Hopp til innhold

Carnegie Medal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carnegie Medal
UtdelerChartered Institute of Library and Information Professionals
Oppkalt etterAndrew Carnegie
Innstiftet1936
LandStorbritannia
Nettstedwww.carnegiegreenaway.org.uk/carnegie/
Gåten Skellig av David Almond (til v.) og Det gylne kompasset av Philip Pullman var begge på topp ti-lista ved prisens 70-årsjubileum i 2007. Gåten Skellig av David Almond (til v.) og Det gylne kompasset av Philip Pullman var begge på topp ti-lista ved prisens 70-årsjubileum i 2007.
Gåten Skellig av David Almond (til v.) og Det gylne kompasset av Philip Pullman var begge på topp ti-lista ved prisens 70-årsjubileum i 2007.[1]

Carnegie Medal er en britisk litteraturpris som tildeles årets beste barne- eller ungdomsbok. Boken må være skrevet på engelsk og utgitt i Storbritannia og Nord-Irland året før. Prisen ble innstiftet i 1936 til minne om den skotsk-amerikanske filantropen Andrew Carnegie (1835–1919), og den deles ut av den britiske bibliotekforeningen Chartered Institute of Library and Information Professionals (CILIP). Prisen består av en gullmedalje, og en boksjekk på 500 pund (per 2013) som vinneren kan donere til et bibliotek etter eget valg.

Medlemmer av CILIP kan nominere bøker til prisen. Juryen for prisen består av tolv medlemmer av Youth Libraries Group i CILIP. Listen over nominerte legges fram i november; en kortliste offentliggjøres i mars, og prisvinneren gjøres kjent når prisen deles ut i juni.[2] Den samme juryen og prosessen gjelder også for den andre barnebokprisen som CILIP deler ut: Kate Greenaway-medaljen, som tildeles en barnebokillustratør.

Prisen regnes som viktig både fordi det er den eldste britiske barnelitteraturprisen, og fordi den har vært gjenstand for mer kritikk og debatt enn andre priser.[3]

Da prisen ble etablert i 1936, var den ytre anledningen Carnegies 100-årsminne. Ønsket om en egen britisk barnebokpris var imidlertid lansert tidligere, i 1931, og kan også ha vært motivert av at den amerikanske bibliotekforeningen ALA hadde etablert sin barnelitteraturpris Newbery-medaljen allerede i 1922.[3]

I de første årene hadde prisutdelingene et preg av å være en heder ikke bare til en enkelt bok, men til et langvarig forfatterskap som hadde utspilt seg før prisen ble etablert. Dette toppet seg i 1947 og 1955, da prisene ble tildelt Walter de la Mare og Eleanor Farjeon for bøker med gjenutgivelse av tidligere tekster.[3]

Ulike grader av «nestenvinnere» ble introdusert fra og med prisutdelingen for 1954: I tillegg til vinneren kunne en eller flere bøker bli «commended» eller «highly commended». Fra og med 2003 er det ingen slike utmerkelser ut over den offentlige kortlisten som omfatter inntil åtte bøker. Den første «Special Commendation» i 1954 ble tildelt Lavender's Blue: A Book of Nursery Rhymes, redigert av Kathleen Lines og illustrert av Harold Jones. Det var særlig Jones' illustrasjoner juryen ønsket å hedre, og dette la grunnlaget for etableringen av illustrasjonsprisen Kate Greenaway-medaljen to år etter.[3][4]

Ivan Southall fra Australia ble i 1971 den første ikke-brite til å vinne prisen. Senere har Margaret Mahy fra New Zealand vunnet prisen to ganger, i 1982 og 1984. Etter at prisvedtektene ble endret, ble Sharon Creech fra USA den første fra et ikke-samveldeland til å motta prisen i 2002.

I forbindelse med feiringen av prisens 70-årsjubileum i 2007 ble det arrangert en publikumsavstemning om «The public’s favourite winner of all time», med utgangspunkt i en liste med 10 av de beste bøkene.[1] Avstemningen ble vunnet av Philip Pullmans Det gylne kompasset (1995), som er første bok i Den mørke materien-trilogien.

Liste over vinnere

[rediger | rediger kilde]

Siden 2007 angis året da prisen ble delt ut som prisåret. Tidigere ble bøkenes utgivelsesår angitt som prisår, selv om prisen ble delt ut året etter.

