Colletts gate (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°55′45,757″N 10°44′32,899″Ø

Colletts gate
Colletts gate.JPG
Colletts gate sett fra Diriks' gate mot Uelands gate, med gateplanting. Foto: Helge Høifødt
Basisdata
NavnColletts gate (588)
GAB-gatenr11115
StrøkBislett, St. Hanshaugen, Valleløkken, Ila, Lovisenberg
BydelSt. Hanshaugen, Sagene
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1871
NavnebakgrunnJohn Collett
Jonas Collett
TilstøtendeSofies plass, Sofies gate, Krafts gate, Benneches gate, Henrichsens gate, Mikkel Doblougs gate, Ullevålsveien, Louises gate, Geitmyrsveien, Diriks' gate, Uelands gate, Griffenfeldts gate


Colletts gate
59°55′46″N 10°44′33″E

Se pekerside for flere forekomster av Colletts gate.
Sofies plass med Colletts gate til høyre for den røde bygningen (nr. 5)
Ringnesslottet

Colletts gate (5-79, 4a-88) er en ca. 1,5 km lang gate i Oslo som går fra Sofies plassBislett, krysser Ullevålsveien etter 250 meter, videre langs nordvestsiden av parken St. Hanshaugen, før den krysser Geitmyrsveien ved enden av parken, Uelands gate og ender i Griffenfeldts gate (ring 2). Colletts gate ligger i bydel St. Hanshaugen, med unntak av den korte strekningen øst for Uelands gate (nr. 64-88), som hører til bydel Sagene. Denne delen var tidligere regnet som en egen gate med navn Asbjørnsens gate.

Gaten har navn etter grosserer John Collett (1758–1810) og statsråd Jonas Collett (1771–1858).

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Hjørnehuset mot Sofies gate (nr. 5) tilhører første byggetrinn av utbyggingen av Bislett i nyklassisistisk stil fra slutten av 1920-årene. Mellom Sofies plass og Ullevålsveien ligger tette kvartaler langs gatens østside og høyden Doblougløkka med blokker i funksjonalistisk stil fra slutten av 1930-årene på vestsiden (nord for Benneches gate).

Vest for parken ligger byvillaer langs gaten. «Ringnesslottet», tegnet av arkitektene Paul Due og Bernhard Steckmest i nygotisk stil og bygget i 1887, lå i mange år alene på marken som hører til gården Valle, i dag strøket Valleløkken. Senere ble hele strekningen bebygget med byvillaer, flere i sveitserstil.

Mellom Geitmyrsveien og Uelands gate, i strøket Ila, ligger Ilakomplekset, et av de store kommunale boligprosjektene fra 1920-årene, på begge sider. Nr. 53-79 og 56-60 er bygget i nyklassisistisk stil i slutten av 1920-årene, nr. 51B–F og 55B-D noen år senere i funksjonalistisk stil. Langs denne strekningen er Colletts gate anlagt med stor bredde og trær på begge sider, som skiller kjørefeltene fra fortauet. Gaten er her en del av hovedgatesystemet fra reguleringssjef Harald Hals' byplan fra 1929 (strengen Ring 2 – Bislett).

På sydsiden av gaten mellom Geitmyrsveien og Diriks' gate ligger St. Hanshaugen bo- og omsorgssenter, ombygget og utvidet i 2007-2008. Colletts gate 54 (langs Diriks' gate), bygget i 1916 og i dag boliger, var en del av dette anlegget.

Langs gaten øst for Uelands gate ligger blokkene i Iladalen, fra 1930-tallet.

