Bitcoin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bitcoin
Bitcoin logo.svg
LandOvernasjonal, internettbasert
Delt iDividerbar ned til 8 desimaler[1]
ValutakodeIngen;[2] BTC brukes uformelt[3]
Innført3. januar 2009[4]
SentralbankIngen; desentralisert, distribuert

Bitcoin (av «bit» og engelske «coin» = mynt) er en form for digital valuta og samtidig et offentlig desentralisert peer-to-peer data- og betalingsnettverk[5].

Bitcoin ble oppfunnet i 2008 av en anonym gruppe eller person som kalte seg Satoshi Nakamoto.[6] Bitcoinnettverket startet sin virksomhet den 3. januar 2009, som en programvare med åpen kildekode.[7]

Bitcoin er den første implementasjonen av en blokkjede og den første kryptovaluta som løste problemet med at forbli desentralisert og verifiserbar[8]. Gjennom kryptografi kan brukere sende og ta imot bitcoin, uten en sentral tredjepart. Eierskap av bitcoin er avhengig hvem som kan vise en "signatur" eller "privat nøkkel", likt et passord, og kommunisere dette til nettverket, og til hvilken adresse eller "offentlig nøkkel" man ønsker sende til. Vanligvis skjer dette gjennom bruk av en bitcoin-lommebok[9].

Betalnettverket fungerer gjennom at datorer som er oppkoblet til Bitcoin-nettverket (også kalt noder) kommuniserer med hverendre for at gi beskjed om transaksjoner som de ønsker ske til en avgift. Transaksjoner gjennomførs av "minere", som er spesielle datorer skapt for at løse et matematisk problem, der den mineren som er raskest at løse problemet får lov at gi seg selv en viss mengde bitcoin og inkludere de transaksjoner og transaksjonsavgifter som noder har kommunisert. I gjennomsnitt hver 10.e minutt skapes et nytt blokk med transaksjoner i denne blokkjede som også noder deretter verifiserer er korrekte[10]. Dette betyr at bitcoin fungerer uten en sentral utsteder, er offentlig og uforanderlig.

Bitcoin virker som verdienhet og digital valuta i Bitcoin-nettverket. Verdien på en bitcoin øker eller minsker avhengig av kjøpere og selgere i markedet. En bitcoin kan deles opp i satoshi/sats, og 1 bitcoin er 100 000 000 satoshis. Bitcoin som valuta brukes ofte som investeringsobjekt og som penger.

Per 2022 brukes bitcoin som offisiell valuta i El Salvador og Den sentralafrikanske republikk.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Bitcoin ble utviklet for å kunne benyttes som betalingsmiddel for varer og tjenester. Ti år etter at den første mynt ble utvunnet, er bitcoin i bruk i alle verdensdeler.[11]

Bitcoin godtas som betalingsmiddel for både onlinetjenester og materielle goder.[12] Noen organisasjoner godtar bitcoindonasjoner.[13][14] Noen tradere veksler tradisjonell fiatvaluta til bitcoin gjennom vekselnettsteder.[15][16]

Bitcoin som investering[rediger | rediger kilde]

Over tid har bitcoin blitt mer vanlig som investering. Blant kjente investorer som har satset på at investering i bitcoin skal gi avkastning er Kjell Inge Røkke.[17] Andre har utvist skepsis til bitcoin som investering og pekt på usikkerheten knyttet til ustabiliteten i kryptovalutaens kurs.[18]

Bitcoin som betalingsmiddel[rediger | rediger kilde]

Bitcoin brukes siden 2021 som offisiell valuta i El Salvador og siden 2022 som offisiell valuta i Den sentralafrikanske republikk.

Til tross for at bitcoin er den mest utbredte valuta, er bruken som betalingsmiddel høyst beskjeden sammenlignet med digitale transaksjoner i tradisjonell valuta. Siden 2017 har antall transaksjoner stagnert på rundt 10 millioner i måneden. Til sammenligning hadde den norske digital betalingstjenesten BankAxept drøyt 130 millioner transaksjoner i måneden i 2021.[19]

Total pengemengde over tid.

Teknologi[rediger | rediger kilde]

Bitcoin er sammensatt av flere forskjellige teknologier som sammen gir skaper dess funksjon. Kryptografi gjør bitcoin sikkert, privat og selvstendig. Blokkjeden gjør bitcoin uforanderlig og desentralisert. Proof-of-work gjør nettverket sikkert, likestilt og knyttet til virkeligheten. Over tid er det blitt bygget andre teknologier på bitcoin som lightning nettverket for at tilby raskere og billigere transaksjoner.

