Bitcoin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bitcoin
Bitcoin logo.svg
LandOvernasjonal, internettbasert
Delt iDividerbar ned til 8 desimaler[1]
ValutakodeIngen;[2] BTC brukes uformelt[3]
Innført3. januar 2009[4]
SentralbankIngen; desentralisert, distribuert

Bitcoin (av «bit» og engelske «coin» = mynt) er en form for digital valuta og samtidig et offentlig desentralisert peer-to-peer data- og betalingsnettverk[5].

Bitcoin ble oppfinnet 2008 av en anonym gruppe eller person som kallet seg selv Satoshi Nakamoto[6]. Bitcoinnettverket startet igang 3 januar 2009 som en programvare med åpen kildekode.[7]

Bitcoin er den første implementasjonen av en blokkjede og den første kryptovaluta som løste problemet med at forbli desentralisert og verifiserbar[8]. Gjennom kryptografi kan brukere sende og ta imot bitcoin, uten en sentral tredjepart. Eierskap av bitcoin er avhengig hvem som kan vise en "signatur" eller "privat nøkkel", likt et passord, og kommunisere dette til nettverket, og til hvilken adresse eller "offentlig nøkkel" man ønsker sende til. Vanligvis skjer dette gjennom bruk av en bitcoin-lommebok[9].

Betalnettverket fungerer gjennom at datorer som er oppkoblet til Bitcoin-nettverket (også kalt noder) kommuniserer med hverendre for at gi beskjed om transaksjoner som de ønsker ske til en avgift. Transaksjoner gjennomførs av "minere", som er spesielle datorer skapt for at løse et matematisk problem, der den mineren som er raskest at løse problemet får lov at gi seg selv en viss mengde bitcoin og inkludere de transaksjoner og transaksjonsavgifter som noder har kommunisert. I gjennomsnitt hver 10.e minutt skapes et nytt blokk med transaksjoner i denne blokkjede som også noder deretter verifiserer er korrekte[10]. Dette betyr at bitcoin fungerer uten en sentral utsteder, er offentlig og uforanderlig.

Bitcoin virker som verdienhet og digital valuta i Bitcoin-nettverket. Verdien på en bitcoin øker eller minsker avhengig av kjøpere og selgere i markedet. En bitcoin kan deles opp i satoshi/sats, og 1 bitcoin er 100 000 000 satoshis. Bitcoin som valuta brukes ofte som investeringsobjekt og som penger.

Per 2022 brukes bitcoin som offisiell valuta i El Salvador og den Sentralafrikanske republikk.


Økonomi[rediger | rediger kilde]

Bitcoin-økonomien utvikles raskt og ekte varer og tjenester, som klær, elektronikk, bøker, bruktbiler, diverse IT-tjenester og frilans programvarekontrakter blir omsatt for bitcoin. Ti år etter at den første mynt ble utvunnet, er bitcoin i bruk i alle verdensdeler.[11]

Bitcoin godtas som betalingsmiddel for både onlinetjenester og materielle goder.[12] Organisasjoner godtar bitcoindonasjoner.[13][14] Tradere veksler tradisjonell fiatvaluta til bitcoin gjennom vekselnettsteder.[15][16]

Bitcoin som investering[rediger | rediger kilde]

Over tid har bitcoin blitt mer vanlig som investering. På grunn av dess begrensete mengde, stigende antall brukere og unikke funksjon som penger uten tredjepartsrisiko, som ikke går at stoppe eller konfiskere, mener flere det er at anse som digitalt gull[17].

Bitcoin som penger[rediger | rediger kilde]

Bitcoin brukes siden 2021 som offisiell valuta i El Salvador og siden 2022 som offisiell valuta i Den sentralafrikanske republikk. For at noe skal kunne bli brukt som penger må det oppfylle noen krav og kriterier. Man kan si at penger skal oppfylle tre krav og har seks kriterier[18].

Tre funksjoner av penger er:

  1. Et middel for utbytte (eng; medium of exchange)
  2. Verdibevarende (eng; store of value)
  3. En regneenhet (eng; unit of account).

For at oppnå disse funksjoner må penger ha noen egenskaper:

  1. Holdbart
  2. Portabelt
  3. Delbart
  4. Uniformt/Utbyttbart
  5. Begrenset
  6. Gjenkjennbart

I tusenvis av år brukte vi gull som penger. Men på grunn av at gull ikke er nok portabelt ble det alt mer at sette gull i banken og bruke kvitteringer i papir for gull i stedet (kontanter). Senere sluttet kontanter vara koblet til gull. Deretter ble penger digitale, da det er mer portabelt enn kontanter. Nå er bitcoin enda mer portabelt og begrenset enn digitale kontanter som styrs av tradisjonelle banker og sentralbanker, hvilket gjør at verdien på bitcoin går opp relativt andre valutaer over tid.