ÅrstallForfatterOriginal tittelNorsk tittel
1936Arthur RansomePigeon Post
1937Eve GarnettThe Family from One End StreetBarna fra blindgata
1938Noel StreatfeildThe Circus is Coming
1939Eleanor DoorlyRadium Woman (om Marie Curie)
1940Kitty BarneVisitors from London
1941Mary TreadgoldWe Couldn't Leave DinahSiste båt er gått
1942D.J. Watkins-Pitchford (BB)The Little Grey Men
1943Ikke utdelt
1944Eric LinklaterThe Wind on the MoonDet blåser på månen
1945Ikke utdelt
1946Elizabeth GoudgeThe Little White HorseDen lille hvite hesten
1947Walter de la MareCollected Stories for Children
1948Richard ArmstrongSea Change
1949Agnes AllenThe Story of Your Home
1950Elfrida VipontThe Lark on the Wing
1951Cynthia HarnettThe Woolpack
1952Mary NortonThe borrowersLånerne
1953Edward OsmondA Valley Grows Up
1954Ronald WelchKnight Crusader
1955Eleanor FarjeonThe Little BookroomAnna-Maria og påfuglen og andre eventyr og fortellinger
1956C.S. LewisThe Last BattleDen siste striden (Narnia; 7)
1957William MayneA Grass Rope
1958Philippa PearceTom's Midnight Garden
1959Rosemary SutcliffThe Lantern Bearers
1960I.W. CornwallThe Making of Man
1961Lucy M. BostonA Stranger at Green Knowe
1962Pauline ClarkeThe Twelve and the GeniiTolv unge menn
1963Hester BurtonTime of Trial
1964Sheena PorterNordy Bank
1965Philip TurnerThe Grange at High Force
1966Ikke utdelt
1967Alan GarnerThe Owl ServiceDet mystiske ugle-mønsteret
1968Rosemary Harris The Moon in the Cloud
1969K.M. PeytonThe Edge of the Cloud
1970Leon Garfield & Edward BlishenThe God Beneath the Sea
1971Ivan SouthallJoshNå er det din tur
1972Richard AdamsWatership DownFlukten til Watership
1973Penelope LivelyThe Ghost of Thomas KempeDet spøker for James
1974Mollie HunterThe Stronghold
1975Robert WestallThe Machine Gunners
1976Jan MarkThunder and LightningsSommeren med flyene
1977Gene KempThe Turbulent Term of Tyke Tiler
1978David ReesThe Exeter Blitz
1979Peter DickinsonTulkuTulku
1980Peter DickinsonCity of Gold
1981Robert WestallThe Scarecrows
1982Margaret MahyThe HauntingBarneys spøkelse
1983Jan MarkHandles
1984 Margaret MahyThe ChangeoverForvandlingen
1985Kevin Crossley-HollandStorm
1986Berlie DohertyGranny was a Buffer Girl
1987Susan PriceThe Ghost Drum
1988Geraldine McCaughreanA Pack of Lies
1989Anne FineGoggle-eyes
1990Gillian CrossWolfUlv
1991Berlie DohertyDear Nobody
1992Anne FineFlour BabiesRent mel i posen
1993Robert SwindellsStone ColdIskaldt
1994Theresa BreslinWhispers in the Graveyard
1995Philip PullmanNorthern LightsDet gylne kompasset (Den mørke materien; 1)
1996Melvin BurgessJunkJunk - teaterversjon[5]
1997Tim BowlerRiver Boy
1998David AlmondSkelligGåten Skellig
1999Aidan ChambersPostcards From No Man's LandPostkort fra ingenmannsland
2000Beverley NaidooThe Other Side of Truth
2001Terry PratchettThe Amazing Maurice …Magiske Maurits og hans gløgge gnagere (Skiveverdenen; 28)
2002Sharon CreechRuby Holler
2003Jennifer DonnellyA Gathering Light
2004Frank Cottrell BoyceMillionsMillioner
2005Mal PeetTamar
2006Ikke utdelt; jfr innledningen om prosedyreskifte
2007Meg RosoffJust in case
2008Philip ReeveHere Lies Arthur
2009Siobhan DowdBog Child
2010Neil GaimanThe Graveyard BookKirkegårdsboken
2011Patrick NessMonsters of Men
2012Patrick NessA Monster CallsMonsteret kommer
2013Sally GardnerMaggot Moon Markspist måne
2014Kevin BrooksThe Bunker Diary
2015Tanya LandmanBuffalo Soldier
2016Sarah CrossanOneEn
2017Ruta SepetysSalt to the Sea
2018Geraldine McCaughreanWhere the World Ends
2019Elizabeth AcevedoThe Poet X
2020Anthony McGowanLark
2021Jason ReynoldsLook Both Ways
2022Katya BalenOctober, October
2023Manon Steffan RosThe Blue Book of Nebo
2024Joseph CoelhoThe Boy Lost in the Maze

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Carnegie Anniversary Top Ten Arkivert 27. oktober 2016 hos Wayback Machine. hos carnegiegreenaway.org.uk
  2. Awards process Arkivert 4. februar 2014 hos Wayback Machine. hos carnegiegreenaway.org.uk
  3. 1 2 3 4 Keith Barker. In the Realms of Gold, the story of the Carnegie Medal. Julia MacRae Books, 1986. ISBN 0-86203-260-1
  4. Kate Greenaway Medal Arkivert 16. september 2014 hos Wayback Machine. hos Curriculum Lab. Elihu Burritt Library. Central Connecticut State University
  5. Oppført på Den Nationale Scene 2000. Tilrettelagt for scenen av John Retallack; jfr Junk hos NORBOK

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]