Aktører i nettverket[rediger | rediger kilde]

  • Brukere: bruker noen annens nod (en lommebok applikasjon) for å interagere med nettverket.
  • Full nod: Har en kopi av hele blokkjeden, samtidig som den kommuniserer og verifiserer transaksjoner.
  • Lett nod: Har en kopi av deler av blokkjeden og verifierer transaksjoner, men bruker en full nod for å kommunisere med nettverket.
  • Miner nod: Gjør alt som en full nod gjør og konkurrerer også om å få generere neste blokk.

Generering av bitcoin[rediger | rediger kilde]

Alle mining-noder i nettverket konkurrerer om å være den første til å finne en løsning til det kryptografiske problemet i neste blokk, et problem som krever gjentatte prøv-og-feil-forsøk (proof of work). Når en node finner løsningen på det kryptografiske problemet, kunngjøres det til resten av nettverket og noden starter med at gi seg selv en belønning (block reward), i en forutbestemt mengde bitcoin, til sammen med transaksjonsavgifter som er kringkastet i mempool, og setter dette sammen i en så kalt coinbase-transaksjon. Resten av nodene validerer blokket og legger den til kjeden. Enhver bruker kan potensielt motta penger ved å kjøre bitcoin-programvaren med «generer bitcoin»-funksjonen aktivert, eller en tilsvarende programvare spesialisert for brukerens maskinvare. Prosessen å generere bitcoin kalles «mining» (tilsvarer gruvedrift, eller utvinning på norsk).[20] Sannsynligheten for at en bestemt bruker vil motta et parti med bitcoin, avhenger av hvor stor datakraft den brukeren bidrar med i nettverket i forhold til den samlede datakraften til alle de andre nodene.[21]

Proof-of-work[rediger | rediger kilde]

Et proof-of-work er en bit av data (output) som er vanskelig å produsere i tid eller energi, men enkel å verifisere som korrekt etter bestemte krav (bruk av en spesifikk hash-function). [22]

I bitcoin fungerer det slik at du har input i form av signerte transaksjoner i mempool (1), en referens til tidligere blokk i blokkjeden (2) og et random tall (3) og deretter bruker en matematisk funksjon (SHA 256) for at få et spesifikt output (hash)

En mining nod endrer input-tallet (3) for hver prøv-og-feil-forsøk, for at få et nytt output. Hver output (hash) er en spesifikk serie av tall (og bokstaver) mellom 1 og 2^(256), i desimale tall er det å få ut et tall mellom 1 og 115 792 089 237 316 195 423 570 985 008 687 907 853 269 984 665 640 564 039 457 584 007 913 129 639 936. Det tilsvarer antallet atomer i universet.[23]

Målet i bitcoin mining er at skape et output (hash) som er lavere (kortere tallrekke) enn forutbestemt vanskelighetsgrad (target). Desto lavere target, desto vanskeligere er det at finne løsningen.[24]

Når en mining nod finner et input som genererer et godkjent output kan andre noder raskt verifisere at løsningen er korrekt.

Vansklighetsjustering (difficulty adjustment)[rediger | rediger kilde]

Bitcoin-nettverket genererer et nytt parti (blokk) med bitcoin omtrent hver tiende minutt. For å se til at maksimalt en blokk blir generert hvert tiende minutt, justeres vanskelighetsgraden (target justeres ned) på problemene hver 2016 blokk (om lag annenhver uke), slik at den totale regnekraften i nettverket ikke fører til raskere økning i pengemengde enn det som er forutsett.[25]

Blokk-belønning (block reward), halvering og inflasjon[rediger | rediger kilde]

Når bitcoin startet år 2009 var antall bitcoin som belønning per blokk 50 bitcoin (pluss transaksjonsavgifter), etter hver 210 000 blokk halveres belønningen (om lag hvert fjerde år). 2012 ble belønningen 25 bitcoin og da var halvparten av alle bitcoin generert. 2016 ble belønningen 12,5 bitcoin og 75% av alle bitcoin var generert. 2020 ble belønningen 6,25 bitcoin og per 2022 er 91% av alle bitcoin generert. Belønningen er programmert til å fortsette halveres og går over tid mot null, slik at det aldri vil eksistere mer enn 21 millioner bitcoin.[26] Etterhvert som utbetalingene for nyløste blokker avtar, er det forventet at motivet for å drifte blokkgenererende noder skifter til inntekter fra transaksjonsavgifter.[20][27]

