavanger-Skjold. Var senere innom en rekke av Stavangerskes lokalruter; -en tid Stavanger-Steinesvåg, senere Stavanger-Jørpeland-Tau.
  • 194x: Under andre verdenskrig tidvis i rute Stavanger-Rennesøy, men også Stavanger-Finnøy-Sjernarøy.
  • 194x: Kom etter krigen inn i ruten Stavanger-Skjold igjen.


Forliset[rediger | rediger kilde]

  • 5. desember 1951: «Sandeid» var på vei i rute fra Skjold via Tysvær og Austre Bokn til Stavanger i NV-storm med orkan i kastene. Ombord var foruten besetningen på 9, kun 6 passasjerer, men også last av levende husdyr som skulle til slakthuset i Stavanger. Dette var noe storfe og 31 griser. Der var tung sjø på den åpne Boknafjorden. Kl.13.30 var «Sandeid» kommet utenfor Utstein kloster og skulle til å dreie inn i roligere farvann i Mastrafjorden mellom Rennesøy og Mosterøy, da den ble truffet av en kraftig sjø som fikk båten til å legge seg helt over til babord slik at vann fosset over rekken og fylte ”brønnen” mellom bakken og overbygget. «Sandeid» rettet seg ikke da lasten av livdyr hadde rauset over i babord side. Slagsiden økte raskt ettersom båten ble truffet av flere sjøer og tok inn vann. Det ble ikke tid til å sette ut livbåtene før de 15 ombord måtte gå ut på skutesiden. Herfra måtte de etter kort tid hoppe i sjøen fordi «Sandeid» sank med akterskipet først ca. 10 minutt etter at bølgen traff. Mange så det som skjedde inne fra land og flere fartøy gikk ut for å se etter overlevende. Blant disse var skøytene «Klosterøy», «Ørnen», «Idun» og «Ally». Letingen fortsatte hele ettermiddagen og utover kvelden, men likevel omkom 8 personer; 1 passasjer og 7 av besetningen. To griser berget seg levende i land. De som omkom: Passasjer / sykepleierelev Sigrid Håland, Tysvær, kaptein Racin Frafjord, styrmann Gunnar Melhus, los Lauritz Hansen, maskinist Ragnvald Evensen, maskinassistent Thomas Tollefsen (alle fra Stavanger), matros Trygve Fløysvik, Åmsosen og fyrbøter Ingolf B. Olsen, Tasta.
  • 18. januar 1952: slettet fra norsk register som forlist.

Skipet[rediger | rediger kilde]

DS «Sandeid» hadde stålskrog, og var ved levering som DS «Sandnæs» 167 bruttoregistertonn. Etter ombyggingen i 1896 var tonnasjen 187,97 bruttoregistertonn og 93,09 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en tosylindret compound dampmaskin med arbeidstrykk 134 psi og oppgitt ytelse 35 nhk (nominelle hestekrefter). I 1907 var «Sandeid» sertifisert for 290 passasjerer i innenskjærs fart. Samme år besto mannskapet av 2 offiserer, 2 maskinister, 4 dekksfolk, 2 maskinfolk og 4 i forpleining.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • «Fjordabådane» Magnus Torgersen 1981
  • Artikkel om DSD av Alf Johan Kristiansen i Skipet 2.90 og 1.91.
  • «Det Stavangerske Dampskibsselskab 1855-1955» R.A.Lorentzen 1955
  • «Skipsforlis rundt Jæren» Erik Bakkevig 2008
  • Artikkel om Sandnes Damp av Per Alsaker i Skipet 4.91.
  • Trygve Eriksen jr.'s arkiv
  • Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 144) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. BIBSYS objektid: 920739016