Christian Sparre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Sparre
Christian Sparre.jpg
Født30. juli 1859[1][2]
Død30. november 1940[1] (81 år)
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Far Ole Jacob SparreRediger på Wikidata
Søsken Hans Jacob Sparre, Inga Sparre DahlRediger på Wikidata
Utdannet ved Krigsskolen, SjøkrigsskolenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, skribentRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden, St. Olavs OrdenRediger på Wikidata

Christian Herman Sparre (født 30. juli 1859 i Høland, død 30. november 1940 i Portland i USA) var en norsk viseadmiral, forfatter og politiker for partiet Venstre. Som forfatter skrev han vanligvis under pseudonymet Fredrik Viller.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Sparre var venstremann, og fra 6. november 1900 var han medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm i Johannes Steens andre regjering. Han gikk ut av regjeringen 22. desember 1901, da han ble utnevnt til kommanderende admiral.

Han ble innvalgt til Stortinget fra Horten krets i 1913 og 1916, der han var nestformann i Militærkomitéen.

Fra 1907 til 1910 var han medlem av bystyret i Kristiania.

Yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Han tjenestegjorde på redningsskipet «Heimdal» flere vintre, og fra 1881 var han løytnant i Marinen. Han ble forfremmet til premierløytnant i 1884 og kaptein i 1894. Fra 1898 til 1900 var han sjef for Sjøkrigsskolen, og i 1900 ble han utnevnt til kommandørkaptein, året etter til viseadmiral. Fra 23. desember 1901 var han kommanderende admiral og sjef for marinestyrelsen.

Christian Sparre var generalsekretær for Norges forsvarsforening fra 1890 – 1893. Han var sekretær i forsvarskommisjonen som la frem en plan for Forsvarets, og da særlig kystforsvarets og befestningsforsvarets utvikling. Leder for kommisjonen var daværende kommandør Johan Koren, tidligere høyrestatsråd i «Aprilministeriet». Kommisjonens innstilling av februar 1892, som primrert anbefalte en styrking av kystforsvaret, fikk anerkjennelse i både venstre- og høyrepressen.[3]

Admiralstriden[rediger | rediger kilde]

Våren 1905 var Sparre og Jacob Børresen, sjef for marinens hovedstyrke Skagerrakeskadren, uenige om hvordan marinens fartøyer burde anvendes i tilfelle krig med Sverige. Sparre vurderte marinens situasjon nøkternt og foretok forsiktige disposisjoner av flåten i Kristianiafjorden. Børresen var derimot drevet av stort pågangsmot, og var mer enn villig til å angripe Sverige til sjøs.

Den bitre «admiralstriden» ble ikke avgjort før i 1909, ved en voldgiftsrett opprettet for anledningen i Lagtingsalen i Stortinget. Voldgiftsrettens kjennelse førte til at Sparre måtte søke avskjed fra embetet som kommanderende admiral. Også Børresen fikk så mye kritikk for sin opptreden i 1905, at han måtte søke avskjed.

Etter voldgiftsaken ble Sparre sjef for første sjømilitære distriktskommando, en stilling han holdt frem til 1918.

I 1920 var han var formann for den norske delegasjon til den internasjonale sjørettskonferansen i Genève.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Han har utgitt en rekke bøker, i første rekke sjøfartsromaner under pseudonymet Fredrik Viller.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Karl Monks oplevelser, opdagelseshistorier fra Kristiania, Aschehoug, Kristiania, 1897
  • Gamle Friks diamant: Kristiania-roman (av Karl Monks oplevelser) Aschehoug Kristiania 1898
  • Det hemmelighetsfulle skib, Aschehoug, Kristiania, 1899
  • Alabama. Sjøfortælling fra den amerikanske borgerkrigens tid, Aschehoug, Kristiania, 1911
  • Norges sjøforsvar 1814-1914 (red.), Aschehoug, Kristiania, 1914
  • Kokken paa galeas «Anna & Caroline», Aschehoug, Kristiania, 1920
  • Fyrstindens livtjener, Aschehoug, Kristiania, 1921
  • Skrivemaskindamen, Kristiania, 1923
  • Verdenskrigen tilsjøs: en oversigt i populær fremstilling, Aschehoug, Kristiania, 1925
  • «Sylfiden», Aschehoug, Kristiania, 1926
  • Hun danset, Aschehoug, Kristiania, 1928
  • Ti tusenkrone-sedler, Aschehoug, Kristiania, 1929
  • Den hollandske koff, Aschehoug, Kristiania, 1930
  • 48 timer, Aschehoug, Kristiania, 1931

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Christian Sparre i ble i 1901 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og i 1903 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Videre ble han tildelt en rekke utenlandske ordener:

Han var innehaver av Kroningsmedaljen 1906 og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930.

Slekt[rediger | rediger kilde]

Han var bror til arkitekt Hans Jacob Sparre, sønn av stadsfysikus, stortingsmann Ole Jacob Louis Sparre (1831–1889) og første hustru Anna Petronelle Enger (1835–1866). I 1885 ble han gift med Constance Peterson (1861–1924) fra Moss.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b nevnt i: Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914 , side(r): 656
  2. ^ nevnt i: Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg , side(r): 813
  3. ^ Stensland, Trond: Opprustningen av i Marinen og Kystforsvaret 1895-1902. Hovedfagsoppgave i historie. Universitetet i Oslo, våren 1993

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]