Christian Bærentsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Bærentsen
Christian Bærentsen 1862.png
Født14. mai 1862
Tórshavn
Død6. januar 1944 (81 år)
Frederiksberg
Gravlagt Solbjerg Parkkirkegård
Far Enok Bærentsen
Utdannet ved Københavns Universitet
Beskjeftigelse Dommer, embetsmann, politiker
Parti Venstrereformpartiet
Nasjonalitet Danmark
Utmerkelser Kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen (1933), Dannebrogordenens hederstegn (1928)
Landstingsmedlem
1902–1906
ValgkretsFærøyene
Færøyenes amtmann
1897–1911
ForgjengerLorentz Høyer Buchwaldt
EtterfølgerSvenning Rytter

Christian Bærentsen (født 14. mai 1862 i Tórshavn, død 6. januar 1944Frederiksberg) var en færøysk dommer, embedsmann og politiker. Han var amtmann på Færøyene 1897–1911, som den eneste færøyingen i dette embedet.

Han var sønn av kjøpmann, redaktør, lagtings- og folketingsmann Enok Bærentsen og hustru Anne Cathrine Jacobine Pauline Kiergaard. Bærentsen-familien fra Sund fostret flere politikere. Christian var nevø (brorsønn) av folketingsmann Bærent Bærentsen og fetter av Tórshavns viseborgermester Carl Bærentsen.[1][2][3] Christians søster Valborg giftet seg med sysselmann og lagtingsmann Thomas Juul Petersen; deres sønn Thorstein Petersen ble lagtings- og folketingsmann.[1][4]

Han ble sendt til kostskolen Herlufsholm, og tok studentereksamen der i 1880. Han studerte norrøn filologi i to år før han skiftet til jus, og tok juridisk embedseksamen ved Københavns Universitet i 1886.[5][6] I 1881 var han med på å grunnlegge foreningen for de færøyske studentene i København, Føroyingafelag.[7][8] Etter at han fullførte studiene, arbeidet han på rådhuset på Frederiksberg og i Justisministeriet i København, og ble fullmektig i ministeriet i 1896. Han stod for utgivelsen av de offentlige kunngjøringsbladene Lovtidende og Ministerialtidende. Han var også manduktør ved universitetet.[5][6]

Han giftet seg i 1890 med Anna Dorothea Maria Kock (1865–1945), datter av Færøyenes tidligere sorenskriver Emil Kock og hans færøyskfødte hustru Maren Vangine Djurhuus.[5][6]

I 1897 ble Bærentsen utnevnt til amtmann på Færøyene med bolig i Tórshavn. I egenskap av sitt embede ledet han også forhandlingene i det færøyske Lagtinget. Han ble en drivkraft i utviklingen av næringsveier og kommunikasjon på Færøyene, og hadde forståelse for den færøyske nasjonalbevegelsen, og nøt derfor stor tillit blant færøyingene. Lagtinget valgte Bærentsen til medlem av det danske Landstinget for Færøyene i 1902. Han sluttet seg til Venstrereformpartiet, i likhet med Færøyenes folketingsmann Jóannes Patursson, og viste seg som en dyktig parlamentariker med øyne for Færøyenes interesser. For at han som amtmann skulle unngå å bli dratt inn i partipolitikken på Færøyene, trakk han seg fra Landstinget i 1906.[5][6][7]

Han måtte søke avskjed som amtmann i 1911 på grunn av helseplager, og flyttet tilbake til Danmark, hvor han ble konstituert som overrettssassessor (dommer) i København. Fra 1919 til 1933 var han dommer ved Østre Landsret i København.[5][6]

Han ble tildelt ridderkorset av Dannebrogordenen i 1898, og forfremmet til kommandør av 2. grad av samme orden i 1930 og til kommandør av 1. grad i 1933. Han ble også tildelt Dannebrogordenens hederstegn i 1928.[5][6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 260–261 og 339. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  2. ^ Jacobsen, Óli (7. desember 2012). «Johannes Bærentsen: Skómakarin á Sundi» (PDF). Sosialurin (færøysk): 14. 
  3. ^ Jacobsen, Óli (15. oktober 2010). «Carl Bærentsen: Sonurin gjørdist kendur sparikassastjóri» (PDF). Sosialurin (færøysk): 18. 
  4. ^ Jacobsen, Óli (12. november 2010). «Vikugamla Jacobine ímynd av politiskari søgu» (PDF). Sosialurin (færøysk): 24. 
  5. ^ a b c d e f Falk-Jensen, Arild og Hjorth-Nielsen, Henning (1954). Candidati og examinati juris 1736–1936, candidati politices 1852–1936, candidati actuarii 1922–1936 (PDF) (dansk). 1. København: I kommisjon hos G.E.C. Gad. s. 242. 
  6. ^ a b c d e f Degn, Anton. «Christian Bærentsen». Dansk Biografisk Leksikon (dansk) (digital utg.). Besøkt 29. november 2019. 
  7. ^ a b Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 116. OCLC 33210102. 
  8. ^ Debes, Hans Jacob (1982). «Enok og Christian Bærentsen. Brævaskifti millum faðir og son 1879–1897». Nú er tann stundin… Tjóðskaparrørsla og sjálvstýrispolitikkur til 1906 – við søguligum baksýni (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 13–27. ISBN 99918-0-627-X.