Busslinje 37 (HelsfyrNydalen, begge retninger) går i Colletts gate mellom Ullevålsveien og Geitmyrsveien. Fra 1899 gikk det trikk på samme strekning (linjen SageneAkersgata, senere bl.a. Sagene ring). Trikkelinjen ble nedlagt i 1961. Også busslinje 46 (Ullerntoppen – Grensen) har stoppested i Colletts gate, ved Colletts Café.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
4 Colletts gate 4 Leiegård (ark. Oddmund Eindride Slaatto) oppført 1928. Fem etasjer med pusset fasade. Funkis. Et lavere tilbygg i nr. 4D inneholder forretningslokaler.[1] Listeført.[2]
5–7 Colletts gate 5–7 Inngår sammen med Sofies gate 23–27 og Benneches gate 6 i Bislett Boligselskap, boliggårder (ark. Nicolai Beer og Egil Haanshus) oppført 1929 som dekker det meste av et kvartal. Høyden varierer fra 3 til 5 etasjer, gjerne på en høy sokkel og med noe høyere toppetasje i nr. 5. Pusset fasade. Utpreget bislettfunkis (nær opptil nyklassisisme).[3] Listeført.[4]
6 Colletts gate 6 Leiegård (ark. Oddmund Eindride Slaatto) oppført 1930. Fire etasjer med pusset fasade. Funkis.[5] Listeført.[6]
8 Colletts gate 8 Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[7] Omregulert til Benneches gate 3B –E.
9 Colletts gate 9 Leiegård (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1898. Byggherren fikk problemer ved Kristianiakrakket i 1899 og averterte gården til salgs før den stod ferdig. Fem etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne.[8] Listeført.[9]
10 Colletts gate 10 Leiegård (ark. Michalsen & Michalsen) oppført 1936. Fem etasjer med fasade av upusset tegl, en etasje høyere mot Benneches gate 3. Funkis.[5] Listeført.[10]
11 Colletts gate 11 Hjørnegård (ark. Carl Konopka) ved Benneches gate byggemeldt 1902. Fire etasjer i pusset tegl samt senere utbygget loftsetasje med karakteristiske rundbuede takarker. Brukket hjørne med smijernsbalkonger. Nyrenessanse. Garasje i bakgården fra 1961.[11] Listeført.[12]
12 Colletts gate 12 Bolig- og forretningsgård (ark. Leif Løberg) oppført 1929. Fire etasjer med boliger samt næringslokaler i gateetasjen. Pusset fasade.[5] Listeført.[13]
13 Colletts gate 13 Listeført bygård fra 1932.[14] Bislettfunkis i retning nyklassisisme.
14 Colletts gate 14 Bolig- og forretningsgård (ark. Leif Løberg) oppført 1928. Fire etasjer med boliger samt næringslokaler i gateetasjen. Pusset fasade.[15] Listeført.[16]
15–29B Colletts gate 15–29B Disse adressene sogner til Doblougløkka, en rad med boligblokker oppe på en kolle langs Mikkel Doblougs gate. Boligkomplekset ble tegnet av Ahasverus Munthe-Kaas Vejre og oppført i 1935–38. Bygninger av armert betong med fasader av upusset tegl (enkelte med pusset fasade i gateetasjen). Fire til fem etasjer.[15][17][18] Listeført.[19]
16 Colletts gate 16 Boliggård oppført 1899.[20] Fem etasjer med pusset fasade. Listeført.[21]
31 Colletts gate 31 Frittliggende leiegård (ark. Frithjof Aslesen, assistert av Carl Konopka) oppført 1897 for murmester Adolf Kristiansen. En av åtte gårder i området som arkitekten tegnet for samme byggherre. 2 1/2 etasjer over høy kjelleretasje. Pusset fasade og mansardtak. Nyrenessanse.[22][18] Listeført.[23]
33 Colletts gate 33 Frittliggende leiegård (ark. Frithjof Aslesen, assistert av Carl Konopka) oppført 1898, jf. nr. 31. 2 1/2 etasjer over høy kjelleretasje. Pusset fasade og mansardtak. Nyrenessanse. St. Hanshaugen apotek holdt til i første etasje fra 1931, som nå huser Colletts café.[24][18] Listeført.[25]
35 Colletts gate 35 Sveitserpreget tømmervilla (ark. Olaf Boye) oppført 1892. 2 1/2 etasjer med delvis valmet tak.[26][27][18] Listeført.[28]
37 Colletts gate 37 Sveitseraktig tømmervilla (ark. Olaf Boye) oppført 1893. Karakteristisk bygg med to karnapputbygg i gavlenden mot Colletts gate.[18] Listeført.[29]
39 Colletts gate 39 Sveitseraktig tømmervilla (ark. Rudolf Haeselich) oppført 1897. 2 1/2 etasjer med delvis valmet tak.[18] Listeført.[30]
39B Colletts gate 39B Boliggård (ark. Henrik Nissen d.y.) oppført 1929. To til tre etasjer med fasade av upusset tegl.[15][18] Listeført.[31]
39C/D Colletts gate 39C Boliggård (ark. E.A. Wiig) oppført 1934. To til tre etasjer med fasade av upusset tegl. Funkis.[32] Listeført.[33]
43 Colletts gate 43 Monumental murvilla (ark. Paul Due og Bernhard Steckmest) oppført 1887 for bryggerieier Ellef Ringnes. Hovedsakelig to etasjer, men med tårnaktig midtparti mot Colletts gate. Går under betegnelser som Villa Kairo og Ringnesslottet.[34][18] Listeført.[35]
45 Colletts gate 45 Boliggård (ark. E.A. Wiig) oppført 1930. To etajser med åtte eliligheter. To etasjer.[32] Listeført.[36]
47 Colletts gate 47 Listeført murvilla fra siste kvartal av 1800-tallet[37]
48 Colletts gate 48 Murhus (ark. Bernhard Steckmest) oppført 1893 for Ingemar Randem.[38] 2 1/2 etasjer med pusset fasade. En periode disponert av Oslo guttehjem,[18] i likhet med nabohuset i Geitmyrsveien 35.[39][40] Listeført.[41]
49A Colletts gate 49A

