Max Roach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Max Roach
Max roach.jpg
Roach i Nederland i 1979.
Født 10. januar 1924
Newland
Død 16. august 2007
New York
Utdannet ved Manhattan School of Music
Nasjonalitet USA
Utmerkelser The MacArthur Fellows Program, Grammy Lifetime Achievement Award, Paul Acket Award
Sjanger jazz

Maxwell Lemuell «Max» Roach (født 10. januar 1924 i Newland, Nord-Carolina, død 16. august 2007 i Manhattan) var en amerikansk trommeslager, bandleder og jazzmusiker.

Roach flyttet som barn til New York City og fullførte i 1942 musikkstudiene ved Manhattan School of Music, og han kom raskt inn i bebopmiljøet. Her ble han særlig påvirket av trommespillet til Kenny Clarke, og han begynte å spille med Coleman Hawkins i 1943. I løpet av 1940-åra spilte han med blant andre Dizzy Gillespie, Charlie Parker, Stan Getz og Miles Davis.

Sammen med trompetisten Clifford Brown, startet Roach i 1954 et band som skulle bli svært viktig for utviklingen av sjangeren hard bop. Med dette bandet etablerte han seg som en av de fremste trommeslagerene i etterkrigstiden. Etter at Brown og pianisten Richie Powell døde i en bilulykke i 1956, samlet Roach et nytt band. Trompetistene Kenny Dorham og Brooker Little, saksofonisten George Coleman og pianisten Ray Bryant er blant de som var innom dette bandet i løpet av 1950-åra, og i 1960-åra spilte han med blant andre Freddie Hubbard, Cecil Bridgewater og Cedar Walton. Sammen med Duke Ellington og Charles Mingus spilte han inn plata Money Jungle i 1962.

Roach har markert seg som en forkjemper for afroamerikanerne sin plass i det amerikanske samfunnet. I 1960 komponerte han musikken til plata We Insist – Freedom Now!!, en protest mot rasisme i USA. Tekstene var skrevet av Oscar Brown jr., og Abbey Lincoln, som senere (1962–1970) var gift med Roach, sang på plata.

I 1970-åra startet han perkusjonsensembelet M'Boom. I tillegg til dette bandet, spilte han videre med sin ordinære kvintett og opptrådte med musikere som Dizzy Gillespie, Anthony Braxton og Abdullah Ibrahim. Han besøkte Moldejazz i 1977 i kvartett med Bridgewater, Billy Harper og Reggie Workman, samt 1983 med sin double quartet (Bridgewater, Odean Pope, Art Davis, Gayle Dixon, datteren Maxine Roach og Akua Dixon).[1] Roach holdt den aktive karrieren i gang til rundt 2000, da Alzheimers sykdom tvang han til å trappe ned på spillingen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Øyvind Brunvoll, Jazz-legende død fra Romsdals Budstikke

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]