Brit Steinsvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Brit Steinsvik
Figurspiller Brit Steinsvik og Raskolnikov.jpg
Forbrytelse og straff (Dostojevskij), Dukkoppteatret 1995, Tromsø
Født1948[1]
Ektefelle Hans Sande (19712003)
Utdannelsefigurspiller Riksteatret, HATS-instruktør, teatervitenskap UiO, bioingeniør UiB
Beskjeftigelse Figurspiller, bioingeniør, teaterregissør
Nasjonalitet Norge
Medlem av Norsk Skuespillerforbund, UNIMA Norge

Brit Steinsvik (født 1948[2]) er en norsk figurspiller, figur-/dukkemaker og teaterleder. Hun er kunstnerisk og administrativ leder for Dukkoppteatret[3].

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Brit Steinsvik er utdannet ved Riksteatrets treårige skole for profesjonelle dukkespillere, der hun var elev i perioden 1989–1991.[4] I 1992 studerte hun ved Teaterfakultetet ved Akademiet for scenekunst i Praha (Divadelní fakulta Akademie múzických umění v Praze, DAMU).[4] Hun er også utdannet HATS-instruktør,[4] og hospiterte ved SKHS/KhiO i emnet figurative modeller. Hun har universitetsutdanning i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1997, anvendt oppgave Figurens hemmeligheter. Steinsvik har i regi av Norsk kulturråd gjennomført studiet Kultur & ledelse ved KPMG i perioden 2001–2002,[5] i tillegg til Troms Næringservice etablererskole fra 1993/1994.

Steinsvik er i tillegg utdannet bioingeniør og har lang erfaring innen feltet Immunhematologisk forskning.[6][7]

Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]

Tromsø dukketeater[rediger | rediger kilde]

I 1988/1989 etablerte Steinsvik og Randi Nilssen et profesjonelt dukketeaterkompani i Tromsø.[8] Randi Nilssen hadde siden tidlig i 1960-årene drevet dukketeatervirksomhet i Tromsø dukketeater, og Steinsvik og Nilssen kalte sin nye satsning for «Tromsø dukketeater profesjonelle del». Teatret inngikk et samarbeid om manusutvikling med forfatter og dramatiker Hans Sande for teatrets produksjoner. Hovedproduksjonene var Skarven og Ea og Polarsirkus. Steinsvik mottok i 1990 Tromsø kommunes kulturstipend for kunstnere og kulturarbeidere.[9]

Skarven og Ea (1990)[rediger | rediger kilde]

Oppsetningen Skarven og Ea hadde premiere i 1990. Dette stykket var en dramatisering av et sagn fra Færøyene. Deler av produksjonen ble utført ved Hordaland teater, hvor den rumenske dukketeaterregissør Irina Niculescu var ansatt som veileder.[10] I Tromsø ble Ola Moum ansvarlig for regi av produksjonen,[11] og dukkespillere i oppsetningen var Nilssen, Steinsvik og Knut Steinlien.[12] Forestillingen hadde seks visninger på Black Box Teater, og ble oppkjøpt av Hålogaland teater med syv visninger som gikk for fulle hus. Senere turnerte forestillingen for Hålogaland teater og Riksteatret.

Polarsirkus (1992)[rediger | rediger kilde]

Tromsø dukketeater profesjonelle dels neste oppsetning var Polarsirkus, som hadde premiere i 1992. Manusutviklingen foregikk ved DAMUs teaterfakultet i Praha, og regissør var Tomáš Žižka.[13] Dette var et samarbeidsprosjekt med Nordland Dukketeaterverksted. Med driftsstøtte fra Norsk kulturråd, prosjekt- og turnéstøtte fra Nordland fylkeskommune samt fra Troms fylkeskommune, turnerte teatret for Riksteatret, Hålogaland teater og Nordland Dukketeaterverksted.

Tromsø dukketeater profesjonelle del bestod ut 1993.

Dukkoppteatret[rediger | rediger kilde]

I 1994 etablerte Steinsvik Dukkoppteatret.[4] Teatret hadde driftsstøtte fra Staten, og hadde sin første base i Tromsø ved Troms fylkeskultursenter. I regi av Nordland dukketeaterverksted (1995) og i regi av Troms Fylkeskultursenter (1994) ble scenografier og dukker presentert som en del av større kunstutstillinger. I 1994 kom barneboka Kom no, natt! av Hans Sande, bygd på ide av Brit Steinsvik.[14] Little Angel Theatre i London ble en stor inspirator for dukkemaking av stangdukker i tre.[15] Teatro Gioco Vita fra Milo ble utslagsgivende for Dukkoppteatrets videre satsing på skyggeteater. Teatro Gioco Vita underviste i emnet ved Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold i 1993 [16][17][18] Dukkoppteatret har viet meget tid på utvikling av egne manus, og Steinsvik deltok i Dramatikkens hus' satsing på Tekstutvikling for Figurteater for barn i 2015/16.[19] Her inngikk masterclasses med flere store figurteaterkunstnere fra inn- og utland, som Neville Tranter fra det australske figurteaterkompaniet Stuffed Puppet. Dette ensemblet har for øvrig flere ganger gjestet figurteaterfestivaler i Norge.[20] Dukkoppteatret flyttet til Oslo i 1998.

