Brit Steinsvik

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brit Steinsvik
Fra en oppføring av Forbrytelse og straff, Dukkoppteatret 1995, Tromsø
Født25. juni 1948[1][2]Rediger på Wikidata
Melbu
Død8. nov. 2021[1]Rediger på Wikidata (73 år)
BeskjeftigelseFigurspiller, bioingeniør, sceneinstruktør Rediger på Wikidata
EktefelleHans Sande (1971–2003)
NasjonalitetNorge

Brit Steinsvik (født 25. juni 1948 i Melbu i Vesterålen, død 8. november 2021)[3] var en norsk figurspiller, figur-/dukkemaker og teaterleder. Hun var kunstnerisk og administrativ leder for Dukkoppteatret[4].

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Brit Steinsvik var utdannet bioingeniør og dukkespiller, utdannet fra Riksteatrets treårige skole for profesjonelle dukkespillere 1989–1991 og fra akademiet for scenekunstnere i Praha.[5] (Divadelní fakulta Akademie múzických umění v Praze, DAMU).[5] Hun var også utdannet HATS-instruktør,[5] og hospiterte ved SKHS/KhiO i emnet figurative modeller. Hun hadde universitetsutdanning i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1997, anvendt oppgave Figurens hemmeligheter. Steinsvik hadde i regi av Norsk kulturråd gjennomført studiet Kultur & ledelse ved KPMG i perioden 2001–2002,[6] i tillegg til Troms Næringservice etablererskole fra 1993/1994.

Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]

Tromsø dukketeater[rediger | rediger kilde]

I 1988/1989 etablerte Steinsvik og Randi Nilssen et profesjonelt dukketeaterkompani i Tromsø. Randi Nilssen hadde siden tidlig i 1960-årene drevet dukketeatervirksomhet i Tromsø dukketeater. Steinsvik og Nilssen kalte sin nye satsning for «Tromsø dukketeater profesjonelle del». Teatret inngikk et samarbeid om manusutvikling med forfatter og dramatiker Hans Sande. Hovedproduksjonene var Skarven og Ea og Polarsirkus. Steinsvik mottok i 1990 Tromsø kommunes kulturstipend for kunstnere og kulturarbeidere.[7]

Skarven og Ea (1990)[rediger | rediger kilde]

Oppsetningen Skarven og Ea hadde premiere i 1990 og var en dramatisering av et sagn fra Færøyene. Deler av produksjonen ble utført ved Hordaland teater, hvor den rumenske dukketeaterregissør Irina Niculescu var veileder.[8] I Tromsø ble Ola Moum ansvarlig for regi av produksjonen.[9] Dukkespillere i oppsetningen var Nilssen, Steinsvik og Knut Steinlien.[10] Forestillingen hadde seks visninger på Black Box Teater og ble oppkjøpt av Hålogaland teater med syv visninger som gikk for fulle hus. Senere turnerte forestillingen for Hålogaland teater og Riksteatret.

Polarsirkus (1992)[rediger | rediger kilde]

Tromsø dukketeaters neste oppsetning var Polarsirkus, som hadde premiere i 1992. Manusutviklingen foregikk ved DAMUs teaterfakultet i Praha.[11] og var et samarbeidsprosjekt med Nordland Dukketeaterverksted. Med driftsstøtte fra Norsk kulturråd, prosjekt- og turnéstøtte fra Nordland fylkeskommune samt fra Troms fylkeskommune, turnerte teatret for Riksteatret, Hålogaland teater og Nordland Dukketeaterverksted.

Tromsø dukketeater profesjonelle del besto ut 1993.

