Cesare Zacchi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cesare Zacchi
Født28. nov. 1914[1]Rediger på Wikidata
Ortignano RaggioloRediger på Wikidata
Død24. aug. 1991[1]Rediger på Wikidata (76 år)
RomaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest (1937–)[2]Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1974–)
  • katolsk biskop (1967–)
  • titulær erkebiskop (1974–)
  • titulærbiskop (1967–)
  • Apostolic Nuncio to Cuba (Cuba, 1974–) Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Italia (19461991), Kongedømmet Italia (19141946)Rediger på Wikidata

Cesare Zacchi (født 28. november 1914 i Ortignano Raggiolo i Toscana i Italia, død 24. august 1991 i Roma) var en italiensk katolsk prelat som arbeidet i Den hellige stols diplomatiske tjeneste. Han representerte Kirken og Den hellige stol på Cuba fra 1967 til 1974 og ledet deretter Det pavelige diplomatakademi, som utdanner Pavestolens diplomater, fra 1975 til 1985.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Cesare Zacchi ble ordinert til prest 17. oktober 1937. For å forberede seg på en diplomatisk karriere begynte han på Det paavelige diplomatakademi i Roma i 1948.[3]

Han arbeidet i de apostoliske nuntiaturer i Østerrike, Jugoslavia, Colombia og Cuba.

Cuba[rediger | rediger kilde]

Han hadde vært stasjonssjef på Cuba siden 1969 da nuntien der, Luigi Centoz, var blitt utnevnt til en stilling i Roma 5. juli 1962.[4] Med Zacchis utnevnelse som midlertidig charge d'affaires for nuntiaturet i Cuba, håpet Vatikanet å etablere en modus vivendi under Castro-regimet. Zacchi sa: «Min hovedoppgave er å redusere mistilliten mellom det cubanske presteskap og regjeringen.»[5]

Den cubanske regjeringen nektet å anerkjenne de katolske biskopene på Cuba som noe annet enn agenter for en utenlandsk enhet; den ignorerte dem derfor og forholdt seg istedet til med Zacchi, hvis posisjon identifiserte ham som Pavestolens representant. Zacchi kom med positive kommentarer om regimet for å få en viss lempelse av myndighetenes restriksjoner.[6] Med en viss suksess oppfordret han biskopene til å operere uten å antagonisere regjeringen og støtte samarbeid med regjeringsprogrammer.[7]

Zacchi sa til en intervjuer: «Den cubanske katolikk må bli del av de folkelige organisasjonene i samfunnet han lever i. Han må delta i frivillig arbeid, han må melde seg inn i militsen; han må bli med i sportslige og kulturelle organisasjoner. Han må også ta en aktiv del i studentbevegelsen og i profesjonelle organisasjoner. Dette vil naturligvis gi gjensidige impulser.»[8]

Titulærbiskop[rediger | rediger kilde]

Den 16. september 1967 utnevnte pave Paul VI ham til titulærbiskop av Zella.[9] Han mottok bispevielsen i Havanna den 12. desember 1967 av erkebiskop Emanuele Clarizio, apostolisk delegat i Canada, med medkonsekrantene Evelio Díaz y Cía, erkebiskop av Havanna, og José Maximino Eusebio Domínguez y Rodríguez biskop av Matanzas, og Fidel Castro deltok på mottakelsen etter seremonien.[10]

Den 24. mai 1974 eleverte pave Paul hans rang til titulærerkebiskop av Maura og utnevnte ham til apostolisk nuntius til Cuba;[11] Zacchi presenterte sine akkreditiver til den cubanske utenriksministeren Raúl Roa den 20. desember 1974.[12]

Roma[rediger | rediger kilde]

Den 1. juni 1975 ble han utnevnt til president for Det pavelige diplomatakademi.[13] Han hadde den oppgaven frem til utnevnelsen av hans etterfølger, Justin Francis Rigali, den 8. juni 1985.[14]

Erkebiskop Cesare Zacchi døde i Roma den 22. august 1991.[15]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b oecv.at[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID zacchi, besøkt 31. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 1900 – 1949» (italiensk). Pontifical Ecclesiastical Academy. Besøkt 2. juni 2020. 
  4. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LIV. 1962. s. 602. Besøkt 3. mai 2020. 
  5. ^ Jover Marimón, Mateo (1971). «The Church». Revolutionary Change in Cuba. University of Pittsburgh Press. s. 405. ISBN 9780822974130. Besøkt 3. juni 2020. 
  6. ^ Domínguez, Jorge I. (1989). «International and National Aspects of the Catholic Church in Cuba». Cuban Studies 19. University of Pittsburgh Press. s. 49. ISBN 9780822970286. Besøkt 3. juni 2020. 
  7. ^ Blutstein, Howard I. (1971). Area Handbook for Cuba. Government Printing Office. s. 188–9. Besøkt 3. juni 2020. 
  8. ^ Cardenal, Ernesto (1974). In Cuba. New Directions Publishing. s. 231. ISBN 9780811205382. Besøkt 3. juni 2020. 
  9. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LIX. 1967. s. 1014. Besøkt 2. juni 2020. 
  10. ^ Gómez Treto, Raúl (1988). The Church and Socialism in Cuba. Orbis Books. s. 85. ISBN 9780883445747. Besøkt 3. juni 2020. 
  11. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXVI. 1974. s. 287, 288. Besøkt 2. juni 2020. 
  12. ^ «[no title]». New York Times. 21. desember 1974. 
  13. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXVII. 1975. s. 413. Besøkt 2. juni 2020. 
  14. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXVII. 1985. s. 773. Besøkt 2. juni 2020. 
  15. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXXIII. 1991. s. 911. Besøkt 2. juni 2020. 
  16. ^ www.catholic-hierarchy.org zacchi, lest 22. mai 2022