Gerd Pettersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gerd Pettersen
FødtWhist
24. oktober 1914
Stjørdal
Død2008
Ektefelle Alf Tollef Pettersen
Nasjonalitet Norge

Gerd Julie Bergljot Pettersen (født 24. oktober 1914 som Gerd Julie Bergljot Whist i Værdal, død i 2008) var en norsk motstandskvinne.

Sammen med sin mann Alf T. Pettersen, Rolf A. Syversen og Reidar Larsen var hun ansvarlig for flyktningeoperasjonen Carl Fredriksens Transport, som hjalp omtrent tusen nordmenn, hvorav halvparten av jødisk avstamning, å flykte fra tyskerne til Sverige vinteren 1942-1943.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gerd Pettersen var 27 år gammel i 1942. Hun vokste opp på Askim stasjon, hvor hennes far var stasjonsmester. Ekteparet Pettersen bodde i 1942 i Trondheimsveien 17 i Oslo. Gerd var ansatt i Telegrafverket, og høsten 1942 hadde hun i lengre tid vært aktiv i distribusjonen av illegale aviser. Hun var gravid, og fødselen var ventet å skje i mars 1943.[1]

Alf var politimann, og var blitt avskjediget fra politiet høsten 1942 fordi han ikke ville innrette seg etter det nye regimets ordre. Blant annet nektet han å gjøre nazi-hilsen til tyske offiserer, slik det nye politireglementet krevde. Da han ble oppsagt gikk han først i dekning en kort periode, deretter tok han jobb som inspektør i transportformidlingens avdeling 1 i Maridalsveien. Der fikk han Reidar Larsen som sjef. Pettersen og Larsen samarbeidet om å stjele store mengder poteter fra tyske lagre, og smuglet potetene ut til folk som manglet mat; matmangel var begynt å bli et problem i Norge høsten 1942. En av lederne for «potetaksjonen» var Ole Berg, som var bakmann i Milorg og som etter hvert skulle bli hjulpet over til Sverige av Carl Fredriksens Transport. [2]

Carl Fredriksens Transport[rediger | rediger kilde]

I slutten av oktober 1942 kom fire jødiske brødre til Syversens gartneri i nærheten av Carl Berners plass i Oslo. De fire var på flukt fra tyskerne. De fire London-brødrene var Leopold, Benjamin, Charles og Nathan.

Syversen kontaktet en bekjent ved navn Arnold Pedersen; han var radiohandler i Trondheimsveien 27, og Syversen håpet han kunne gi råd om hvordan brødrene London kunne hjelpes. Pedersen opprettet kontakten mellom Syversen og Alf Pettersen, som var godt kjent i grensetraktene etter mange kuréroppdrag mellom Sverige og Norge for motstandsgrupper i Oslo.

Turen hvor brødrene London ble brakt i sikkerhet, gikk via Lillestrøm, på østsiden av Øyeren og derfra over til Sandstangen i Trøgstad, hvor de ble henta av drosjeeier Harald Teigen fra Askim og kjørt til grensen.

På oppfordring fra milorg.-sjefen Ole Berg begynte Alf og Gerd Pettersen, Reidar Larsen samt Syvertsen å planlegge hvordan de kunne bringe andre utsatte i sikkerhet. Dette ble oppstarten på Carl Fredriksens transport.

Alf T. Pettersen var lederen for transportene, og på hver konvoi satt han med ladd våpen i passasjersetet i førerhuset på en av lastebilene. Fra sist i november 1942 frem til 14. januar 1943 ledet Pettersen daglige konvoier (med unntak av lørdager, søndager, julaften og 1. juledag) frem til grensen.

Ved noen anledninger var Alf Pettersen også matkurér fra gården Duserud i Eidsberg til biskop Eivind Berggrav, som satt internert på sin hytte på Holmen i Asker.

Gerd Pettersen var ansvarlig for flyktningrutens varslingssystem.[3]

I januar 1943 avslørte tyskerne virksomheten. Alf og Gerd Pettersen samt Reidar Larsen klarte å flykte til Sverige.[4] Syversen ble igjen i Norge, fordi hans kone Klara (i likhet med Gerd) ventet barn i mars 1943. Syversen ble arrestert 10. juli 1943, og satt på Møllergata 19 og på Grini til han ble skutt på Trandum 30. oktober året etter.[5]

Minnesmerker og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

I 2012-2013 ble det opparbeidet en minnepark med monument der Syversens gartneri lå for å hedre dem som sto bak virksomheten.[6]

I 2017 ble Gerd Pettersen som én av fire posthumt hedret av staten Israel for sin innsats for å redde norske jøder. Hederen bestod i tildeling post mortem av medaljen og hedersbetegnelsen «Righteous Among the Nations», under en seremoni i Oslo rådhus der statsminister Erna Solberg holdt en tale til ære for de involverte i Carl Fredriksens Transport.[7][8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tangestuen, Mats (2012). Carl Fredriksens Transport - krigens største redningsbragd (PDF). Oslo: KORO. s. 5. Arkivert fra originalen (PDF) 2. februar 2017. Besøkt 26. januar 2017. «Utgitt av URO/KORO 27. oktober 2012 i forbindelse med markering av Carl Fredriksens Transport og ferdigstilling av første byggetrinn av parken DETTE ER ET FINT STED - et kunstverk av Victor Lind.» 
  2. ^ Tangestuen, Mats (2012). Carl Fredriksens Transport - krigens største redningsbragd (PDF). Oslo: KORO. s. 4. Arkivert fra originalen (PDF) 2. februar 2017. Besøkt 26. januar 2017. «Utgitt av URO/KORO 27. oktober 2012 i forbindelse med markering av Carl Fredriksens Transport og ferdigstilling av første byggetrinn av parken DETTE ER ET FINT STED - et kunstverk av Victor Lind.» 
  3. ^ Tangestuen, Mats (2012). Carl Fredriksens Transport - krigens største redningsbragd (PDF). Oslo: KORO. s. 4. Arkivert fra originalen (PDF) 2. februar 2017. Besøkt 26. januar 2017. «Utgitt av URO/KORO 27. oktober 2012 i forbindelse med markering av Carl Fredriksens Transport og ferdigstilling av første byggetrinn av parken DETTE ER ET FINT STED - et kunstverk av Victor Lind.» 
  4. ^ Minnepark står halvferdig, Dagsavisen 11. juni 2011 Arkivert 21. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  5. ^ Våre falne : 1939-1945. 4. Oslo. 1951. s. 294-295. 
  6. ^ Tangestuen, Mats (2012). Carl Fredriksens Transport - krigens største redningsbragd (PDF). KORO. Arkivert fra originalen (PDF) 2. februar 2017. Besøkt 26. januar 2017. «Utgitt av URO/KORO 27. oktober 2012 i forbindelse med markering av Carl Fredriksens Transport og ferdigstilling av første byggetrinn av parken DETTE ER ET FINT STED - et kunstverk av Victor Lind.» 
  7. ^ Aftenposten 26. januar 2017: «Nordmenn hedres for å redde jøder under krigen»
  8. ^ «Statsminister Erna Solbergs tale på medaljeseremoni for Carl Fredriksens transport». Regjeringen.no (norsk). 26. januar 2017. Besøkt 26. januar 2017.