Carl Gustav Jacob Jacobi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Carl Gustav Jacob Jacobi
Carl Jacobi.jpg
Født 10. desember 1804
Potsdam
Død 18. februar 1851 (46 år)
Berlin
Søsken Moritz Hermann von Jacobi
Utdannet ved Humboldt-Universität zu Berlin
Doktorgradsveileder Enne Heeren Dirksen
Yrke matematiker, universitetslærer
Nasjonalitet Preussen
Medlem av Royal Society
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Kungliga Vetenskapsakademien
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det franske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Utmerkelser Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste
Pour le Mérite
Grand prix des sciences mathématiques
Institusjoner Humboldt-Universität zu Berlin
Albertina
Fagfelt differensialgeometri, tallteori

Carl Gustav Jacob Jacobi (født 10. desember 1804 i Potsdam, død 18. februar 1851 i Berlin) var en tysk matematiker.

Jacobis begavelse for matematikk, men også for språk, viste seg tidlig. Han løste femtegradsligninger allerede mens han gikk på folkeskolen. Broren Moritz Hermann von Jacobi var også en begavet fysiker og oppfinner.[1] Mellom 1816 og 1821 gikk han på Victoria-Gymnasium i Potsdam og studerte deretter ved Humboldt-universitetet i Berlin. 1825 og 1826 fulgte hans promosjon (doktorgrad) og habilisasjon samt hans første forelesninger i Berlin. I 1827 ble han ekstraordinær professor og i 1829 ordinær professor i Königsberg.[1] Fra 1826 til 1843 virket han ved Albertina-universitetet i Königsberg og reformerte der universitetsundervisningen med grunnleggelsen av et matematisk-fysisk seminarium. I 1843 tok han fri fra universitetet på grunn av overanstrengelse og oppholdt seg en tid i Italia.[1] Fra 1844 var Jacobi medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet i Berlin, med rett til å holde forelesninger ved byens universitet. Han falt i unåde hos myndighetene etter å ha deltatt i opptøyene i 1848, og ble gjeninnsatt i stillingen etter å ha blitt kallet til Wien.[1]

Jacobi regnes som en av de mest produktive og allsidige matematikere i historien. Den mest originale av hans arbeider er trolig hans teorien om elliptiske funksjoner. Utviklingen av dette feltet skal ha skjedd i konkurranse med Nils Henrik Abel.[1] Av andre berømte arbeider kan nevnes teorien om den firedelte periodiske funksjon, hans undersøkelser om kretsdeling og deres anvendelse på tallteorien som utgjorde grunnlaget for en videreutvikling av dette fagområdet.

Med arbeidene om differensialgeometri, partielle differentialligninger og variasjonsregning gjelder Jacobi som en pionér innen matematisk fysikk.

Også som lærer var Jacobi en fremragende personlighet, av sine elever ble han betegnet som «det 19. århundres Euler».[2] Han er gravlagt i Berlin på gravlundene ved Halleporten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1970. ISBN 8203061664. 
  2. ^ Pieper, H. (2005). Der Euler des 19. Jahrhunderts: CG Jacob Jacobi. Elemente der Mathematik, 60(3), 89-107. DOI: 10.4171/EM/14