Maskinvare[rediger | rediger kilde]

I starten kunde mining-noder gjøre nytte av sine CPUer for at generere bitcoin. Etter hver ble det mer konkurrense og økt vansklighetsgrad, og da begynte mining-noder bruke GPUer og spesiell programvare.[26][28][29]

Etterhvert har det blitt utviklet spesialisert hardware for bitcoin mining.[30][31][32] Den utkonkurrerte ganske raskt ordinære datamaskiner.[32] I dag er det så ulønnsomt å mine bitcoin med en vanlig datamaskin at det i praksis ikke er mulig.[33]

Transaksjoner[rediger | rediger kilde]

For ikke tekniske brukere kan en transaksjon forklares enkelt gjennom at du eksempelvis sender bitcoin fra adresse A i lommebok X til adresse B i lommebok Y.

For mer tekniske brukere kan en transaksjon forklares gjennom at en aktør signerer med en privat nøkkel som passer til en offentlig nøkkels adresse (lås), dit noen har sendt bitcoin tidligere (input), og aktør kan da også signere at denne ønsker sende bitcoin til en annen adresse med en transaksjonsavgift (output). Aktør kringkaster dette til andre noder på nettverket, noder verifierer at korrekt privat nøkkel (signatur) passer til offentlig nøkkel (lås), og neste gang en miner skaper et nytt blokk, vil denne miner få transaksjonsavgiften hvis den inkluderer transaksjonen i dette blokk.[34]

Transaksjonsavgifter[rediger | rediger kilde]

Fordi mining-noder ikke har noen forpliktelse til å inkludere transaksjoner i blokkene de genererer, kan bitcoin-avsendere betale en frivillig transaksjonsavgift. Dette vil fremskynde og gi incentiver til mining-noder at inkludere transaksjonen i neste blokk. Desto større transaksjonsavgift, desto raskere vil transaksjonen bli inkludert i et blokk. Spesielt når vanskelighetsgraden for generering av bitcoin øker eller utbetalingen per blokk avtar over tid blir transaksjonsavgifter essensielle for at mining-noder skal fortsette jobbe for nettverket.[26]

Kryptografi[rediger | rediger kilde]

Bitcoin-nettverket i seg selv, som en åpen distribuert database av transaksjoner som alle kan se, bruker ikke kryptografi. Databasen, eller blokkjeden, og kommunikasjon mellom noder, har ikke behov for at vara kryptert for at kunne fungere. [35] Bitcoin benytter offentlig nøkkelkryptering/elliptisk kurve-kryptografi for at sikre hvem som kan signere transaksjoner og bevise eierskap over bitcoin, og hash-funksjoner, spesifikt SHA-256, for at operere mining.

Offentlig nøkkelkryptering[rediger | rediger kilde]

En bruker i bitcoin-nettverket har vanligvis en lommebok (wallet), en spesiell fil lagret lokalt på en datamaskin eller telefon, som inneholder et arbitrært antall kryptografiske nøkkelpar. Kryptering i en bitcoin-«lommebok» (wallet) vil typisk ta i bruk et nøkkelpar bestående av en privat- og en offentlig-nøkkel. Bokføring i blokkjeden skaper lange, matematisk genererte hash-linjer der det er spor av den offentlige nøkkelen, og det muliggjør identifisering av lommebok.

De offentlige nøklene, eller bitcoin-adressene, fungerer som sender- og mottakeradresser for endepunktene innblandet i transaksjoner. De korresponderende private nøklene autoriserer betalinger utelukkende fra den klienten. Adressene inneholder ikke noen informasjon om sine respektive eiere og er generelt ansett for å være anonyme.[26] Adresser i lesbar form er strenger på lengde rundt 33 tegn sammensatt av tilfeldige siffer og bokstaver, men begynner alltid med tallet 1 og er på formen 175tWpb8K1S7NmH4Zx6rewF9WQrcZv245W. Det er mulig for bitcoin-brukere å eie flere adresser, og man kan faktisk generere nye adresser uten noen praktisk begrensning, da generering av nye adresser krever relativt liten datakraft, likt generering av et offentlig/privat-nøkkelpar, og ikke avhenger av kontakt med andre noder i nettverket. Brukerens anonymitet bevares ved oppretting av ett-formåls- og engangsadresser.

