Coq Rouge – Rød Hane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Coq Rouge – Rød Hane
Coq Rouge
Forfatter(e)Jan Guillou
SjangerSpionroman

Coq Rouge (norsk tittel: Rød hane) er den første boken fra Jan Guillou om Carl Hamilton.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Coq Rouge er den første boken i serien om Carl Hamilton.

Carl Hamilton ble laget av Jan Guillou i 1973, da han – sammen med kollegaen Peter Bratt – avslørte Informationsbyrån (IB), og deres omfattende overvåking av venstreradikale svensker gjennom etterkrigstiden, kjent som IB-affären.[trenger referanse] For sin rolle i avsløringen ble Guillou dømt til fengsel for spionasje.[1] Hans mål med Hamiltonbøkene var å skrive det han kunne om etterretningsverden selv om han ikke hadde lov til det.[trenger referanse]

Kodenavnet «Coq Rouge», kommer fra en prat mellom Näslund og hans israelske motpart etter et møte i Frankrike med alle sikkerhetsorganene i Europa. Näslund sier at Hamilton er stolt som en hane og en kommunist noe israeleren svarer med «Hvorfor ikke kalle ham Rød Hane, Coq Rouge?».[trenger referanse]

En venn av Guillou, Gabriel Oxenstierna var inspirasjonen til Hamilton.[trenger referanse] Oxenstierna var greve og sosialist. Grunnen til navnevalget Hamilton var fordi det var mange med adelsnavnet Hamilton, men ikke så mange Oxenstierna.[2]

Handling[rediger | rediger kilde]

Carl Gustaf Gilbert Hamilton ble født inn i den svenske adelen, men ble frastøtte seg familiens holdninger og ble medlem av Clarté og en Vietnam aktivist. Han gikk inn i forsvaret med det målet å infiltrere systemet for å styrke det. Under treningen for å bli en angrepsdykker, fikk han et tilbud av "DG" (et akronym for Den Gamle), en pensjonert sjef i den svenske etterretningstjenesten men fremdeles aktiv.) Staten skulle betale for en dobbel utdanning for han i USA: han skulle studere IT åpent og spionasje i hemmelighet (treningen inkluderte et opphold hos Navy SEALs) i fem år. Han aksepterte og ble det nyeste våpenet i den svenske etterretningstjenesten.

Etter tilbakekomsten fra USA som Løytnant (i reservestyrken) og Greve, er det ikke plass til han hos den militære etterretningstjenesten på grunn av politiske forandringer i Sverige. Han blir midlertidig plassert hos Säkerhetspolisen SÄPO, under direktør Henrik P. Näslund, som Hamilton hater.

Sammen med to andre SÄPO-politifolk, får han i oppgave å etterforske mordet på en høytstående SÄPO offiser. Mordet var profesjonelt utført, med få spor og en vag beskrivelse av morderen. Palestinske terrorister blir mistenkt siden offeret jobbet med en sak om Sort september, og kanskje hadde informasjon om et kommende terrorangrep. I Oslo følger politiet en mann med samme beskrivelse som morderen. etterforskningen tar Hamilton med ifra Stockholm til Oslo, Beirut, Rødehavet, kysten av Israel og tilbake til Stockholm for den store finalen ved den uoffisielle palestinske ambassaden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tidligere Säpo-sjef: -Spiondommen mot Jan Guillou bør omgjøres». Dagbladet.no (norsk). 28. april 2014. Besøkt 17. oktober 2018. 
  2. ^ «"Jag anses vara terrorist"». Aftonbladet (svensk). 29. september 2005. Besøkt 17. oktober 2018.