Bitcoin VS Fiatvaluta[rediger | rediger kilde]

Total pengemengde over tid.

Forskjeller mellom bitcoin og fiatvalutaer:

  • Utferder: Bitcoin skapes i en bestemt menge gjennom bruk av energi over tid, fiatvaluta kan skapes i ubegrenset kvantitet med et knappetrykk.
  • Inflasjon: Bitcoin er en bestemt mengde og kan ikke endres, sentralbanker og banker kan øke mengden fiat.
  • Transaksjoner: Bitcointransaksjoner utføres direkte, er irreversibelt, uten noe finansielt mellomledd. Transaksjoner mellom banker tar ofte flere dager og kan reverseres lang tid etterpå.
  • Kostnader: Bitcointransaksjoner kan gjøres nesten gratis over hele planeten. At overfore penger mellom banker eller betale med bankkort koster som regel opp til 3% av transaksjonen.
  • Verdi: Verdien på bitcoin øker over tid. Fiatvaluta minsker i verdi over tid.
  • Konfiskering: Bitcoin kan ikke stjeles så lenge du ikke gir bort dine private nøkler. Kontanter kan stjeles og bankkredit kan fryses.
  • Sensurering: Bitcointransaksjoner kan ikke stoppes. Banktransaksjoner kan stoppes av banken/staten.

Teknologi[rediger | rediger kilde]

Bitcoin er en peer-to-peer-implementering av Wei Dais b-money-forslag og Nick Szabos Bitgold-forslag. Prinsippene i systemet er beskrevet i Satoshi Nakamotos bitcoin-hvitbok fra 2008.[19]

Bitcoin benytter offentlig nøkkelkryptering for å overføre beløp mellom kontoer. Alle transaksjoner er offentlige og lagres i en distribuert database. For å forhindre at de samme pengene blir brukt mer enn en gang for hver eier, implementerer nettverket en p2p-distribuert timestampserver[20] som realiserer ideen om lenket bevis på arbeid. En fullstendig historie over transaksjoner lagres i databasen; for å redusere lagringsplassen på databasen benyttes et Merkle-tre.

Transaksjoner[rediger | rediger kilde]

Bitcoin inneholder den offentlige nøkkelen (adressen) til den gjeldende eierens lommebok (wallet). Når en bruker A overfører penger til en bruker B, formaliseres eierskiftet ved at A legger til Bs offentlige nøkkel (adresse) i de bitcoins som skal omfattes av transaksjonen og signerer med sin egen private nøkkel.[21] Deretter kringkaster A disse pengene i peer-to-peer-nettverket som en transaksjon. Resten av nettverksnodene validerer de kryptografiske signaturene og beløpet i transaksjonen, før den godtas.

Adresser[rediger | rediger kilde]

En klient som deltar i bitcoin-nettverket har en lommebok (wallet), en spesiell fil lagret lokalt på en datamaskin, som inneholder et arbitrært antall kryptografiske nøkkelpar.

Kryptering i en bitcoin-«lommebok» (wallet) vil typisk ta i bruk et nøkkelpar bestående av en privat- og en offentlig-nøkkel. Bokføring i blokkjeden skaper lange, matematisk genererte hash-linjer der det er spor av den offentlige nøkkelen, og det muliggjør identifisering av lommebok.

De offentlige nøklene, eller bitcoin-adressene, fungerer som sender- og mottakeradresser for endepunktene innblandet i transaksjoner. De korresponderende private nøklene autoriserer betalinger utelukkende fra den klienten. Adressene inneholder ikke noen informasjon om sine respektive eiere og er generelt ansett for å være anonyme.[22] Adresser i lesbar form er strenger på lengde rundt 33 tegn sammensatt av tilfeldige siffer og bokstaver, men begynner alltid med tallet 1 og er på formen 175tWpb8K1S7NmH4Zx6rewF9WQrcZv245W. Det er mulig for bitcoin-brukere å eie flere adresser, og man kan faktisk generere nye adresser uten noen praktisk begrensning, da generering av nye adresser krever relativt liten datakraft, likt generering av et offentlig/privat-nøkkelpar, og ikke avhenger av kontakt med andre noder i nettverket. Brukerens anonymitet bevares ved oppretting av ett-formåls- og engangsadresser.

Blokkjede[rediger | rediger kilde]

Hovedkjeden (svart) består av den lengste serien av blokker fra og med opphavsblokken (grønn) til og med den siste blokken. Foreldreløse blokker (lilla) eksisterer utenfor hovedkjeden.