Blokkjede og timestampserver[rediger | rediger kilde]

Hovedkjeden (svart) består av den lengste serien av blokker fra og med opphavsblokken (grønn) til og med den siste blokken. Foreldreløse blokker (lilla) eksisterer utenfor hovedkjeden.

En transaksjon som kringkastes til andre noder blir ikke offisiell før den anerkjennes i en kollektiv, tidsindeksert liste over alle kjente transaksjoner, kalt blokkjeden. Denne anerkjennelsen er basert på et bevis-på-arbeid-system for å forhindre forfalskning og at de samme pengene brukes mer enn en gang av samme person.[36]

Enhver genererende node samler alle transaksjoner som venter på anerkjennelse i en kandidatblokk, en fil som blant annet [37] inneholder en kryptografisk hash av den forrige godkjente blokken som noden kjenner til. Den forsøker så å produsere en kryptografisk hash av den blokken med gitte karakteristikker, en prosess som gjennomsnittlig krever et forutsigbart antall repetisjoner av prøving og feiling. Når en node finner en løsning til et slikt problem, kunngjøres den til resten av nettverket. De andre nodene mottar så den nye, løste blokken og validerer den før den legges til blokkjeden.

Etter hvert vil blokkjeden inneholde historikk over kryptografisk eierskap for alle bitcoins fra deres opprinnelige generator til den nåværende eieren.[38] Dersom en bruker forsøker å bruke penger som han allerede har brukt, vil dette fremgå av denne historikken og transaksjonen avvises.

Lightning-network[rediger | rediger kilde]

Under utvikling.

Lommebøker[rediger | rediger kilde]

Det finnes i hovedsak to forskjellige lommebøker at bruke. Lommebøker som er programvare med private nøkler på en dator eller telefon, også kalt "het" lommebok, eller lommebøker med programvare med private nøkler er på en enhet som ikke er direkte koblet til PC eller telefon, også kalt "kall" eller "hard" lommebok.

En kall lommebok er mer sikker enn en het lommebok da du aldrig må oppgi private nøkler på en enhet som er mulig at hakke.

Noen eksempel på hete lommebøker til telefon:

  • Muun Wallet
  • Exodus
  • Mycelium

Eksempel lommebøker til PC:

  • Electrum
  • Sparrow
  • Wasabi

Eksempel på kall/hardware lommebøker:

  • Ledger
  • Trezor
  • Coldcard

Lightning lommebok (for små og raske transaksjoner):

  • Muun Wallet
  • Wallet of satoshi


Kritikk[rediger | rediger kilde]

Energiforbruk[rediger | rediger kilde]

De siste årene har det blitt rettet mer fokus mot energiforbruket som følger med utvinningen av bitcoin. Kritikere har poengtert at det kreves enorme mengder energi for å utvinne nye bitcoin via såkalt "mining". I 2018 fremgikk det at minere brukte like mye strøm som det totale forbruket til Irland[39]. Dette har ført til krass kritikk fra miljøvernorganisasjoner som mener at den digitale enheten har en negativ innvirkning på miljøet.[40]

Økonomisk kriminalitet[rediger | rediger kilde]

Bitcoin har tidvis blitt karakterisert som et pyramidespill.[41] Bitcoin har blitt beskyldt for å legge til rette for kriminalitet som hvitvasking, terrorfinansiering og narkotikahandel.[42] Noen land har derfor lagt ned forbud mot kryptovalutaen.[43][44] EU har også vurdert å forby bitcoin fordi man mistenker at kryptovalutaen brukes utstrakt til å finansiere terrorhandlinger.[45] Ingen kjente saker knytter imidlertid bitcoin til terrorfinansiering, da den ikke er anonym nok.