Enkel, sveitseraktig villa fra siste kvartal av 1800-tallet. Listeført.[42]

49B Colletts gate 49B Murvilla (ark. Berner og Berner) oppført 1924 for materialdirektør Ole Christian Aspen, bak 49A. Halvannen etasje.[18] Listeført.[43]
49C Colletts gate 49C Listeført villa fra 1929 i slemmet tegl.[44]
51B–F Colletts gate 51 Boligblokk (ark. Boligdirektøren i Oslo) som sammen med nr. 55B–D ble oppført for boligselskapet Ila VI i 1931. Tre etasjer med teglfasade.[32] Forfatteren Bjørg Vik bodde i nr. 51B i oppveksten.[18]
52 Colletts gate 52 Oppført som St. Hanshjemmet 1983, senere St. Hanshaugen omsorgssenter. Nå kommunalt eid.[18]
53–79 Colletts gate 1 Det kommunale boligkomplekset Ila III (ark. Boligdirektøren i Oslo ved Adolf Jensen Talberg), oppført 1926.[45][46][18] Nyklassisisme.
54 Colletts gate 54 Tidl. Jakob menighets gamlehjem (ark. Thune & Thürmer), oppført 1919–21. Senere tilholdssted for Norsk Sykepleierforbund, så ombygget til boliger i borettslag.[18][47]
55B–D Colletts gate 55 Boligblokk (ark. Boligdirektøren i Oslo) som sammen med nr. 51B–F ble oppført for boligselskapet Ila VI i 1931.[32][18] Ligger bak nr. 51.
56–60 Colletts gate 56–60 Inngår sammen med Diriks' gate 7 i boligkomplekset Ila V (ark. Boligdirektøren i Oslo ved Harald Hals), oppført 1926–31.[45][18] Tre etasjer med pusset fasade. Nyklassisisme.
64–88 Colletts gate 64–88 Lang boligblokk (ark. Ragnar Nilsen) oppført 1933. Inngår sammen med Griffenfeldts gate 13–17 boligselskapet Iladalen I.[18] Tårnaktig forhøyelse i enden mot Griffenfeldts gate danner sammen med tilsvarende på nabobygget en portal mot trappen ned i Iladalen. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[48]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oslo gårdkaleder, s. 49.
  2. ^ «Colletts gate 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  3. ^ Oslo gårdkaleder, s. 17 (oppslaget om Benneches gate 6).
  4. ^ «Bislett Boligselskap». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ a b c Oslo gårdkaleder, s. 50.
  6. ^ «Colletts gate 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ «Colletts gate 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ Geir Tandberg Steigan: Colletts gate 9 (Arkitekturhistorie.no)
  9. ^ «Colletts gate 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ «Colletts gate 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ Geir Tandberg Steigan: Colletts gate 11 (Arkitekturhistorie.no)
  12. ^ «Colletts gate 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ «Colletts gate 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ «Colletts gate 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ a b c Oslo gårdkaleder, s. 51.
  16. ^ «Colletts gate 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «848 Doblougløkka». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 181. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  18. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Knut Are Tvedt, red. (2010). «Colletts gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 130. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  19. ^ «Doblougløkka». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ Meglerinformasjon ved boligsalg
  21. ^ «Colletts gate 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ Geir Tandberg Steigan: Colletts gate 31 (Arkitekturhistorie.no)
  23. ^ «Colletts gate 31». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ Geir Tandberg Steigan: Colletts gate 33 (Arkitekturhistorie.no)
  25. ^ «Colletts gate 33». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «552 Bolteløkka». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 110. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  27. ^ Geir Tandberg Steigan: Olaf Petrus Boye (1864–1933) (Arkitekturhistorie.no)
  28. ^ «Colletts gate 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ «Colletts gate 37». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ «Colletts gate 39». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ «Colletts gate 39». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ a b c d Oslo gårdkaleder, s. 52.
  33. ^ «Colletts gate 39C». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «543 Colletts gate 43». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 103. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  35. ^ «Colletts gate 43». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ «Colletts gate 45». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  37. ^ «Colletts gate 47». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ Geir Tandberg Steigan: Colletts gate 48 (Arkitekturhistorie.no)
  39. ^ Geir Tandberg Steigan: Børnehjemmet for gutter, Geitmyrsveien 35 (Arkitekturhistorie.no)
  40. ^ Oslo byarkiv om Oslo guttehjem
  41. ^ «Colletts gate 48». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ «Colletts gate 49». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  43. ^ «Colletts gate 49B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ «Colletts gate 49C». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ a b Oslo gårdkaleder, s. 53.
  46. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «837 Ilabyen». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 177. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  47. ^ Geir Tandberg Steigan: Thune & Thürmer (Arkitekturhistorie.no)
  48. ^ «Iladalen I». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]