Forbrytelse og straff (1995)[rediger | rediger kilde]

Oppsetningen av Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij, dramatisert av Brit Steinsvik, ble den første profesjonelle figurteateroppsetningen for voksne i Nord-Norge.[4][21][22] Regissør for stykket var Anette Grønneberg. Manus, scenografi og dukkedesign var ved Brit Steinsvik.[21] Dukkespillere var Gisle Hass og Brit Steinsvik.[23] Produksjonen ble utviklet over en periode på to år, i samarbeid med Nordland Dukketeaterverksted, og hadde premiere i Stamsund 7. oktober 1995.[23] Forestillingen var et samarbeid med Hålogaland teater og Figurteatret i Nordland, og produksjonen deltok i 1995 på Den Internasjonale Figurteaterfestivalen i Kristiansand. Forestillingen turnerte både i nord og sør. Dukkoppteatret gikk senere inn i et filmprosjekt med JABfilm i Tromsø, der Forbrytelse og straff som dukkefilm ble utforsket.

Teatervitenskapforelesninger i Tromsø[rediger | rediger kilde]

I 1996 tilbød Universitetet i Oslo i samarbeid med Aftenskolen for første gang undervisning i teatervitenskap i Tromsø. Dette skjedde etter et initiativ fra Brit Steinsvik, og flere nordnorske kunstnere benyttet seg av det nye studietilbudet.[4] Undervisningen foregikk på Troms fylkeskultursenter. Rektor Ole Danbolt Mjøs, som gikk av i 1995, hadde vist stor interesse for at teatervitenskap skulle bli et tilbud ved Universitetet i Tromsø. Studiet ga kunstnere muligheten til å forske i eget arbeid og skrive anvendt oppgave. Steinsviks grunnfagsoppgave i teatervitenskap Figurens hemmeligheter baserte seg på studier av samspill med figuren Raskolnikov. Energien i interaksjonen mellom figurspiller, figur og publikum som fortolker ble deretter drøftet.

Figurteater forum i NSF / UNIMA-Norge[rediger | rediger kilde]

I 1997 tok Steinsvik initiativ til å starte Figurteater forum i Norsk skuespillerforbund,[24] og hun var leder av forumet de to første årene. Det figurteaterfaglige forumet ble igangsatt for å styrke fagkompetansen til de profesjonelle figur- og dukkespillerne i landet.

Som aktivt medlem i UNIMA Norge over flere år, deltok Steinsvik også i programkomiteen for den internasjonale figurteaterfestivalen Fri Figur i Oslo.[25] Steinsvik deltok på et symposium i forbindelse med oppstarten av Akademi for scenekunst i Fredrikstad i 1989.

Shadow versus Light (2011- )[rediger | rediger kilde]

I 2011 ble skyggeteater en storsatsning for Dukkoppteateret, og teatret har hatt flere samproduksjoner innen kunstformen «sceniske live-utstillinger» med utøvere innen film/skyggeteater/lyd/samtidsmusikk. Scenograf og visuellkunstner Silje Steinsvik er leder av samproduksjonene. Den sceniske forestillingen Shadow versus Light II ble spilt i Rauland kunstforening i 2014.[26] I 2016 ga Viken filmsenter midler til kunstfilmproduksjonen Filmatiske Distraksjoner,[27] som hadde premiere i Prosjektrom Helium ved Hydrogenfabrikken kunsthall i Fredrikstad.[28] Natur, arkitektur og sansning har vært hovedtema i utforskningene.