Bedrifter og personer har assosiert seg til bitcoin som en måte at gjennomføre alvorlige tilfeller av svindel. I februar 2015 kollapset bitcoin-børsen MyCoin som da skyldte investorene 387 millioner dollar. Det hele viste seg å være en Ponzi-svindel hvor investorene hadde blitt forespeilet urealistisk avkastning gjennom investeringer i bitcoin.[46] I 2015 steg kursen på bitcoin raskt etter at den russiske finansakrobaten Sergej Mavrodi hadde relansert sin Ponzi-svindel MMM der deltakerne ble pålagt å investere i bitcoin.[47] I 2015 ble selskapet Wealth Builders Network & Educational Services Inc. etablert med formål om å tilby et MLM-konsept basert på bitcoin.[48]

I november 2015 ble Anthony Murgio stilt for amerikansk rett tiltalt for massiv hvitvasking gjennom bitcoin-børsen Coin.mx.[49]

Forsvarare av bitcoin mener blant annet at hvitvasking er enklere at gjøre gjennom tradisjonelle banker og kontanter[50], og at du ikke kan miste bitcoin så lenge du holder dine egne private nøkler og ikke gir bort bitcoin til noen annen som lover at gi de tilbake[51].

Historie[rediger | rediger kilde]

Bitcoin er inspirert av Wei Dais b-money, Nick Szabos Bitgold, A. Back Hashcash med flere. Prinsippene i systemet er beskrevet i Satoshi Nakamotos bitcoin-whitepaper fra 2008.[20]

Rettslig status i Norge[rediger | rediger kilde]

Skatteetaten har fastslått at det ikke skal tillegges merverdiavgift (MVA) ved kjøp og salg av bitcoin innad i Norge. Videre anses virtuell valuta som et formuesobjekt, som igjen betyr at gevinster skal beskattes på ordinær måte. Norske skatteytere er pålagt å innrapportere beholdninger til myndighetene i skattemeldingen ved utgangen av hver ligningsperiode[52].

Kjøp og salg[rediger | rediger kilde]

Finanstilsynet lanserte i 2019 en registerordning for vekslere av digital valuta. Det åpnet dørene for at norske selskap kunne tilby kjøp og salg av bitcoin til offentligheten. Bransjen er strengt regulert og alle foretak må registrere seg hos Finanstilsynet, uavhengig av omsetningsbeløp. Norske kryptovalutabørser er samtidig underlagt hvitvaskingsloven, med plikt om å rapportere mistenkelige transaksjoner til myndighetene. Per dags dato er det mulig å verifisere identiteten sin enten med VIPPS eller BankID.

Per dags dato er det 4 operative kryptovalutabørser i Norge som tillater kjøp av bitcoin[53]. Det inkluderer Firi, Kaupang Krypto[54], Bitruption.com og NBX (Norwegian Block Exchange).

Satoshi Nakamoto[rediger | rediger kilde]

Det er ikke kjent om Satoshi Nakamoto er et reelt navn eller et pseudonym eller om det representerer en person eller en gruppe. Det er spekulasjoner om at Nakamoto er av britisk opprinnelse, på grunn av britisk formatering i hans eller hennes arbeide. Den minste bitcoin-enheten kalles satoshi som hyllest til grunnleggeren.[55]

Potensielle utfall for bitcoin[rediger | rediger kilde]

Bitcoin kan mislykkes ved devaluering av valutaen, ved at brukermassen avtar, eller en global statlig razzia mot programvaren. Overgang til en lignende krypto-valuta er også en mulighet, dersom en slik blir laget og funnet mer legitim eller fordelaktig enn bitcoin. Det er dog ikke gitt at det er mulig å «bannlyse all kryptovaluta som ligner bitcoin».[56] Desentraliseringen og anonymiteten som er nedfelt i bitcoin later til å være en reaksjon mot de amerikanske styresmaktenes rettsforfølgelse av digitalvalutaselskaper som E-Gold og Liberty Dollar.[57]

I februar 2011 fikk omtale på Slashdot og den påfølgende Slashdot-effekten en innvirkning på bitcoin-verdien samt noen bitcoin-relaterte nettsteder.[58][59]

Den 5. desember 2013 forbød kinesiske myndigheter landets banker å håndtere transaksjoner som involverte den virtuelle bitcoin valutaen. Myndighetene sa at forbudet kom fordi bitcoin ikke ble støttet av noen nasjon eller sentral myndighet. I kunngjøringen het det videre at myndighetene ville øke anstrengelsene for å stoppe bruken av bitcoin i hvitvasking av penger. På det individuelle plan var det derimot fortsatt lov til å handle med bitcoin.[60][61]


Alternative implementeringer[rediger | rediger kilde]

Foruten den offisielle bitcoin-klienten og biblioteket, finnes også en åpen-kildekode-implementering av Bitcoin-protokollen i Java ved navn BitCoinJ, utviklet av Mike Hearn, en Google-utvikler[62]

