Hopp til innhold

Blasius Kurz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blasius Kurz
Født3. feb. 1894Rediger på Wikidata
Sontheim
Død13. des. 1973Rediger på Wikidata (79 år)
Waldsassen
BeskjeftigelseKatolsk prest (1919–), katolsk biskop (1939–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Titulærbiskop (1939–1973)
  • apostolisk vikar (1939–1948)
  • apostolic prefect (1948–1973) Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland

Blasius (Blaise) Sigibald Kurz (født 3. februar 1894 i Sontheim i Kongedømmet Württemberg i Keiserdømmet Tyskland, død 13. desember 1973 i Waldsassen i Bayern) var en tysk fransiskaner (OFM) og katolsk biskop med virke både i Sør-Afrika og i Kina. Han ble utvist fra den kommunistiske Folkerepublikken Kina i 1969. Han arbeidet deretter blant annet USA og i Vest-Tyskland, etterhvert i høy grad med grupper som foretrakk messeliturgien slik den var før reformene.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Fransiskaner, prest

[rediger | rediger kilde]

Sigebald (også: Sigibald) Kurz gikk inn i den bayerske provins av fransiskanerordenen i 1914 og fikk ordensnavnet Blasius. Den 21. desember 1919 ble han ordinert til prest.

Misjonær i Kina

[rediger | rediger kilde]

Fra 1923 arbeidet han som misjonær i Kina i ti år.[trenger referanse]

Apostolisk prefekt, apostolisk vikar og biskop i Sør-Afrika

[rediger | rediger kilde]

Den 17. juli 1935 gjorde Den hellige Stol ham til apostolisk prefekt for Mount Currie[1] i Sør-Afrika.

Den 11. juli 1939 ble han utnevnt til apostolisk vikar av Kokstad (Sør-Afrika) og 29. oktober 1939 av pave Pius XII, som personlig ordinerte ham til titulærbiskop av Terenuthis. I 1946 sa han fra seg dette embede stilling som apostolisk vikar og returnerte til Tyskland.

Biskop i Kina

[rediger | rediger kilde]

Den 21. mai 1948 ble han utnevnt til apostolisk prefekt i Yongzhou (Lingling) i Kina, men ble snart hindret i å utøve sitt embete av kommunistene og ble, som etterhvert alle utenlandske misjonærer, utvist fra Kina.

Etter misjonærlivet

[rediger | rediger kilde]

Fra 1951 er han dokumentert som Blaise S. Kurz i USA, der han tok seg av katolske flyktninger fra Kina.

Årene 1962-1965 deltok han på Det andre Vatikankonsil.

I Amerika ble han biskop-moderator for den 1964-skapte gammelritualistiske katolske tradisjonalistbevegelsen og støttet dens grunnlegger, Gommar A. DePauw (død 6. mai 2005), i kampen for bevaring av den tridentinske liturgi. I 1967 ba DePauw forgjeves pave Paul VI om å bemyndige biskop Kurz med en fullmakte til å ordinere amerikanske gammelritualister til biskoper.

I 1969 vendte Kurz tilbake til Vest-Tyskland og virket som pastor ved St. Martin aldershjem i Waldsassen (Oberpfalz i Bayern).[trenger referanse]

I 1970 hordinerte biskop Kurz den sveitsiske gammelritualisten Felix C. Jeker (1944–1990) til prest i hans nominelt fortsatt eksisterende apostoliske prefektur. Jeker tok doktorgraden i kanonisk rett ved Angelicum som prest.[2]

Noen måneder før hans død den 21. september 1973, ordinerte den apostoliske prefekt Blasius Kurz den konservative tyske teolog Günther Storck til prest. Det skjedde i Egg i Kanton Zürich i Sveits. (Fader Storck sluttet seg senere først til erkebiskop Marcel Lefebvre, og deretter til M.L. Guérard des Lauriers.)

Biskop Kurz ble gravlagt på fransiskanrernes gravstedet på Nürnbergs sørlige kirkegård.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Eberhard Heller: Vor dreißig Jahren starb S. E. Mgr. Blasius Sigebald Kurz O.F.M. I: Einsicht 33, 9 (2003) 302.
  • Oskar Schmitt: Ein würdiger Verwalter im Weinberg unseres Herrn Jesus Christus: Bischof Pierre Martin Ngo-dinh-Thuc. Books on Demand GmbH 2006, 186f. ISBN 978-3833453854

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]