Lånerne

Lånerne (engelsk: The Borrowers) er en barnebok fra 1952 av den britiske forfatteren Mary Norton. Boka ble tildelt Carnegie Medal in Literature da den utkom. Den er den første i en serie av fire bøker som utkom fra 1952 til 1961 og en femte bok i 1982.

Hovedpersonene er de tre lånerne i Familien Clock: far Pod, mor Homily og datteren Arietty/Arietta. De er små menneskelignende vesen som lever i sprekkene i huset. De baserer sin tilværelse på å låne små ting som blir borte for menneskene. Slike ting som er små for menneskene, kan være store for Lånerne. Historien bygger på den måten ut et munnhell om hvor det blir av stoppenåler, løse sokker og knapper. Bøkene er beskrevet som en blanding av realisme, humor og fantasy, som «typiske eksempler på 1950-ernes engelske underfundige børnelitteratur.» Bøkenes suksess forklares både med sjarmen ved lilleputtverdenen, og med de gjenkjennelige pubertetsfrustrasjonene som Arrietty gjennomgår. Familien Clock/Klokkerne har fått sitt navn fordi de bor under klokka i forstua. Tidligere bodde det flere familier i huset, men de har flyttet etterhvert som de har blitt sett av menneskene. Også familien Clock må flytte, og den første boka ender med at de blir jaget hjemmefra. I den fjerde av bøkene finner familien endelig et trygt hjem.. Hovedpersonen Arietty er ei jente på 13–14 år, og bryter mønster når hun, som jente, ber om å få følge med faren på innsamling. Hennes vennskap med den 10 år gamle, navnløse menneskegutten er først en trussel mot lånernes leveform, men viser seg etterhvert å komme til nytte.

Boka utkom på norsk i 1961, oversatt av Eugenie Winther, og i ny oversettelse i 1981 av Siri Ness. Fortsettelsene Lånerne flytter ut, Lånerne til sjøs og Lånerne til værs utkom 1982–1984, også oversatt av Siri Ness. Den femte boka The Borrowers Avenged er ikke oversatt.

Bøkene er filmet flere ganger, både for kino og som tv-serie.. En av de siste filmatiseringene er Arriettas hemmelige verden (2010), hvor Hayao Miyazaki sto for manus. Fortellingene er også dramatisert for scenen. Fortellingen er også dramatisert som hørespill for Lørdagsbarnetimen i NRK; Helge Andersens dramatisering vant EBUs Prix Eks. Aequo i 2004.