Et alternativt brukergrensesnitt er bitcoin-js-remote, et webgrensesnitt i JavaScript.[63]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bitcoin FAQ How divisible are Bitcoins
  2. ^ «Current currency & funds code list». SNV-SIX Interbank Clearing. Arkivert fra originalen 20. april 2011. Besøkt 10. februar 2010.  Arkivert 20. april 2011 hos Wayback Machine.
  3. ^ Bitcoin website. Hovedsiden, FAQ, og (ekstensivt) Trade-siden bruker alle forkortelsen «BTC».
  4. ^ Bitcoin Wiki Hisorie
  5. ^ Jenssen, Torbjørn Bull (7. mars 2022). «Bitcoin». Store norske leksikon. Besøkt 9. august 2022. 
  6. ^ Who is Satoshi Nakamoto?. 
  7. ^ «‘It’s the people’s central bank’: What makes bitcoin enthusiasts tick?». www.ft.com. Besøkt 5. februar 2020. 
  8. ^ «What Was the First Cryptocurrency?». Investopedia (engelsk). Besøkt 10. august 2022. 
  9. ^ «How does Bitcoin work? - Bitcoin». bitcoin.org (engelsk). Besøkt 10. august 2022. 
  10. ^ «How does Bitcoin work? - Bitcoin». bitcoin.org (engelsk). Besøkt 10. august 2022. 
  11. ^ Bitcoin website tradeArkivert 21. mai 2011 hos Wayback Machine.
  12. ^ «Bitcoin Trade». Bitcoin.org. Besøkt 22. desember 2010. 
  13. ^ «Other Ways to Give». Electronic Frontier Foundation (engelsk). 8. mai 2019. Besøkt 9. september 2022. 
  14. ^ «SIAI donation page». Arkivert fra originalen 17. mars 2011. Besøkt 18. april 2011. 
  15. ^ Bitcoin Charts
  16. ^ Thomas, Keir (10. oktober 2010). «Could the Wikileaks Scandal Lead to New Virtual Currency?». PC World. Besøkt 10. oktober 2010. 
  17. ^ «Røkke tungt inn i krypto: Har investert en halv milliard kroner i nytt Bitcoin-selskap». Shifter. 8. mars 2021. 
  18. ^ «Sjeføkonom støtter høyskole som dropper bitcoin-kurs». E24. 14. juni 2022. 
  19. ^ «Månedsrapport korthandel – desember 2021». BankAxept. 6. januar 2022. 
  20. ^ a b c Nakamoto, Satoshi (24. mai 2009). «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System» (PDF). Besøkt 2. april 2012. 
  21. ^ Luongo, Thomas (23. juli 2010). «The FED’s Real Monetary Problem». LewRockwell.com. Arkivert fra originalen 25. juni 2011. Besøkt 12. oktober 2010. 
  22. ^ «Proof of work - Bitcoin Wiki». en.bitcoin.it. Besøkt 28. august 2022. 
  23. ^ «Target - Bitcoin Wiki». en.bitcoin.it. Besøkt 28. august 2022. 
  24. ^ «Target - Bitcoin Wiki». en.bitcoin.it. Besøkt 28. august 2022. 
  25. ^ «Mining - Bitcoin Wiki». en.bitcoin.it. Besøkt 28. august 2022. 
  26. ^ a b c d Nathan Willis (10. november 2010). «Bitcoin: Virtual money created by CPU cycles». LWN.net. 
  27. ^ Kristina Zucchi (11. mai 2015). «Is Bitcoin Mining Still Profitable?» (engelsk). Investopedia. Besøkt 20. oktober 2017. 
  28. ^ DiabloMiner, OpenCL miner for bitcoin
  29. ^ poclbm, Python OpenCL bitcoin miner
  30. ^ Joel Hruska (22. juni 2017). «Cryptocurrency Craze Sends GPU Prices Skyrocketing — Again» (engelsk). ExtremeTech. Besøkt 20. oktober 2017. 
  31. ^ Nate Oh (27. juni 2017). «ASUS & Sapphire Release Pascal & Polaris-based Cryptocurrency Mining Cards» (engelsk). AnandTech. Besøkt 20. oktober 2017. 
  32. ^ a b Brad Chacos (28. juni 2017). «AMD, Nvidia coin mining graphics cards appear as gaming GPU shortage intensifies» (engelsk). PCWorld. Besøkt 20. oktober 2017. 
