Candiacervus
| Candiacervus | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Candiacervus Kuss, 1975 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | pattedyr | ||
| Orden | klovdyr | ||
| Underorden | drøvtyggere | ||
| Familie | hjortedyr | ||
| Paleontologi | |||
| Periode: | |||
| sein midtre og yngre pleistocen | |||
| Økologi | |||
| Utbredelse: | Kreta | ||
| Inndelt i | |||
|
se egen seksjon | |||
Candiacervus er ei utdødd slekt med hjortedyr som bare er kjent fra den greske øya Kreta. De ble tidligere regnet til Megaloceros eller Megaceroides, men de anses nå som ei egen slekt.
Da stamfaren til Candiacervus ble isolert på Kreta, skjedde det en adaptiv radiasjon der ulike former utviklet seg til å fylle ulike økologiske nisjer. Det er beskrevet åtte ulike former som regnes som egne arter. Kroppsstørrelsen varierte mye fra dvergen C. ropalophorus som bare var 28 kg tung og 40 cm høy, til C. major som var 245 kg tung. C. ropalophorus hadde et merkelig klubbeformet gevir, men andre arter hadde et mer normalt gevir.[1][2][3]
Disse hjortene var en viktig del av Candiacervus-faunaen på Kreta i sein midtre og yngre pleistocen. Andre arter var den lille elefanten Palaeoloxodon creutzburgi, den 60 cm høye ugla Athene cretensis, musene Mus bateae og M. minotaurus, oteren Lutrogale cretensis og spissmusa Crocidura zimmermanni.[4][5]
Arter[rediger | rediger kilde]
Oversikt over arter i følge van der Geer (2018):[2]
- Candiacervus ropalophorus de Vos, 1984
- Candiacervus cretensis (Simonelli, 1907) (typearten)
- Candiacervus dorothensis (Capasso Barbato, 1990)
- Candiacervus rethymensis Kuss, 1975
- Candiacervus major (Capasso Barbato and Petronio, 1986)
- Candiacervus devosi van der Geer, 2018
- Candiacervus listeri van der Geer, 2018
- Candiacervus reumeri van der Geer, 2018
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ J. de Vos (2000). «Pleistocene deer fauna in Crete: its adaptive radiation and extinction». Tropics. 10 (1): 125–134. ISSN 1882-5729. doi:10.3759/tropics.10.125.
- ^ a b A.A.E. Van der Geer (2018). «Uniformity in variety: antler morphology and evolution in a predator-free environment». Palaeontologia Electronica. 21.1.9A. ISSN 1094-8074. doi:10.26879/834.
- ^ E. Besiou m.fl. (2022). «Body mass divergence in sympatric deer species of Pleistocene Crete (Greece)». Palaeontologia Electronica. 25.2.a23. ISSN 1094-8074. doi:10.26879/1221.
- ^ P.Y. Sondaar og A.A.E. Van der Geer (2005). «Evolution and extinction of Plio-Pleistocene island ungulates». I E. Crégut-Bonnoure. Les ongulés holarctiques du Pliocène et du Pléistocene. 2. Paris: Maison de la Géologie: Quaternaire, International Journal of the French Quaternary Association. s. 241–256.
- ^ A.A.E. Van der Geer, M. Dermitzakis og J. de Vos (2006). «Crete before the Cretans: the reign of dwarfs». Pharos. 13: 119–130.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Candiacervus i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Kategori:Candiacervus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
