Charles Hermite
| Charles Hermite | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. des. 1822[1][2][3][4] Dieuze[4][5] | ||
| Død | 14. jan. 1901[1][2][3][6] (78 år) Paris, Frankrike[4][5] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker[3], universitetslærer (1869–), senior lecturer (1862–1869)[7], professeur des universités |
||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Baccalauréat (1847)[7], Bachelor of Science (1848) |
||
| Utdannet ved | Lycée Henri IV, Lycée Louis-le-Grand (1840–1841)[7], École polytechnique (1841–1842)[7] |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse |
||
| Medlem av | 16 oppføringer
Royal Society (1873–), Société philomathique de Paris, Det franske vitenskapsakademiet (1856–), Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Kungliga Vetenskapsakademien, Ligue de la patrie française, Det ungarske vitenskapsakademiet, Académie de Stanislas, American Academy of Arts and Sciences, Accademia Nazionale dei Lincei, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, Royal Society of Edinburgh (1884–), Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Accademia delle Scienze di Torino (1877–)
|
||
| Utmerkelser | storoffiser av Æreslegionen Pour le Mérite for vitenskap og kunst utenlandsk medlem av Royal Society (1873)[8] | ||
| Arbeidssted | École polytechnique (1862–1876), Universitetet i Paris, Sorbonne (1876–1897) | ||
| Fagfelt | Algebra, tallteori, matematikk | ||
| Doktorgrads- studenter | 12 oppføringer
Henri Poincaré (1879), Thomas Joannes Stieltjes (1886), Georges Humbert (1885), Jules Tannery (1874), Désiré André (1877), Léon Charvet (1880), Mihailo Petrović (1894), Émile Picard, Léon Charve, L. Bourguet, Désiré André, Sur les courbes de genre un
| ||
| Kjent for | Tallteori | ||
Charles Hermite (født 24. desember 1822 i Dieuze i Lorraine, død 14. januar 1901 i Paris) var en fransk matematiker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hermites familie stammet fra Marseille og Santo Domingo. Slik tilfellet ofte har vært med store matematikere, viste det seg tidlig at Hermite hadde en uvanlig matematisk begavelse. Allerede mens han gikk på skolen i Paris syslet han med studier av de klassiske mesternes arbeider på fritiden. Han har selv fortalt at Niels Henrik Abels skrifter gjorde et så dypt inntrykk på ham at han allerede i tidlig skolealder besluttet seg for å vie livet sitt til matematiske studier. Han begynte å studere ved École polytechnique, men allerede etter et år avbrøt han studiene for å bruke all sin tid på matematikken.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Allerede da han var 19 år fikk han hele den matematiske verdens oppmerksomhet rettet mot seg gjennom en løsning av divisjonsproblemet for de ultra-elliptiske funksjonene. På den tiden hørte dette området til et av de minst tilgjengelige emnene innenfor den høyere matematikken.
Arbeidene om de ultra-elliptiske funksjonene ble snart etterfulgt av oppdagelsen av en rekke nye og enkle egenskaper hos de elliptiske funksjonene, og dette var oppdagelser som Abel og Karl Gustav Jakob Jacobi helt hadde oversett.
Etter disse arbeidene innenfor matematisk analyse, konsentrerte Hermite seg hovedsakelig om aritmetikk og algebra. Særlig sentralt er arbeidet hans om femtegradsligninger. Abels første banebrytende arbeide var et bevis for at allmenne algebraiske ligninger av høyere enn fjerde grad ikke kunne løses gjennom rotutdragning. Dermed var det vist at den allmenne femtegradsligningen ikke kunne løses på samme måte som vanlige ligninger av lavere grad.
I 1858 gjorde de tre matematikerne Hermite, Francesco Brioschi og Leopold Kronecker nesten samtidig oppdagelser som førte til en fullstendig løsning av dette vanskelige problemet. Hermite var den første som publiserte sitt arbeide, og han viste at de elliptiske funksjonene ga de nødvendige opplysningene som måtte til for å løse femtegradsligninger, og dermed kunne disse behandles omtrent på samme måte som en tidligere hadde gjort med tredjegradsligninger gjennom såkalt casus irreductibilis.
Hermite stod i nær kontakt med Joseph Liouville, Charles-François Sturm og Augustin Louis Cauchy; blant hans studenter var Gösta Mittag-Leffler, Jacques Hadamard og Henri Poincaré. Han var velieder for sistnevntes doktorarbeid.
Han giftet seg med søstreren til Joseph Bertrand og ble svigerfar til Émile Picard.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
The following is a list of his works.:[9]
- "Sur quelques applications des fonctions elliptiques", Paris, 1855; Page images from Cornell.
- "Cours d'Analyse de l'École Polytechnique. Première Partie", Paris: Gauthier–Villars, 1873.
- "Cours professé à la Faculté des Sciences", edited by Andoyer, 4th ed., Paris, 1891; Page images from Cornell.
- "Correspondance", edited by Baillaud and Bourget, Paris, 1905, 2 vols.; PDF copy from UMDL.
- "Œuvres de Charles Hermite", edited by Picard for the Academy of Sciences, 4 vols., Paris: Gauthier–Villars, 1905,[10] 1908,[11] 1912[12] and 1917; PDF copy from UMDL.
- "Œuvres de Charles Hermite", reissued by Cambridge University Press, 2009; ISBN 978-1-108-00328-5.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 100246, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 126060, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID Charles-Hermite, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эрмит Шарль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 25167[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d MacTutor History of Mathematics archive, www-history.mcs.st-andrews.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 167[Hentet fra Wikidata]
- ^ Linehan 1910
- ^ Pierpont, James (1907). «Review: Oeuvres de Charles Hermite, publiées sous les auspices del'Académie des Sciences par EMILE PICARD. Vol. I» (PDF). Bull. Amer. Math. Soc. 13 (4): 182–190.
- ^ Pierpont, James (1910). «Review: Oeuvres de Charles Hermite. Vol II» (PDF). Bull. Amer. Math. Soc. 16 (7): 370–377.
- ^ Pierpont, James (1912). «Review: Oeuvres de Charles Hermite. Vol III» (PDF). Bull. Amer. Math. Soc. 19 (2): 83–84.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Charles Hermite – MacTutor History of Mathematics archive