En transaksjon som kringkastes til andre noder blir ikke offisiell før den anerkjennes i en kollektiv, tidsindeksert liste over alle kjente transaksjoner, kalt blokkjeden. Denne anerkjennelsen er basert på et bevis-på-arbeid-system for å forhindre forfalskning og at de samme pengene brukes mer enn en gang av samme person.[23]

Enhver genererende node samler alle transaksjoner som venter på anerkjennelse i en kandidatblokk, en fil som blant annet [24] inneholder en kryptografisk hash av den forrige godkjente blokken som noden kjenner til. Den forsøker så å produsere en kryptografisk hash av den blokken med gitte karakteristikker, en prosess som gjennomsnittlig krever et forutsigbart antall repetisjoner av prøving og feiling. Når en node finner en løsning til et slikt problem, kunngjøres den til resten av nettverket. De andre nodene mottar så den nye, løste blokken og validerer den før den legges til blokkjeden.

Etter hvert vil blokkjeden inneholde historikk over kryptografisk eierskap for alle bitcoins fra deres opprinnelige generator til den nåværende eieren.[25] Dersom en bruker forsøker å bruke penger som han allerede har brukt, vil dette fremgå av denne historikken og transaksjonen avvises.

Generering av bitcoins[rediger | rediger kilde]

Bitcoin-nettverket genererer et nytt parti med bitcoins omtrent seks ganger hver time. Enhver bruker kan potensielt motta penger ved å kjøre bitcoin-programvaren med «generer bitcoins»-funksjonen aktivert, eller en tilsvarende programvare spesialisert for brukerens maskinvare. Prosessen å generere bitcoins kalles «mining» (tilsvarer gruvedrift, eller utvinning på norsk).[19] Sannsynligheten for at en gitt bruker vil motta et parti med bitcoins avhenger av datakraften den bidrar med i nettverket relativt til den samlede datakraften til alle de andre nodene.[26]

Mengden bitcoins per parti overstiger aldri 50 BTC (pluss transaksjonsavgifter), og utbetalingene er programmert til å avta over tid og gå mot null, slik at det aldri vil eksistere mer enn 21 millioner bitcoins.[22] Etterhvert som utbetalingene for nyløste blokker avtar, er det forventet at motivet for å drifte blokkgenererende noder skifter til inntekter fra transaksjonsavgifter.

Det totale antall bitcoins går mot 21 millioner over tid. Pengemengden vokser som en geometrisk rekke hver 210 000. blokk (om lag hvert fjerde år); i 2013 vil halvparten være generert, og i 2017 vil 3/4 være generert. Når det nærmer seg sistnevnte milepæl er det sannsynlig at verdien til bitcoins vil begynne å deflatere (øke i reell verdi) som følge av lav tilførsel av nye penger. Bitcoins tekniske utførelse tillater imidlertid oppdeling ned til åtte desimalplasser (dette gir 2,1 x 1015 totale enheter), som igjen omgår praktiske utfordringer etter prisjustering i et deflatorisk system.[22] Istedenfor å tjene penger på «mining» (generering av nye bitcoins), forventes det at noder i denne perioden vil avhenge av å konkurrere om transaksjonsavgifter.[19]

Alle genererende noder i nettverket konkurrerer om å være den første til å finne en løsning til det kryptografiske problemet i deres kandidatblokk, et problem som krever gjentatte prøv-og-feil-forsøk. Når en node finner løsningen, kunngjøres det til resten av nettverket og noden krever et nytt parti bitcoins utbetalt for arbeidet den har gjort. Resten av nodene validerer blokken og legger den til kjeden.

Noder kan gjøre nytte av sine CPUer ved å bruke standardklienten, eller sine GPUer ved å bruke spesiell programvare.[22][27][28] Brukere kan også generere bitcoins-kollektiv, gjennom såkalt «pooled mining».[29]

For å se til at maksimalt en blokk blir generert hvert tiende minutt, justeres vanskelighetsgraden på problemene annenhver uke slik at den totale regnekraften i nettverket ikke fører til raskere økning i pengemengde enn det som er forutsett.

Etterhvert har det blitt utviklet spesialisert hardware for bitcoin mining.[30][31][32] Den utkonkurrerte ganske raskt ordinære datamaskiner.[32] I dag er det så ulønnsomt å mine bitcoin med en vanlig datamaskin at det i praksis ikke er mulig.[33][34]

Transaksjonsavgifter[rediger | rediger kilde]

Fordi noder ikke har noen forpliktelse til å inkludere transaksjoner i blokkene de genererer, kan bitcoin-avsendere betale en frivillig transaksjonsavgift. Dette vil fremskynde transaksjonen og gi incentiver til brukere om å kjøre noder, spesielt når vanskelighetsgraden for generering av bitcoins øker eller utbetalingen per blokk avtar over tid. Noder belønnes med transaksjonsavgiftene assosiert med alle transaksjonersom er inkludert i deres kandidatblokker.[22]

Lightning-network[rediger | rediger kilde]

Under utvikling.

