Joseph Bertrand
| Joseph Bertrand | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. mars 1822[1][2][3][4] Paris[5] | ||
| Død | 5. april 1900[1][6] (78 år) Budapest[7], Paris[8][9] | ||
| Far | Alexandre Jacques François Bertrand | ||
| Søsken | Alexandre Bertrand | ||
| Barn | Marcel Alexandre Bertrand | ||
| Utdannet ved | École Polytechnique, Lycée Saint-Louis, École des mines de Paris | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, samfunnsøkonom, professor[10] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
Royal Society, Société philomathique de Paris, Académie française (1884–), Kungliga Vetenskapsakademien, Det franske vitenskapsakademiet (1856–), Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Accademia Nazionale dei Lincei, Det russiske vitenskapsakademi, Société de l'histoire de France, Accademia delle Scienze di Torino
|
||
| Utmerkelser | Storoffiser av Æreslegionen, Foreign Member of the Royal Society | ||
Joseph Louis François Bertrand (født 11. mars 1822 i Paris, død 5. april 1900 i samme by) var en fransk matematiker. Han er kjent for sin elegante anvendelse av differensialligninger innenfor analytisk mekanikk, spesielt termodynamikk, samt for sine arbeider om statistisk sannsynlighetsregning, kurveteori og overflateteori.
Bertrand var tidlig utviklet og begynte å høre forelesninger ved École polytechnique bare 11 år gammel. Han tok doktorgraden i 1839, og var professor i matematisk fysikk ved Collège de France. Fra 1874 var han sécrétaire perpétuel ved Vitenskapsakademiet i Paris, og i 1884 ble han opptatt i Det franske akademi.
Hans bok Calcul des probabilités inneholder et paradoks kalt Bertrands paradoks. Bertrand diskuterer sannsynligheten for at en vilkårlig korde i en sirkel er lenger enn en side i likesidet trekant innskrevet i sirkelen, og viser hvordan dette problemet leder til forskjellige resultater etter hvordan man beregner sannsynligheten.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Traité elementaire d’algèbre (1850)
- Methode des moindres carrés (1855)
- Traité de calcul différentiel et de calcul intégral (1864–1870)
- Arago et sa vie scientifique (1865)
- Thermodynamique (1887)
- Calcul des probabilités (1888)
- D’Alembert (1889)
- Leçons sur la théorie mathématique de l’électricité (1890)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12386552p
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Joseph Louis François Bertrand, bertrand-joseph-louis-francois
- ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Joseph Louis François Bertrand, 74870016
- ^ SNAC, 9. okt. 2017, Joseph Louis François Bertrand, w64x8vmt
- ^ http://www.britannica.com/EBchecked/topic/62864/Joseph-Bertrand
- ^ Comité des travaux historiques et scientifiques, 9. okt. 2017, Joseph Louis François Bertrand, 871
- ^ http://statprob.com/encyclopedia/JosephBERTRAND.html
- ^ https://data.bnf.fr/en/12386552/joseph_bertrand/
- ^ http://www-history.mcs.st-andrews.ac.uk/Biographies/Bertrand.html
- ^ list of professors at Collège de France
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Crone, Chr.: «Bertrand, Joseph Louis François», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. III, København: J. H. Schultz, 1915, s. 93.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Publikasjoner av Joseph Bertrand i BIBSYS
- O’Connor, John og Robertson, Edmund F. «Joseph Bertrand». MacTutor History of Mathematics archive. Universitetet i St. Andrews.
|