  33. ^ Venzen Khaosan on 08/05/2016 (5. august 2016). «Bitcoin Price And Cost Of Mining Production» (engelsk). Cryptocoins News. Arkivert fra originalen 28. oktober 2017. Besøkt 20. oktober 2017. 
  34. ^ «How Do Bitcoin Transactions Work? | River Learn - Bitcoin Basics». River Financial (engelsk). Besøkt 20. august 2022. 
  35. ^ «How Bitcoin Uses Cryptography | River Learn - Bitcoin Technology». River Financial (engelsk). Besøkt 21. august 2022. 
  36. ^ Shayan Darvishi, Coinweb. «Hva er Bitcoin». Coinweb.no. Besøkt 16.08.2021. 
  37. ^ «Bitcoin Wiki: Block Hashing Algorithm». 
  38. ^ «Bitcoin Block Explorer». 
  39. ^ «Why bitcoin uses so much energy». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 8. juli 2020. 
  40. ^ https://www.nrk.no/ytring/bitcoin_-eit-hap-for-framtida-1.15499950
  41. ^ bitcoin’s place in the long history of pyramid schemes The Financial Times
  42. ^ Blaming bitcoin for Aiding Terrorism, Money Laundering and Drug Trafficking NewsBTC
  43. ^ bitcoins banned in Thailand The Telegraph
  44. ^ Kineserne er helt ville etter nettvalutaen bitcoin Aftenposten
  45. ^ EU clamps down on bitcoin, anonymous payments to curb terrorism funding Arkivert 27. november 2015 hos Wayback Machine. Reuters
  46. ^ Another HYIP scam: HK Bitcoin company MyCoin steals $387 million SiliconANGLE
  47. ^ Prisen på bitcoins stiger grundet pyramidefælleskab TV2 Danmark
  48. ^ MLM Company Promoting Bitcoin Sets April Release Arkivert 3. august 2016 hos Wayback Machine. CryptoCoinsNews
  49. ^ Bitcoin Exchange Operator Pleads Not Guilty to Money Laundering CoinDesk
  50. ^ Chawaga, Peter. «FinCEN Files Remind Us That Bitcoin Is Still Not For Money Laundering». Bitcoin Magazine - Bitcoin News, Articles and Expert Insights (engelsk). Besøkt 10. august 2022. 
  51. ^ stakefish (8. september 2020). «Not Your Keys, Not Your Coins». stakefish (engelsk). Besøkt 10. august 2022. 
  52. ^ «Skatte- og merverdiavgiftsmessig behandling av bitcoins og andre virtuelle valutaer». Skatteetaten (norsk). Besøkt 8. juli 2020. 
  53. ^ ITavisen.no. «Hvordan Kjøpe Bitcoin med VISA & Bank i 2020». ITavisen (norsk). Besøkt 8. juli 2020. 
  54. ^ Nikolai Gobel, Kaupang Krypto. «Kaupang Krypto godkjent av finanstilsynet». Kaupang Krypto. Besøkt 16.08.2021. «For at kryptovaluta skal kunne bli allemannseie er det viktig å ha et regulert kryptomarked, og vi er stolte av å lede an i antihvitvaskingsarbeidet knyttet til kryptovaluta.» 
  55. ^ http://www.bbc.co.uk/news/magazine-25332746
  56. ^ O'Brien, Danny (26. november 2010). «Imagine your computer as a wallet full of Bitcoins». The Irish Times. Besøkt 19. desember 2010. 
  57. ^ Herpel, Mark (6. desember 2010). «2011 Observations on the Digital Currency Industry». SSRN (Article for DGC magazine Jan2011). Besøkt 19. desember 2010. 
  58. ^ Online-Only Currency Bitcoin Reaches Dollar Parity via Slashdot.
  59. ^ «Bitcoin Charts». Arkivert fra originalen 2. februar 2011. Besøkt 18. april 2011. 
  60. ^ BBC om Bitcoin i Kina
  61. ^ «Kryptovaluta er ikke beskyttet av loven, sier kinesisk domstol». CoinJournal (norsk). Besøkt 9. september 2019. 
  62. ^ angry tapir, timothy (23. mars 2011). «Google Engineer Releases Open Source Bitcoin Client». Slashdot. Besøkt 29. mars 2011. 
  63. ^ tcatm. «bitcoin-js-remote». GitHub. Besøkt 29. mars 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]