Lommebøker[rediger | rediger kilde]

Det finnes i hovedsak to forskjellige lommebøker at bruke. Lommebøker som er programvare med private nøkler på en dator eller telefon, også kalt "het" lommebok, eller lommebøker med programvare med private nøkler er på en enhet som ikke er direkte koblet til PC eller telefon, også kalt "kall" eller "hard" lommebok.

En kall lommebok er mer sikker enn en het lommebok da du aldrig må oppgi private nøkler på en enhet som er mulig at hakke.

Noen eksempel på hete lommebøker til telefon:

  • Muun Wallet
  • Exodus
  • Mycelium

Eksempel lommebøker til PC:

  • Electrum
  • Sparrow
  • Wasabi

Eksempel på kall/hardware lommebøker:

  • Ledger
  • Trezor
  • Coldcard

Lightning lommebok (for små og raske transaksjoner):

  • Muun Wallet
  • Wallet of satoshi


Kritikk[rediger | rediger kilde]

Energiforbruk[rediger | rediger kilde]

De siste årene har det blitt rettet mer fokus mot energiforbruket som følger med utvinningen av bitcoin. Kritikere har poengtert at det kreves enorme mengder energi for å utvinne nye bitcoin via såkalt "mining". I 2018 fremgikk det at minere brukte like mye strøm som det totale forbruket til Irland[35]. Dette har ført til krass kritikk fra miljøvernorganisasjoner som mener at den digitale enheten har en negativ innvirkning på miljøet.[36]

Forsvarere av bitcoin mener blant annet at bitcoin ikke er "sløseri" med strøm og at tradisjonelle finansielle systemet bruker 20 ganger mer strøm[37] og at det blant annet er det eneste måten for at bruke overskuddsenergi og at det hjelper utvikling av fornybar energi[38].

Økonomisk kriminalitet[rediger | rediger kilde]

Bitcoin har tidvis blitt karakterisert som et pyramidespill.[39] Bitcoin har blitt beskyldt for å legge til rette for kriminalitet som hvitvasking, terrorfinansiering og narkotikahandel.[40] Noen land har derfor lagt ned forbud mot kryptovalutaen.[41][42] EU har også vurdert å forby bitcoin fordi man mistenker at kryptovalutaen brukes utstrakt til å finansiere terrorhandlinger.[43] Ingen kjente saker knytter imidlertid bitcoin til terrorfinansiering, da den ikke er anonym nok.

Bedrifter og personer har assosiert seg til bitcoin som en måte at gjennomføre alvorlige tilfeller av svindel. I februar 2015 kollapset bitcoin-børsen MyCoin som da skyldte investorene 387 millioner dollar. Det hele viste seg å være en Ponzi-svindel hvor investorene hadde blitt forespeilet urealistisk avkastning gjennom investeringer i bitcoin.[44] I 2015 steg kursen på bitcoin raskt etter at den russiske finansakrobaten Sergej Mavrodi hadde relansert sin Ponzi-svindel MMM der deltakerne ble pålagt å investere i bitcoin.[45] I 2015 ble selskapet Wealth Builders Network & Educational Services Inc. etablert med formål om å tilby et MLM-konsept basert på bitcoin.[46]

I november 2015 ble Anthony Murgio stilt for amerikansk rett tiltalt for massiv hvitvasking gjennom bitcoin-børsen Coin.mx.[47]

Forsvarare av bitcoin mener blant annet at hvitvasking er enklere at gjøre gjennom tradisjonelle banker og kontanter[48], og at du ikke kan miste bitcoin så lenge du holder dine egne private nøkler og ikke gir bort bitcoin til noen annen som lover at gi de tilbake[49].

Rettslig status i Norge[rediger | rediger kilde]

Skatteetaten har fastslått at det ikke skal tillegges merverdiavgift (MVA) ved kjøp og salg av bitcoin innad i Norge. Videre anses virtuell valuta som et formuesobjekt, som igjen betyr at gevinster skal beskattes på ordinær måte. Norske skatteytere er pålagt å innrapportere beholdninger til myndighetene i skattemeldingen ved utgangen av hver ligningsperiode[50].

