Max Roach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Max Roach i Nederland (1979).

Maxwell Lemuell «Max» Roach (født 10. januar 1924 i Newland, North Carolina, død 16. august 2007 i Manhattan) var en amerikansk trommeslager, bandleder og jazzmusiker.

Roach flyttet som barn til New York City og fullførte i 1942 musikkstudiene ved Manhattan School of Music, og han kom raskt inn i bebopmiljøet. Her ble han særlig påvirket av trommespillet til Kenny Clarke, og han begynte å spille med Coleman Hawkins i 1943. I løpet av 1940-åra spilte han med blant andre Dizzy Gillespie, Charlie Parker, Stan Getz og Miles Davis.

Sammen med trompetisten Clifford Brown, startet Roach i 1954 et band som skulle bli svært viktig for utviklingen av sjangeren hard bop. Med dette bandet etablerte han seg som en av de fremste trommeslagerene i etterkrigstiden. Etter Brown og pianisten Richie Powell døde i en bilulykke i 1956, samlet Roach et nytt band. Trompetistene Kenny Dorham og Brooker Little, saksofonisten George Coleman og pianisten Ray Bryant er blant de som var innom dette bandet i løpet av 1950-åra, og i 1960-åra spilte han med blant andre Freddie Hubbard, Cecil Bridgewater og Cedar Walton. Sammen med Duke Ellington og Charles Mingus spilte han inn plata Money Jungle i 1962.

Roach har markert seg som en forkjemper for afroamerikanerne sin plass i det amerikanske samfunnet. I 1960 komponerte han musikken til plata We Insist – Freedom Now!!, en protest mot rasisme i USA. Tekstene var skrevet av Oscar Brown, Jr, og Abbey Lincoln, som senere (1962–1970) var gift med Roach, sang på plata.

I 1970-åra startet han perkusjonsensembelet M'Boom. I tillegg til dette bandet, spilte han videre med sin ordinære kvintett og opptrådte med musikere som Dizzy Gillespie, Anthony Braxton og Abdullah Ibrahim. Han besøkte Moldejazz i 1977 i kvartett med Bridgewater, Billy Harper og Reggie Workman, samt 1983 med sin double quartet (Bridgewater, Odean Pope, Art Davis, Gayle Dixon, datteren Maxine Roach og Akua Dixon).[1] Roach holdt den aktive karrieren i gang til rundt 2000, da Alzheimers sykdom tvang han til å trappe ned på spillingen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]