Charlie Parker
| Charlie Parker Yardbird, Bird | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. aug. 1920[1][2][3][4] Kansas City[5] | ||
| Død | 12. mars 1955[1][2][3][4] (34 år) New York City[6][7], Manhattan[8] | ||
| Beskjeftigelse | Saksofonist, jazzmusiker, musiker[9][10][11], komponist[12][13] |
||
| Utdannet ved | Lincoln High School, Lincoln College Preparatory Academy |
||
| Ektefelle | Chan Parker (1925–1999) |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Medlem av | Howard McGhee Quintet |
||
| Utmerkelser | Grammy Lifetime Achievement Award (1984), Grammy Award for Best Improvised Jazz Solo (1974), Grammy Lifetime Achievement Award (1983), Grammy Hall of Fame Award (1987), Grammy Hall of Fame Award (1994) |
||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz, bebop | ||
| Instrument | Altsaksofon, saksofon | ||
| Aktive år | 1937– | ||
| Plateselskap | Verve Records, Savoy Records, Mercury Records, Dial Records | ||
| Innflytelse | Buster Smith | ||
| Nettsted | https://charliebirdparker.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
.jpg)
Charles Christopher Parker jr., bedre kjent som Charlie «Bird» Parker, (født 29. august 1920 i Kansas City (Kansas), død 12. mars 1955 i New York) var en amerikansk jazzsaksofonist (altsaksofon) og komponist.
Ved siden av Dizzy Gillespie (trompet) og Thelonious Monk (piano) er han en av bebopens viktigste musikere, både som interpret og som skaper av stilen. Han hadde en så sterk innflytelse på jazzhistorien at den vanligvis blir inndelt i perioden før og perioden etter Charlie Parker. Hans lederrolle i utviklingen av moderne jazz kan sammenliknes med Louis Armstrongs rolle i tradisjonell jazz og var dermed en av de viktigste i det 20. århundre. Parker blir vanligvis betraktet som en av de største jazzmusikere noensinne, på nivå med Louis Armstrong, Duke Ellington, Miles Davis, Lester Young og Coleman Hawkins. Charlie Parker er opphavet til en rekke standardlåter, som «Anthropology» og «Blues For Alice».
Han fikk tidlig i karrièren kallenavnet «Yardbird», som ble forkortet til Bird. Mange refererer til Parker som den moderne jazzens far, siden hans påvirkning på jazz er uvurderlig. Nær hver eneste seriøse jazzmusiker etter ham har på et eller annet tidspunkt studert hans tilnærming til melodikk og harmonikk og absorbert mye av stilen hans. Til tross for at han var en levende legende blant medmusikere, fikk Parker aldri den anerkjennelsen han hadde fortjent og levde stort sett i fattigdom. Charlie Parker var langt forut for sin tid, men døde i 1955 i en alder av 34 år, som et resultat av hans heroin-misbruk.
Film[rediger | rediger kilde]
- Bird. Regi: Clint Eastwood, 1988. 161 min, med Forest Whitaker som Charlie «Bird» Parker.
Komposisjoner[rediger | rediger kilde]
- Ah-Leu-Cha
- Anthropology
- An Oscar for Treadwell
- Another Hairdo
- Back Home Blues
- Ballade
- Billie´s Bounce
- Bird gets the Worm
- Bird of Paradise
- Bloomdido
- Blue Bird
- Blues for Alice
- Buzzy
- Card Board
- Celerity
- Chasing the Bird
- Cheryl
- Chi Chi
- Confirmation
- Constellation
- Cosmic Rays
- Dewey Square
- Dexterity
- Diverse
- Donna Lee (med Miles Davis)
- Fast Blues
- Kim
- Klaun Stance
- Ko-Ko
- Laird Baird
- Leap Frog
- Marmaduke
- Merry-go-Round
- Moose the Mooche
- Mohawk
- My little Suede Shoes
- Now´s the Time
- Ornithology
- Parker´s Mood
- Passport
- Perhaps
- Quasimodo
- Red Cross
- Relaxing with Lee
- Scrapple from the Apple
- Shaw Nuff (med Dizzy Gillespie)
- She Rote
- Si Si
- Steeplechase
- The Bird
- Thriving from a Riff
- Visa
- Warming up a Riff
- Yardbird Suite
Minnesmerke[rediger | rediger kilde]
- Nattklubben The Birdland i New York er kalt opp etter ham.
- Ei statue av Charlie Parker ble i 1999 reist i Kansas City.
- Phil Woods, en kjent amerikansk saksofonist, spilte inn en konsert til ære for Parker.
- I 1988 regisserte Clint Eastwood den biografiske filmen Bird.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Sitat om og av Charlie Parker
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charlie-Parker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, oppført som Charlie, Charles Jr., Bird, Yardbird Parker, Musicalics komponist-ID 84812[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.jstor.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990006373, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.worldatlas.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.allmusic.com[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Bird Lives Arkivert 14. april 2021 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Charlie Parker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Charlie Parker – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Charlie Parker på Internet Movie Database
- (en) Charlie Parker hos The Movie Database
- (en) Charlie Parker på Apple Music
- (en) Charlie Parker på Discogs
- (en) Charlie Parker på MusicBrainz
- (en) Charlie Parker på Spotify
- (en) Charlie Parker på Last.fm
- (en) Charlie Parker på AllMusic
- birdlives.co.uk Arkivert 14. april 2021 hos Wayback Machine.
- Charlie Parker diskografi
- Lydklipp og notat om Parker
- Tribute Page
- Biografi i Jazzine