Dukkoppteatret[rediger | rediger kilde]

I 1994 etablerte Steinsvik Dukkoppteatret.[5] Teatret hadde driftsstøtte fra Staten, og hadde sin første base i Tromsø ved Troms fylkeskultursenter. I regi av Nordland dukketeaterverksted (1995) og i regi av Troms Fylkeskultursenter (1994) ble scenografier og dukker presentert som del av større kunstutstillinger. I 1994 kom barneboka Kom no, natt! av Hans Sande, bygd på ide av Brit Steinsvik.[12] Little Angel Theatre i London ble en stor inspirator for dukkemaking av stangdukker i tre.[13] Teatro Gioco Vita fra Milo ble utslagsgivende for Dukkoppteatrets videre satsing på skyggeteater. Teatro Gioco Vita underviste i emnet ved Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold i 1993. Dukkoppteatret viet meget tid på utvikling av egne manus, og Steinsvik deltok i Dramatikkens hus' satsing på Tekstutvikling for Figurteater for barn i 2015/16.[14] Her inngikk masterclasses med flere store figurteaterkunstnere fra inn- og utland, som Neville Tranter fra det australske figurteaterkompaniet Stuffed Puppet.[15] Dukkoppteatret flyttet til Oslo i 1998.

Forbrytelse og straff (1995)[rediger | rediger kilde]

Oppsetningen av Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij, dramatisert av Brit Steinsvik, ble den første profesjonelle figurteateroppsetningen for voksne i Nord-Norge.[5][16][17] Regissør for stykket var Anette Grønneberg. Manus, scenografi og dukkedesign var ved Brit Steinsvik.[16] Dukkespillere var Gisle Hass og Brit Steinsvik.[18] Produksjonen ble utviklet over en periode på to år, i samarbeid med Nordland Dukketeaterverksted, og hadde premiere i Stamsund i 1995.[18] Forestillingen var et samarbeid med Hålogaland teater og Figurteatret i Nordland. Produksjonen deltok i 1995 også på Den Internasjonale Figurteaterfestivalen i Kristiansand. Dukkoppteatret gikk senere inn i et filmprosjekt med JABfilm i Tromsø, der Forbrytelse og straff som dukkefilm ble utforsket.

Teatervitenskapforelesninger i Tromsø[rediger | rediger kilde]

I 1996 tilbød Universitetet i Oslo i samarbeid med Aftenskolen undervisning i teatervitenskap i Tromsø. Dette skjedde etter et initiativ fra Brit Steinsvik.[5] Undervisningen foregikk på Troms fylkeskultursenter. Rektor Ole Danbolt Mjøs, som gikk av i 1995, hadde vist stor interesse for at teatervitenskap skulle bli et tilbud ved Universitetet i Tromsø.

Figurteater forum i NSF / UNIMA-Norge[rediger | rediger kilde]

I 1997 tok Steinsvik initiativ til å starte Figurteater forum i Norsk skuespillerforbund.[19] Hun var leder av forumet de to første årene. Det figurteaterfaglige forumet ble igangsatt for å styrke fagkompetansen til de profesjonelle figur- og dukkespillerne i landet.

Som aktivt medlem i UNIMA Norge over flere år deltok Steinsvik også i programkomiteen for den internasjonale figurteaterfestivalen Fri Figur i Oslo.[20]

Shadow versus Light (2011- )[rediger | rediger kilde]

I 2011 ble skyggeteater en storsatsning for Dukkoppteateret. Teatret har hatt flere samproduksjoner innen kunstformen «sceniske live-utstillinger» med utøvere innen film/skyggeteater/lyd/samtidsmusikk. Den sceniske forestillingen Shadow versus Light II ble spilt i Rauland kunstforening i 2014.[21] I 2016 ga Viken filmsenter midler til kunstfilmproduksjonen Filmatiske Distraksjoner,[22] som hadde premiere i Prosjektrom Helium ved Hydrogenfabrikken kunsthall i Fredrikstad.[23] Filmatiske distraksjoner mottok under Sommerutstillingen på ØKS i Fredrikstad kommunes kunstnerstipend 2020 for videoinstallasjonen Migratum [24],

Teater og klima[rediger | rediger kilde]

