Rent mel i posen

Rent mel i posen (engelsk: Flour Babies) er ei barnebok fra 1992 av den britiske forfatteren Anne Fine. Boka ble tildelt Carnegie Medal in Literature, Whitbread Award og andre priser da den utkom. Den skildrer hvordan Simon og andre gutter i hans skoleklasse med problemelever må passe på «babyer» i form av trekilos melposer i tre uker. Boka omtales som både komisk og rørende.

Simon bor alene med moren, og i løpet av de tre prosjektukene utvikler han både ansvarsfølelse og får en sterkere forståelse for farens reaksjoner og morens situasjon.

Boka utkom på norsk i 1994, oversatt av Eirik Newth.

Handling

Historien dreier seg om Simon Martin, en elev i klasse 4C ved en ikke-navngitt skole. 4C er klassen som er reservert for skolens aller dårligste studenter. En ny student kommer til skolen, og ved en tilfeldighet heter han Martin Simon. De to guttene er stikk motsatte av hverandre: Martin Simon besto alle naturvitenskapelige eksamener med glans, er en stor lesehest, og kan snakke og lese fransk flytende. Læreren deres, Mr. Cartright, sender gutten til Dr. Felthams klasse, og Simon, som ble sendt dit ved et uhell, går ved samme klasse.

Studentene må snart velge et eksperiment til skolens en vitenskapelig utstilling. Eksperimentet som Dr. Feltham (en eksentrisk naturvitenskap-lærer som organiserer Sccience Fair) har valgt heter Flour Babies. Hver gutt får pakke mel, og må danne utseendet til en baby, og de må til enhver tid ta seg av mel-posen - som om dette var en ekte baby. Guttene skal også skrive en dagbok som forklarer hvordan de takler dette ansvaret.

Men guttene er ikke fornøyde med dette eksperimentet, og det er heller ikke læreren deres. Men Simon misforstår en samtale han overhører mellom Dr. Feltham og Mr. Cartright, og tror at studentene får lov til å ødelegge mel-babyene etter at oppdraget er overstått. Mr. Cartright bestemmer seg for å velge et annet tema, men Simon har allerede feilaktig informert klassen om at de kan ødelegge babyene. Flere andre elever liker ideen, og ønsker derfor å gjennomføre resten av eksperimentet. Simon blir etter hvert glad i mel-babyen sin, men flere av de andre studentene klager fremdeles. Simon begynner også å reflektere over hans egen barndom: Faren hans reiste hjemmefra når Simon bare var seks uker gammel, og kom aldri tilbake.