Carl Gustav Jacob Jacobi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Gustav Jacob Jacobi
Født10. des. 1804[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Potsdam[5][6][7]
Død18. feb. 1851[1][2][6][3]Rediger på Wikidata (46 år)
Berlin[8][6][7]
BeskjeftigelseMatematiker, universitetslærer, fysiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedHumboldt-Universität zu Berlin
Albertus-Universität Königsberg
Doktorgrads-
veileder
Enne Heeren Dirksen (1825)[9]
SøskenMoritz Hermann von Jacobi
BarnLeonard Jacobi
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtDreifaltigkeitskirchhof I
Medlem av
8 oppføringer
Royal Society (1833–)[10]
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Kungliga Vetenskapsakademien
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det franske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Accademia delle Scienze di Torino (1841–)[6]
UtmerkelserPour le Mérite for vitenskap og kunst
Grand prix des sciences mathématiques (1830)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1833)[10][11]
Pour le Mérite
ArbeidsstedHumboldt-Universität zu Berlin
Albertus-Universität Königsberg
FagfeltDifferensialgeometri, tallteori, matematikk, mekanikk, elliptisk funksjon,[12] anvendt matematikk,[12] fysikk,[12] analytisk mekanikk[12]
Doktorgrads-
studenter
7 oppføringer
Otto Hesse (1840)[13]
Wilhelm Scheibner (1848)[14]
Friedrich Julius Richelot (1831)[15]
Paul Gordan (1862)[16]
Karl Wilhelm Borchardt[17]
Oswald Hermes[17]
Johann Georg Rosenhain[17]
Kjent forJacobi-metoden
Fundamenta nova theoriae functionum ellipticarum
Jacobi elliptiske funksjoner

Carl Gustav Jacob Jacobi (født 10. desember 1804 i Potsdam, død 18. februar 1851 i Berlin) var en tysk matematiker.

Jacobis begavelse for matematikk, men også for språk, viste seg tidlig. Han løste femtegradsligninger allerede mens han gikk på folkeskolen. Broren Moritz Hermann von Jacobi var også en begavet fysiker og oppfinner.[18] Mellom 1816 og 1821 gikk han på Victoria-Gymnasium i Potsdam og studerte deretter ved Humboldt-universitetet i Berlin. 1825 og 1826 fulgte hans promosjon (doktorgrad) og habilisasjon samt hans første forelesninger i Berlin. I 1827 ble han ekstraordinær professor og i 1829 ordinær professor i Königsberg.[18] Fra 1826 til 1843 virket han ved Albertina-universitetet i Königsberg og reformerte der universitetsundervisningen med grunnleggelsen av et matematisk-fysisk seminarium. I 1843 tok han fri fra universitetet på grunn av overanstrengelse og oppholdt seg en tid i Italia.[18] Fra 1844 var Jacobi medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet i Berlin, med rett til å holde forelesninger ved byens universitet. Han falt i unåde hos myndighetene etter å ha deltatt i opptøyene i 1848, og ble gjeninnsatt i stillingen etter å ha blitt kallet til Wien.[18]

Jacobi regnes som en av de mest produktive og allsidige matematikere i historien. Den mest originale av hans arbeider er trolig hans teorien om elliptiske funksjoner. Utviklingen av dette feltet skal ha skjedd i konkurranse med Nils Henrik Abel.[18] Av andre berømte arbeider kan nevnes teorien om den firedelte periodiske funksjon, hans undersøkelser om kretsdeling og deres anvendelse på tallteorien som utgjorde grunnlaget for en videreutvikling av dette fagområdet.

Med arbeidene om differensialgeometri, partielle differentialligninger og variasjonsregning gjelder Jacobi som en pionér innen matematisk fysikk.

Også som lærer var Jacobi en fremragende personlighet, av sine elever ble han betegnet som «det 19. århundres Euler».[19] Han er gravlagt i Berlin på gravlundene ved Halleporten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Carl Jacobi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carl-Jacobi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 28448, oppført som Carl Gustav Jacobi[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 54243[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID Carl-Gustav-Jacob-Jacobi, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Якоби Карл Густав Якоб, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b catalogues.royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 187[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jx20041019005, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  13. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 19. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 19. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 19. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 19. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ a b c Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ a b c d e Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1970. ISBN 8203061664. 
  19. ^ Pieper, H. (2005). Der Euler des 19. Jahrhunderts: CG Jacob Jacobi. Elemente der Mathematik, 60(3), 89-107. DOI: 10.4171/EM/14