Hopp til innhold

Christophe Pierre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christophe Pierre
Pierre i Rochester i Minnesota i juni 2018
FødtChristophe Louis Yves Georges Pierre
30. jan. 1946[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Rennes
BeskjeftigelseKatolsk prest (1970–), katolsk biskop (1995–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1995–)
  • titulær erkebiskop (1995–2023)
  • apostolisk nuntius til Haiti (1995–1999)
  • Apostolic Nuncio to Uganda (1999–2007)
  • Apostolic Nuncio to Mexico (Apostolic Nunciature to Mexico, 2007–2016)
  • Nuncio to the United States (Apostolic Nunciature to the United States, 2016–)
  • kardinaldiakon (San Benedetto fuori Porta San Paolo, 2023–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
Institut Catholique de Paris
NasjonalitetFrankrike
Våpenskjold
Christophe Pierres våpenskjold
Christophe Pierre på Commons

Christophe Louis Yves Georges Pierre (født 30. januar 1946 i Rennes i Frankrike) er en fransk kardinal, erkebiskop og diplomat for Den hellige stol. Han var stasjonssjef (nuntius) for Pavestolens nuntiaturer i Haiti, Uganda, Mexico og fra 2016 i USA.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Christophe Pierre tilbrakte store deler av barndommen i Afrika, blant annet på Madagaskar, der han hadde sine første skoleår i Antsirabe, og i Marokko (Marrakesh). Han begynte på presteseminaret i Rennes i 1963 og avbrøt studiene i 1965–1966 for å gjøre sin militærtjeneste.

Prest

[rediger | rediger kilde]

Erkebiskopen av Rennes, kardinal Gouyon, ordinerte ham til prest den 5. april 1970. Frem til 1977 studerte han ved Det pavelige diplomatiske akademi i Roma.

Deretter virket han ved forskjellige nuntiaturer over hele verden, først i Wellington i New Zealand, så i Mosambik, Zimbabwe, Cuba, Brasil, og som Pavestolens permanente observatør til FN i Genève (1991).

Erkebiskop, pavelig nuntius

[rediger | rediger kilde]

Nuntius til Haiti: Den 12. juli 1995 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop pro hac vice av Gunela og apostolisk nuntius til Haiti. Kardinal Angelo Sodano bispeviet han den 24. september samme år; medkonsekratorer var kardinal Paul Joseph Marie Gouyon, erkebiskop av Rennes, og Jacques André Marie Jullien, erkebiskop av Rennes.

I Haiti, som i årevis hadde hatt en pågående kirke-stat-konflikt, ble han beskrevet som ikkepolitisk, og han arrangerte for at Haitis president Jean-Bertrand Aristide ble løst fra sine presteløfter og laisert.[2]

Nuntius til Uganda: Den 10. mai 1999 ble han utnevnt til apostolisk nuntius til Uganda. I 2000 tok han til motmæle mot regjeringens fremme av kondombruk som hjørnestein i kampen mot AIDS.[3] Etter at visepresident Speciosa Kazibwe, som selv var lege, promoterte kondombruk under en nasjonal rundreise og beklaget at religiøse ledere hemmet regjeringens folkehelsetiltak, sa erkebiskop Christophe Pierre at kondomer fremmet en «direkte promiskuitet» som ville forøke spredningen av AIDS.[4] Flere år etter knyttet han Ugandas suksess i bekjempelsen av AIDS til kirkens strategi med abstinensundervisning.[5]

Under sine år i Uganda var han frittalende, og han hjalp med å mentorere mange unge ugandere sammen med den italienske misjonæren fader John Scalabrini som bidro sterkt til å utdanne og støtte mange vanskeligstilte ugandere med skole og helsehjelp.

Mordet på nuntius Michael Courtney til Burundi den 29. desember 2003 fant også sted i denne perioden. Erkebiskop Pierre oppholdt seg der for diplomatiske øyemed og ledet requiemmessen i Burundi; begravelsen fant sted i Irland.

