Cosimo I de' Medici

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Cosimo I de' Medici i rustning» av Agnolo Bronzino

Cosimo I de' Medici, med tilnavnet Cosimo den Store (født 12. juni 1519 i Firenze i Republikken Firenze, død 21. april 1574 i samme by, som da var blitt hovedstad i Storhertugdømmet Toscana) var hertug av Firenze fra 1537 til 1574 på slutten av renessansen. Fra 1569 var han den første storhertug av Toscana.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

17 år gammel kom Cosimo de' Medici til makten da den første hertug av Firenze, Alessandro de' Medici, ble myrdet i 1537. Alessandro hadde ingen legitim mannlig arving, og den relativt ukjente Cosimo fra en yngre gren av familien Medici ble utpekt som hans etterfølger av byens ledende borgere. De regnet med å kunne ha den reelle makten i hans navn, men forregnet seg da Cosimo viste seg som en sterk leder som snart tok makten i sine egne hender. Hans gren av Medici-familien kom til å beholde herredømmet over Firenze og senere hele Toscana helt til den siste erkehertugen Gian Gastone de' Medici (1671–1737) døde. Styringsstrukturene han opprettet varte imidlertid meget lenger, idet de ble videreført da Frans I, hertug av Lothringen, etterfulgte ham som hertug av Toscana i 1738. I 1745 ble Frans I valgt til keiser av Det tysk-romerske rike takket være sitt ekteskap med Maria Teresia av Østerrike, og slekten Habsburg beholdt Toscana som sitt arveland til storhertugdømmet ble innlemmet i Italia i 1850-årene.

Cosimo de' Medici ble anerkjent som hertug av keiser Karl V og oppnådde med hans hjelp å få slutt på utstasjoneringen av keiserlige tropper i Toscana, og å bli mer uavhengig av den spanske innflytelsen i Italia. Med keiserlig støtte erobret han også i 1555 Firenzes rival, bystaten Siena. Pave Pius V gjorde ham til storhertug av Toscana i 1569. Han styrket sin stilling ved en storstilt bygging av festningsbyer, blant dem Siena, Arezzo, Pisa og Livorno. Han etablerte Toscana som en sterk sjømilitær makt i Middelhavet ved å utbygge landets marine, som deltok i slaget ved Lepanto i 1571.

Cosimo I er også kjent for sin støtte til kunst, arkitektur og vitenskap. Han var byggherre for Uffizi-galleriet i Firenze, opprinnelig et kontorbygg for hans administrasjon, senere omgjort til kunstgaller. Han overtok og fullførte Palazzo Pitti og gjorde det til familiens residens og anla Boboli-hagene bak palasset. I hans tid ble Universitetet i Pisa utbygget, og han støttet billedkunsten ved å bestille verker av bl.a. Cellini, Vasari, Bronzino og Pontormo. Hans rytterstatue fra 1598, utført i bronse av Giambologna, står fremdeles på Piazza della Signoria, sentralplassen i Firenze.