Coleman Hawkins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Coleman Hawkins
Hawk, Bean
FødtColeman Randolph Hawkins
21. nov. 1904[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Saint Joseph
Død19. mai 1969[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
New York
BeskjeftigelseSaksofonist, jazzmusiker, komponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedTopeka High School
NasjonalitetUSA[5]
GravlagtWoodlawn gravlund
Medlem avColeman Hawkins and his Orchestra
Thelonious Monk Septet
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentSaksofon
Aktive år1921
PlateselskapApollo Records, Candid Records
IMDbIMDb

Coleman «Hawk» Hawkins (født 21. november 1904 i Saint Joseph i Missouri, død 19. mai 1969 i New York) var en amerikansk jazzmusiker (saksofon), kjent som en av verdens ledende.

Hawkins var oppvokst i Chicago og Topeka, Kansas, og spilte tidlig med Mamie Smiths «Jazz Hounds» (1922–23) og Wilbur Sweatman, før han i New York var i Fletcher Hendersons orkester (1924–34) på Cotton Club, og i perioden 1925-26 utviklet sin avanserte stil inspirert av bandkollega Louis Armstrong.

Derpå fulgte soloperioden 1934-39 i Europa der han blant annet spilte med Arne Hülphers orkester (Stockholm, 1935), medvirket på innspillinger med Hot Club of France, Django Reinhardt og Stephane Grappelli (1937), samt spilte med gjestende amerikanere som Benny Carter, Joe Coleman og Arthur Briggs.

(Honeysuckle Rose av Fats Waller, 1934; 207 KB, 12 sekund)

Tilbake i USA spilte han inn sin mest kjente solo på Body and Soul (1939), ble kåret til årets utøver av Down Beat, samt skrev filmmusikk til Stormy Weather (1943). Samtidig endret han kurs til den nye bebop-stilen, startet egne besetninger (1944) med Thelonious Monk på piano, Miles Davis på trompet, Oscar Pettiford på bass og Max Roach på trommer. Hawkins ledet den første bebop-innspilling med Dizzy Gillespie og Roach (1943), senere med J.J. Johnson, og Fats Navarro. Han opptrer alene på utgivelsen Picasso (1948).

På 50-tallet spilte han i Jazz at the Philharmonic, og fulgte det stilmessige kjølvann av Charlie Parker og Lester Young, samt spilte inn med Ben Webster (1957). Han spilte med Roy Eldridge, Eric Dolphy, John Coltrane, såvel som Duke Ellingtons orkester (1962). Hawkins var igjen, med Oscar Petersons trio, på besøk i Stockholm (1967), og var aktiv inntil sin død (lungebetennelse, 1969), hvorpå hans liv ble biografert av John Chilton i The song of the Hawk (1990).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Coleman-Hawkins, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 25671[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]