Carl Gustav Jacob Jacobi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Gustav Jacob Jacobi
Carl Jacobi.jpg
Født10. desember 1804[1][2][3][4]
Potsdam[5][6]
Død18. februar 1851[1][2][3][4] (46 år)
Berlin[7][6]
Gravlagt Berlin
Søsken Moritz Hermann von Jacobi
Barn Leonard Jacobi
Utdannet ved Humboldt-Universität zu Berlin, Albertina
Doktorgradsveileder Enne Heeren Dirksen (1825)
Beskjeftigelse Matematiker, universitetslærer
Nasjonalitet Preussen
Medlem av
8 oppføringer
Royal Society, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Kungliga Vetenskapsakademien, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det franske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, Accademia delle Scienze di Torino
Utmerkelser Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Grand prix des sciences mathématiques (1830), Foreign Member of the Royal Society
InstitusjonerHumboldt-Universität zu Berlin
Albertina
Fagfeltdifferensialgeometri, tallteori, matematikk, mekanikk
Doktorgrads-
studenter
Otto Hesse, Wilhelm Scheibner, Friedrich Julius Richelot, Paul Gordan

Carl Gustav Jacob Jacobi (født 10. desember 1804 i Potsdam, død 18. februar 1851 i Berlin) var en tysk matematiker.

Jacobis begavelse for matematikk, men også for språk, viste seg tidlig. Han løste femtegradsligninger allerede mens han gikk på folkeskolen. Broren Moritz Hermann von Jacobi var også en begavet fysiker og oppfinner.[8] Mellom 1816 og 1821 gikk han på Victoria-Gymnasium i Potsdam og studerte deretter ved Humboldt-universitetet i Berlin. 1825 og 1826 fulgte hans promosjon (doktorgrad) og habilisasjon samt hans første forelesninger i Berlin. I 1827 ble han ekstraordinær professor og i 1829 ordinær professor i Königsberg.[8] Fra 1826 til 1843 virket han ved Albertina-universitetet i Königsberg og reformerte der universitetsundervisningen med grunnleggelsen av et matematisk-fysisk seminarium. I 1843 tok han fri fra universitetet på grunn av overanstrengelse og oppholdt seg en tid i Italia.[8] Fra 1844 var Jacobi medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet i Berlin, med rett til å holde forelesninger ved byens universitet. Han falt i unåde hos myndighetene etter å ha deltatt i opptøyene i 1848, og ble gjeninnsatt i stillingen etter å ha blitt kallet til Wien.[8]

Jacobi regnes som en av de mest produktive og allsidige matematikere i historien. Den mest originale av hans arbeider er trolig hans teorien om elliptiske funksjoner. Utviklingen av dette feltet skal ha skjedd i konkurranse med Nils Henrik Abel.[8] Av andre berømte arbeider kan nevnes teorien om den firedelte periodiske funksjon, hans undersøkelser om kretsdeling og deres anvendelse på tallteorien som utgjorde grunnlaget for en videreutvikling av dette fagområdet.

Med arbeidene om differensialgeometri, partielle differentialligninger og variasjonsregning gjelder Jacobi som en pionér innen matematisk fysikk.

Også som lærer var Jacobi en fremragende personlighet, av sine elever ble han betegnet som «det 19. århundres Euler».[9] Han er gravlagt i Berlin på gravlundene ved Halleporten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Carl Jacobi, biography/Carl-Jacobi
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb122025359
  3. ^ a b International Music Score Library Project, 9. okt. 2017, Carl Gustav Jacob Jacobi, Category:Jacobi,_Carl_Gustav_Jacob
  4. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Carl Gustav Jacob Jacobi, w6ff6xq6
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Якоби Карл Густав Якоб, 28. sep. 2015
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  8. ^ a b c d e Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1970. ISBN 8203061664. 
  9. ^ Pieper, H. (2005). Der Euler des 19. Jahrhunderts: CG Jacob Jacobi. Elemente der Mathematik, 60(3), 89-107. DOI: 10.4171/EM/14