Ben Webster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ben Webster i 1943

Benjamin Francis Webster (født 27. mars 1909 i Kansas City, død 20. september 1973 i Amsterdam) var en amerikansk jazzmusiker (saksofon) kjent som en av swingjazz-epokens ledende (sammen med bl.a Coleman Hawkins og Lester Young).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

På 30-tallet spilte han tidlig i hjembyens orkestre som «The Young Family Band» med blant annet Lester Young (1930), samt «Blanche Calloway and her Joy Boys» (1931). Med Bennie Moten ble han kjent gjennom soloer på Lafayette og Moten Swing (1931–33). Derpå spilte han med Andy Kirk (1933). Etter flytting til New York City, spilte han med Cab Calloway, Fletcher Henderson (1934) og Teddy Wilson, samt ble meget kjent i Duke Ellingtons orkester (1936, 1939, 1940–43, 1948–49), spesielt for sin solo på Cotton Tail og Chelsea bridge.

Webster innledet så en lengre periode der ledet egne orkestre, medvirket på utgivelser med Jazz at the Philharmonic (1953–54), tilbrakte fem år på vestkysten, samt spilte storheter som Coleman Hawkins, Oscar Peterson og Art Tatum (1944–64).[1]

Han ble en Skandinavia-venn og flyttet til København (1964). Hans første besøk i Norge var en ukes gjestespill ved Metropol Jazz Club i februar 1965, med Bjørn Pedersen bass, Karl Otto Hoff trommer og Tore Sandnæs ved flygelet. Webster gikk da også på ski ved Bogstad.[2]

Med Omar Heide Midtsæter trommer og Steinar Thue klarinett spilte han på Jan Brodin sin «M/S Ragtime» i august samme året.[3] Webster spilte ved åpningen av Down Town jazzklubb i oktober 1965. Han fisket edel-kreps i Steinsfjorden (Buskerud) og spilte med Tore Sandnæs trio ved Manhattan i august 1966.[4] Webster gjestet Moldejazz i 1967 med Kenny Drew piano og Niels-Henning Ørsted Pedersen bass. Han gjentok besøket (1969) med norsk besetning Rowland Greenberg trompet, Øistein Ringstad piano, Bjørn Pedersen bass og Omar Heide Midtsæter trommer.

I mars 1970 gjorde han fem utsolgte konserter på tre dager i Trondheim, hvorfra Ove Stokstad foretok opptak fra to konserter med Webster, Tore Sandnæs piano, Kjell Johansen trommer og Bjørn Alterhaug bass.[5] Med Trygve Windingstad trommer, Terje Venaas og Jack Hicks flygel, debuterte han ved Club 7 den 7. oktober 1971. Da Big Chief Jazzband fylte femti i Chateau Neuf 12. januar 1972, var han med, en forestilling som ble vist i NRK 29. januar. Han gjestet jazzklubben Loftet i Drammen i september 1972 med Svein Alfredsen piani, Halvard Kausland gitar, Bjørn Pedersen bass og Karl Amund Amundsen trommer. Han var ved Down Town jazzklubb i juni 1973 og samtidig i en kvintett med nevnte Amundsen trommer, Pedersen bass, Kausland gitar og Henryk Lysiak piano, hvorfra NRK også sendte i juli.

Han døde kort tid etter.

I Danmark finner man «Ben Webster Foundation» som støtter amerikansk-danske jazzkonstellasjoner, og deler ut den årlige Ben Webster Prize.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ jazzprofessional.com Arkivert 4. mars 2013 hos Wayback Machine. har intervju (1965)
  2. ^ Eivind Solberg, Ben Webster, en jazzens skøyer i VG (24.2.1965)
  3. ^ Eivind Solberg, Ben Webster i Oslo! (18.8.1965)
  4. ^ Ben Webster på Manhattan (10.8.1966)
  5. ^ I september 2013 utkom Ben Webster in Norway på det danske plateselskapet Storyville Records, med nettopp disse opptakene fra den 17. mars 1970.
  6. ^ benwebster.dk er Ben Webster Foundation