Reidar Larsen (motstandsmann)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Reidar Larsen var en norsk motstandsmann.

Sammen med Rolf A. Syversen, Alf T. Pettersen og Gerd Pettersen var han ansvarlig for flyktningeoperasjonen Carl Fredriksens Transport, som hjalp ca. 1000 nordmenn å flykte fra tyskerne til Sverige vinteren 1942-1943.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Reidar Larsen arbeidet som inspektør i Transportformidlingen i Maridalsveien 10 i Oslo. Han gikk tidlig inn i motstandsarbeidet mot okkupasjonsmakten. Våren 1942 ble han pågrepet og torturert. Deretter satt han fengslet i fire måneder.[1]

Høsten 1942 ble Alf T. Pettersen ansatt ved transportformidlingen. Pettersen var en politimann som hadde fått sparken fra politiet fordi han ikke ville rette seg etter det nye regimets pålegg; blant annet hadde han nektet å gjøre nazihilsen. Larsen ble Pettersens nye sjef. Ikke lenge etter at de to mennene begynte å arbeide sammen, fikk Pettersen en henvendelse som ble starten på den intensive aktiviteten som fikk dekknavnet «Carl Fredriksens Transport».[1]

Operasjonen[rediger | rediger kilde]

I slutten av november 1942 kom fire jødiske menn – brødrene Leopold, Benjamin, Charles og Nathan London – løpende inn i Syversens gartneri i nærheten av Carl Berners plass i Oslo. De fire var på flukt fra tyskerne, og Syversen kontaktet Alf og Gerd Pettersen samt Reidar Larsen for å planlegge hvordan flyktningene kunne bringes i sikkerhet. Som inspektør i Transportformidlingen i Maridalsveien rådde Larsen over 180 lastebiler og en rekke potensielle sjåfører. Med dette utgangspunktet og den prekære situasjonen som var oppstått organiserte ekteparet Larsen, Syversen og Reidar Larsen redningsaksjonen for å få brødrene London over til Sverige. Dette ble oppstarten på Carl Fredriksens Transport, som i løpet av seks hektiske uker transporterte ca. 1000 nordmenn over til Sverige. Av dem var om lag 350 jøder.[1]

Dekknavnet «Carl Fredriksens Transport» spilte hen på kong Haakon; han var døpt Carl og var sønn av kong Frederik VIII av Danmark. Det ble brukt lastebiler som kjørte i konvoi nesten hver eneste kveld i syv uker fra Oslo til riksgrensen i Østfold. Flyktningene satt på lasteplanet, skjult av sekker med poteter. Barn som var med på flukten fikk sovemiddel av en lege som var blant Carl Fredriksens Transports støttespillere. Denne legen tok sitt eget liv mot slutten av krigen, da han fikk vite at tyskerne aktet å pågripe ham for annen gang.[1]

I januar 1943 avslørte tyskerne virksomheten. Alf og Gerd Pettersen samt Reidar Larsen klarte å flykte til Sverige.[2] Syversen ble tatt. Han ble arrestert 10. juli 1943, og satt på Møllergata 19 og på Grini til han ble skutt på Trandum 30. oktober året etter.[3]

Minnesmerker og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

I 2012-2013 ble det opparbeidet en minnepark med monument der Syversens gartneri lå, for å hedre dem som sto bak denne flyktningebragden.[4]

I 2017 ble Reidar Larsen og de tre andre lederne av Carl Fredriksens Transport, posthumt hedret av staten Israel for sin innsats for å redde norske jøder.[5] Hederen bestod i tildeling post mortem av medaljen og hedersbetegnelsen «Righteous Among the Nations», under en seremoni i Oslo rådhus der statsminister Erna Solberg holdt en tale til ære for de involverte i Carl Fredriksens Transport.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d NRK, Tormod Strand (2. desember 2017). «Øyvinds far reddet 350 jøder – måtte selv bøte med livet». NRK.no. Besøkt 2. desember 2017. 
  2. ^ Minnepark står halvferdig, Dagsavisen 11. juni 2011 Arkivert 21. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  3. ^ Våre falne : 1939-1945. 4. Oslo. 1951. s. 294-295. 
  4. ^ Tangestuen, Mats (2012). Carl Fredriksens Transport - krigens største redningsbragd (PDF). KORO. Arkivert fra originalen (PDF) 2. februar 2017. Besøkt 26. januar 2017. «Utgitt av URO/KORO 27. oktober 2012 i forbindelse med markering av Carl Fredriksens Transport og ferdigstilling av første byggetrinn av parken DETTE ER ET FINT STED - et kunstverk av Victor Lind.» 
  5. ^ Aftenposten 26. januar 2017: «Nordmenn hedres for å redde jøder under krigen»
  6. ^ «Statsminister Erna Solbergs tale på medaljeseremoni for Carl Fredriksens transport». Regjeringen.no (norsk). 26. januar 2017. Besøkt 26. januar 2017.