Hannes Finsen
| Hannes Finsen | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Bodil Hauschildt / Det Kongelige Bibliotek | |||
| Født | 13. mai 1828 Reykjavík | ||
| Død | 18. nov. 1892 (64 år) Ribe | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson, politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet (1856; akademisk grad: cand.jur.) | ||
| Ektefelle | Johanne Sofie Caroline Christine Formann Birgitta Kirstine Formann | ||
| Far | Ólafur H. Finsen | ||
| Mor | Maria Nicolina Óladóttir | ||
| Barn | Niels Ryberg Finsen Olaf Finsen Vilhelm Hannes Finsen Elisabeth Finsen | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Ribe Gamle Kirkegård | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Dannebrogordenen (1890) Dannebrogordenens hederstegn (1883) | ||
Hannes Kristján Steingrímur Finsen (1828–1892) var en islandsk embetsmann.
Han kom fra en embetsmannsfamilie på Island, som da var en del av det danske riket. Han var sønn av Ólafur Hannesson Finsen, som var sysselmann og senere stiftamtmann på Island, og sønnesønn av Hannes Finsson, biskop i Skálholt.[1]
Han tok juridisk embetseksamen ved Københavns Universitet i 1856.[1]
I 1858 ble Finsen utnevnt til landfogd (politimester og skatteoppkrever) på Færøyene, og i 1871 ble han amtmann på Færøyene.[1][2] Han hadde tidligere vært konstituert i embetet fra 1861 til 1862.[2] Finsen ble valgt inn på Lagtinget fra Suðurstreymoy i 1869, men som amtmann ble han selvskreven som tingets møteleder.[2] Historiker Hans Jacob Debes beskrev Finsen som stillfaren og godt likt.[3]
Finsen flyttet fra Færøyene da han i 1884 ble utnevnt til stiftsamtmann i Ribe amt. Han satt i embetet frem til sin død i 1892.[1]
Han giftet seg med Johanne Formann, og da hun døde, giftet han seg på nytt med hennes kusine Birgitte Kirstine Formann. Han ble far til i alt ti barn, deriblant nobelprisvinneren Niels Ryberg Finsen.[4]
Hannes Finsen ble utnevnt til kommandør av 2. grad av Dannebrogordenen i 1890 og tildelt Dannebrogmennenes hederstegn i 1883. Han ble utnevnt til kanselliråd, men frasa seg tittelen.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 4 5 Falk-Jensen, Arild og Hjorth-Nielsen, Henning (1954). Candidati og examinati juris 1736–1936, candidati politices 1852–1936, candidati actuarii 1922–1936 (på dansk). 1. København: I kommisjon hos G.E.C. Gad. s. 396–397.
- 1 2 3 Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit. 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 278. ISBN 978-99918-966-5-6.
- ↑ Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 73–74. «… meira stillførur maður og væl dámdur.»
- ↑ Wiesener, Anton Mohr og Finsen, Vilhelm (1917). Stamtavle over slegten Forman (Formann). Bergen og København: J.H. Schultz Forlag, i kommisjon hos Charles J. Formann. s. 63–65 og 75–76.