Som medlem i Norsk klimanettverk deltok Steinsvik 2017 som moderator i eventet Klima og teater på en bølgetopp.[25] Steinsvik var også en av initativtakerne til den årlige Klimafestivalen §112.[26]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b sceneweb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.proff.no, besøkt 10. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Marianne Dahl og Susanne Engell:Farvel til en ildsjel - Brit Steinsvik (1948-2021) - Minneord i Klassekampen 19. november 2021
  4. ^ «Brit Steinsvik». sceneweb.no (norsk). Besøkt 9. november 2017. 
  5. ^ a b c d e f «Når tanken er fri : en presentasjon av de frie teatergruppene i Troms og Finnmark» (norsk). Totalteatret. 1996. Besøkt 9. november 2017. 
  6. ^ «Kultur&ledelse, KPMG /Norsk kulturråd». Teater og Dans i Norden - Nordisk ministerråd. 
  7. ^ «Tromsø Kommune stipend og kulturpriser». tromso.kommune.no/stipend-og-kulturpriser. Arkivert fra originalen 23. februar 2018. Besøkt 22. februar 2018. 
  8. ^ «Irina Niculescu». World Encyclopedia of Puppetry Arts (UNIMA) - wepa.unima.org. Besøkt 4. februar 2018. 
  9. ^ «Ola Moum, regissør, dramaturg». Store norske leksikon. 
  10. ^ «Knut Steinen, dukkespiller, lystekniker». 
  11. ^ «Osobnosti: ŽIŽKA, Tomáš, MgA., scénograf, režisér, pedagog DAMU (Tomáš_Žižka, regissør, høyskolelektor Theatre Faculty DAMU, Praha)». Database ceskeho amaterskeho divadla. Besøkt 5. februar 2018. 
  12. ^ Hans Sande. «Kom no, natt!». nb.no. Gyldendal. Besøkt 7. mars 2018. 
  13. ^ «The Little angel Theatre, London». Besøkt 6. februar 2018. 
  14. ^ «Tekstutvikling for Figurteater for barn , FiN». Arkivert fra originalen 6. februar 2018. Besøkt 6. februar 2018. 
  15. ^ «Neville Tranter». World Encyclopedia of Puppetry Arts (UNIMA) - wepa.unima.org. Besøkt 6. februar 2018. 
  16. ^ a b «Forbrytelse og straff». www.sceneweb.no. Besøkt 31. januar 2018. 
  17. ^ Inger Buresund, Anne-Britt Gran (1996). «Frie grupper og Black box teater 1970-1995 : historiske, estetiske og kulturpolitiske perspektiver på frie danse- og teatergrupper i Norge 1970-1995 : dokumentasjon: Black box teater 1985-1995». urn.nb.no (norsk). Ad notam Gyldendal. Besøkt 31. januar 2018. 
  18. ^ a b Nordland Dukketeaterverksted (1996). «3.1.3 "Forbrytelse og straff"» (PDF). Årsrapport 1995. Arkivert fra originalen (PDF) 19. februar 2018. Besøkt 18. februar 2018. 
  19. ^ Stig Jarl (1999). «(Norge:) Hvor hører efter- og videreuddannelse hjemme?». Videre- og efteruddannelse for scenekunstnere i Norden. Nordisk Ministerråd. s. 36. Besøkt 10. februar 2018. 
  20. ^ «Fri Figur, Internasjonal figurteaterfestival». Ånd i Hanske. UNIMA-Norge. Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 14. februar 2018. 
  21. ^ «Shadow versus Light II». www.sceneweb.no. Besøkt 31. januar 2018. 
  22. ^ «Filmatiske Distraksjoner». Viken Filmsenter. Besøkt 31. januar 2018. 
  23. ^ «Prosjektrom Helium». Atelierkanalen.no. Besøkt 31. januar 2018. 
  24. ^ «Filmatiske Distraksjoner Migratum». Besøkt 21. august 2020. 
  25. ^ «Klima og teater på en bølgetopp». 
  26. ^ «Klimafestivalen §112». 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brit_Steinsvik&oldid=24250751»