Nuntius til Mexico: Pave Benedikt XVI utnevnte ham til apostolisk nuntius i Mexico den 22. mars 2007.[6] Etter at pave Frans skarpt kritiserte de meksikanske biskoper under sitt besøk til landet i februar 2016,[7] protesterte en lederartikkel i avis i Mexico bys erkebispedømmes avis pavens kritikk og spurte: «Har paven noen grunn til å refse meksikanske biskoper? ... Svarer pavens improviserte ord til dårlige råd fra noen nær til ham? Hvem gav paven dårlige råd?»[8] Erkebiskop Pierre ble generelt ansett som målskiven for lederartikkelen og som kilden for «dårlige råd».[9] En meksikansk historiker skrev at han hadde klart «å veve med en kunsters talent en enhet blant katolikkene, og slik overvinne de politiske skiller og kulturkriger som hadde forårsaket så stor en skade», og krediterte erkebiskop Pierre med bygge bro mellom landets sekulære establishment og den katolske befolkning.[10]

I Mexico preget også konflikten mellom sentralamerikanske immigranter og USA hans embetsperiode, noe som kan ha vært en av de avgjørende faktorene for hans etterfølgende utnevnelse som apostolisk nuntius i USA.

Nuntius til USA: Den 12. april 2016 utnevnte pave Frans ham til apostolisk nuntius i USA,[11] etter erkebiskop Carlo Maria Viganò som da gikk i pensjon. Som støtte til immigranter sluttet han seg til demonstrasjoner og møter ved Texas-Mexico grensebiskoper i oktober 2016 i Nogales i Arizona,[12] og i februar 2016 i San Juan i Puerto Rico.[13]

Kardinal

[rediger | rediger kilde]

Den 9. juli bekjentgjorde pave Frans at Pierre skulle kreeres til kardinal; det fant så sted den 30. september 2023. Han fikk da også tildelt som sin titulus kirken S. Benedetto fuori S. Paolo.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ eglise.catholique.fr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Malone, David (1998). Decision-making in the UN Security Council: The Case of Haiti, 1990-1997Gratis registrering kreves. Oxford University Press. s. 237n13. ISBN 9780198294832. Besøkt 12. mars 2016. 
  3. ^ Cornwell, John (2007). The Pontiff in Winter: Triumph and Conflict in the Reign of John Paul II. Doubleday. ISBN 9780307424037. Besøkt 12. mars 2016. 
  4. ^ «State and church at odds over condom use». IRIN. 4. august 2000. Besøkt 12. mars 2016. 
  5. ^ Canfiru, Grace (12. mars 2016). «Church vs. AIDS in Africa». National Catholic Register. Arkivert fra originalen 7. juni 2011. Besøkt 27. februar 2009. 
  6. ^ «Perfil: Christophe Pierre, nuncio apostolico en Mexico». El Universal. 21. mars 2007. Besøkt 12. mars 2016. 
  7. ^ San Martín, Inés (10. mars 2016). «Pope Francis' political edge comes out to play in Latin America». CRUX. Besøkt 14. mars 2016. «Francis demanded that the bishops not live like 'princes,' calling on them to avoid 'proud self-sufficiency,' insisting they embrace transparency and reject corruption by 'trivial materialism,' gossip or intrigue, as well 'unproductive groups that seek benefits or common interests....» 
  8. ^ «Church magazine in Mexico City questions Pope's rebuke of bishops». Catholic Herald. Catholic News Service. 9. mars 2016. Besøkt 14. mars 2016. 
  9. ^ Pentin, Edward (10. mars 2016). «Pope's Ambassador to Mexico to Be New Nuncio in Washington?». National Catholic Register. Arkivert fra originalen 11. mars 2016. Besøkt 12. mars 2016. 
  10. ^ Traslosheros, Jorge E. (16. mai 2016). «Why the U.S. won the lottery with new papal envoy». CRUX. Besøkt 19. august 2017. 
  11. ^ [url=http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2016/04/12/0255/00570.html Nomina del Nunzio Apostolico negli Stati Uniti d’America], Bollettino, 2016-04-12.
  12. ^ Wiechec, Nancy (24. oktober 2016). «Nuncio at border Mass prays for an end to barriers that separate people». Catholic News Service. Arkivert fra originalen 11. januar 2017. Besøkt 19. august 2017. 
  13. ^ Guidos, Rhina (16. februar 2017). «Border bishops call for dignity regardless of 'migration condition'». Catholic News Service. Arkivert fra originalen 20. august 2017. Besøkt 19. august 2017. 
  14. ^ www.catholic-hierarchy.org pierre, lest 8. februar 2022

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christophe_Pierre&oldid=24528192»