Joseph Bertrand
| Joseph Bertrand | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. mars 1822[1][2][3][4] Paris[3][5] | ||
| Død | 5. apr. 1900[1][2] (78 år) Budapest[6], Paris[7][3][8] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, samfunnsøkonom, professor[9] |
||
| Embete | Stol nr. 40 i Académie française |
||
| Utdannet ved | École Polytechnique, Lycée Saint-Louis, École des mines de Paris |
||
| Far | Alexandre Bertrand |
||
| Søsken | Alexandre Bertrand |
||
| Barn | Marcel Alexandre Bertrand |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Medlem av | 10 oppføringer
Royal Society, Société philomathique de Paris, Académie française (1884–), Kungliga Vetenskapsakademien, Det franske vitenskapsakademiet (1856–), Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Accademia Nazionale dei Lincei, Det russiske vitenskapsakademi, Société de l'histoire de France, Accademia delle Scienze di Torino (1896–)
|
||
| Utmerkelser | Storoffiser av Æreslegionen, utenlandsk medlem av Royal Society |
||
Joseph Louis François Bertrand (født 11. mars 1822 i Paris, død 5. april 1900 i samme by) var en fransk matematiker. Han er kjent for sin elegante anvendelse av differensialligninger innenfor analytisk mekanikk, spesielt termodynamikk, samt for sine arbeider om statistisk sannsynlighetsregning, kurveteori og overflateteori.
Bertrand var tidlig utviklet og begynte å høre forelesninger ved École polytechnique bare 11 år gammel. Han tok doktorgraden i 1839, og var professor i matematisk fysikk ved Collège de France. Fra 1874 var han sécrétaire perpétuel ved Vitenskapsakademiet i Paris, og i 1884 ble han opptatt i Det franske akademi.
Hans bok Calcul des probabilités inneholder et paradoks kalt Bertrands paradoks. Bertrand diskuterer sannsynligheten for at en vilkårlig korde i en sirkel er lenger enn en side i likesidet trekant innskrevet i sirkelen, og viser hvordan dette problemet leder til forskjellige resultater etter hvordan man beregner sannsynligheten.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Traité elementaire d’algèbre (1850)
- Methode des moindres carrés (1855)
- Traité de calcul différentiel et de calcul intégral (1864–1870)
- Arago et sa vie scientifique (1865)
- Thermodynamique (1887)
- Calcul des probabilités (1888)
- D’Alembert (1889)
- Leçons sur la théorie mathématique de l’électricité (1890)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Joseph Louis François Bertrand, CTHS person-ID 871, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID joseph-louis-francois-bertrand, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 7236[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ statprob.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ data.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www-history.mcs.st-andrews.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ list of professors at Collège de France[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
(da) Crone, Chr.: «Bertrand, Joseph Louis François», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. III, København: J. H. Schultz, 1915, s. 93.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Publikasjoner av Joseph Bertrand i BIBSYS
- O’Connor, John og Robertson, Edmund F. «Joseph Bertrand». MacTutor History of Mathematics archive. Universitetet i St. Andrews.