Teater og klima[rediger | rediger kilde]

Som medlem i Norsk klimanettverk deltok Steinsvik 2017 som moderator i eventet Klima og teater på en bølgetopp.[29] Gjennom nettverket er Steinsvik en av initativtakerne til den årlige Klimafestivalen §112,[30] som viser flere teaterstykker rundt tema klima og miljø.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.proff.no/rolle/brit-steinsvik/-/588583/, 10. nov. 2017
  2. ^ «Brit Steinsvik – 2 roller i norsk næringsliv». www.proff.no. Besøkt 10. november 2017. 
  3. ^ «Brit Steinsvik». sceneweb.no (norsk). Besøkt 9. november 2017. 
  4. ^ a b c d e f «Når tanken er fri : en presentasjon av de frie teatergruppene i Troms og Finnmark» (norsk). Totalteatret. 1996. Besøkt 9. november 2017. 
  5. ^ «Kultur&ledelse, KPMG /Norsk kulturråd». Teater og Dans i Norden - Nordisk ministerråd. 
  6. ^ Eilertsen AL, Sandvik L, Steinsvik B, Sandset PM. (2008). «Differential impact of conventional-dose and low-dosepostmenopausal hormone therapy, tibolone and raloxifene onC-reactive protein and other inflammatory markers». Journal of Thrombosis and Haemostasis, (engelsk). 6: 928–934. doi:10.1111/j.1538-7836.2008.02970.x. 
  7. ^ H F S Negaard, N Iversen, I M Bowitz-Lothe, P M Sandset, B Steinsvik, B Østenstad & P O Iversen (2009). «ncreased bone marrow microvascular density in haematological malignancies is associated with differential regulation of angiogenic factors». Leukemia (engelsk). 23: 162–169. doi:10.1038/leu.2008.255. 
  8. ^ «Randi Nilssen, Æresmedlemmer – UNIMA». www.unima.no. Besøkt 8. november 2017. 
  9. ^ «Tromsø Kommune stipend og kulturpriser». tromso.kommune.no/stipend-og-kulturpriser. Besøkt 22. februar 2018. 
  10. ^ «Irina Niculescu». World Encyclopedia of Puppetry Arts (UNIMA) - wepa.unima.org. Besøkt 4. februar 2018. 
  11. ^ «Ola Moum, regissør, dramaturg». Store norske leksikon. 
  12. ^ «Knut Steinen, dukkespiller, lystekniker». 
  13. ^ «Osobnosti: ŽIŽKA, Tomáš, MgA., scénograf, režisér, pedagog DAMU (Tomáš_Žižka, regissør, høyskolelektor Theatre Faculty DAMU, Praha)». Database ceskeho amaterskeho divadla. Besøkt 5. februar 2018. 
  14. ^ Hans Sande. «Kom no, natt!». nb.no. Gyldendal. Besøkt 7. mars 2018. 
  15. ^ «The Little angel Theatre, London». Besøkt 6. februar 2018. 
  16. ^ «Teatro Gioco Vita, Milano». Besøkt 6. februar 2018. 
  17. ^ «Akademi For Scenekunst, lokalhistoriewiki.no». Besøkt 21. februar 2018. 
  18. ^ «Akademi for Scenekunst». Akademi for scenekunst, HiØ. Arkivert fra originalen 22. februar 2018. Besøkt 21. februar 2018. 
  19. ^ «Tekstutvikling for Figurteater for barn , FiN». Arkivert fra originalen 6. februar 2018. Besøkt 6. februar 2018. 
  20. ^ «Neville Tranter». World Encyclopedia of Puppetry Arts (UNIMA) - wepa.unima.org. Besøkt 6. februar 2018. 
  21. ^ a b «Forbrytelse og straff». www.sceneweb.no. Besøkt 31. januar 2018. 
  22. ^ Inger Buresund, Anne-Britt Gran (1996). «Frie grupper og Black box teater 1970-1995 : historiske, estetiske og kulturpolitiske perspektiver på frie danse- og teatergrupper i Norge 1970-1995 : dokumentasjon: Black box teater 1985-1995». urn.nb.no (norsk). Ad notam Gyldendal. Besøkt 31. januar 2018. 
  23. ^ a b Nordland Dukketeaterverksted (1996). «3.1.3 "Forbrytelse og straff"» (PDF). Årsrapport 1995. 
  24. ^ Stig Jarl (1999). «(Norge:) Hvor hører efter- og videreuddannelse hjemme?». Videre- og efteruddannelse for scenekunstnere i Norden. Nordisk Ministerråd. s. 36. Besøkt 10. februar 2018. «Skuespillerforbundet har imidlertid to faglige udvalg som arrangerer kurser: Faglig Forum for frilansere og Figurteater Forum, som står for 2-3-4 kurser om året.» 
  25. ^ «Fri Figur, Internasjonal figurteaterfestival». Ånd i Hanske. UNIMA-Norge. Besøkt 14. februar 2018. 
  26. ^ «Shadow versus Light II». www.sceneweb.no. Besøkt 31. januar 2018. 
  27. ^ «Filmatiske Distraksjoner». Viken Filmsenter. Besøkt 31. januar 2018. 
  28. ^ «Prosjektrom Helium». Atelierkanalen.no. Besøkt 31. januar 2018. 
  29. ^ «Klima og teater på en bølgetopp». 
  30. ^ «Klimafestivalen §112». 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]