Kjøp og salg[rediger | rediger kilde]

Finanstilsynet lanserte i 2019 en registerordning for vekslere av digital valuta. Det åpnet dørene for at norske selskap kunne tilby kjøp og salg av bitcoin til offentligheten. Bransjen er strengt regulert og alle foretak må registrere seg hos Finanstilsynet, uavhengig av omsetningsbeløp. Norske kryptovalutabørser er samtidig underlagt hvitvaskingsloven, med plikt om å rapportere mistenkelige transaksjoner til myndighetene. Per dags dato er det mulig å verifisere identiteten sin enten med VIPPS eller BankID.

Per dags dato er det 4 operative kryptovalutabørser i Norge som tillater kjøp av bitcoin[51]. Det inkluderer Firi, Kaupang Krypto[52], Bitruption.com og NBX (Norwegian Block Exchange).

Satoshi Nakamoto[rediger | rediger kilde]

Det er ikke kjent om Satoshi Nakamoto er et reelt navn eller et pseudonym eller om det representerer en person eller en gruppe. Det er spekulasjoner om at Nakamoto er av britisk opprinnelse, på grunn av britisk formatering i hans eller hennes arbeide. Den minste bitcoin-enheten kalles satoshi som hyllest til grunnleggeren.[53]

Potensielle utfall for bitcoin[rediger | rediger kilde]

Bitcoin kan mislykkes ved devaluering av valutaen, ved at brukermassen avtar, eller en global statlig razzia mot programvaren. Overgang til en lignende krypto-valuta er også en mulighet, dersom en slik blir laget og funnet mer legitim eller fordelaktig enn bitcoin. Det er dog ikke gitt at det er mulig å «bannlyse all kryptovaluta som ligner bitcoin».[54] Desentraliseringen og anonymiteten som er nedfelt i bitcoin later til å være en reaksjon mot de amerikanske styresmaktenes rettsforfølgelse av digitalvalutaselskaper som E-Gold og Liberty Dollar.[55]

I februar 2011 fikk omtale på Slashdot og den påfølgende Slashdot-effekten en innvirkning på bitcoin-verdien samt noen bitcoin-relaterte nettsteder.[56][57]

Den 5. desember 2013 forbød kinesiske myndigheter landets banker å håndtere transaksjoner som involverte den virtuelle bitcoin valutaen. Myndighetene sa at forbudet kom fordi bitcoin ikke ble støttet av noen nasjon eller sentral myndighet. I kunngjøringen het det videre at myndighetene ville øke anstrengelsene for å stoppe bruken av bitcoin i hvitvasking av penger. På det individuelle plan var det derimot fortsatt lov til å handle med bitcoin.[58][59]


Alternative implementeringer[rediger | rediger kilde]

Foruten den offisielle bitcoin-klienten og biblioteket, finnes også en åpen-kildekode-implementering av Bitcoin-protokollen i Java ved navn BitCoinJ, utviklet av Mike Hearn, en Google-utvikler[60]

Et alternativt brukergrensesnitt er bitcoin-js-remote, et webgrensesnitt i JavaScript.[61]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bitcoin FAQ How divisible are Bitcoins
  2. ^ «Current currency & funds code list». SNV-SIX Interbank Clearing. Arkivert fra originalen 20. april 2011. Besøkt 10. februar 2010.  Arkivert 20. april 2011 hos Wayback Machine.
  3. ^ Bitcoin website. Hovedsiden, FAQ, og (ekstensivt) Trade-siden bruker alle forkortelsen «BTC».
  4. ^ Bitcoin Wiki Hisorie
  5. ^ Jenssen, Torbjørn Bull (7. mars 2022). «Bitcoin». Store norske leksikon. Besøkt 9. august 2022. 
  6. ^ Who is Satoshi Nakamoto?. 
  7. ^ «‘It’s the people’s central bank’: What makes bitcoin enthusiasts tick?». www.ft.com. Besøkt 5. februar 2020. 
  8. ^ «What Was the First Cryptocurrency?». Investopedia (engelsk). Besøkt 10. august 2022. 
  9. ^ «How does Bitcoin work? - Bitcoin». bitcoin.org (engelsk). Besøkt 10. august 2022. 
  10. ^ «How does Bitcoin work? - Bitcoin». bitcoin.org (engelsk). Besøkt 10. august 2022. 
  11. ^ Bitcoin website tradeArkivert 21. mai 2011 hos Wayback Machine.
  12. ^ «Bitcoin Trade». Bitcoin.org. Besøkt 22. desember 2010. 
  13. ^ EFF Bitcoin donation page
  14. ^ «SIAI donation page». Arkivert fra originalen 17. mars 2011. Besøkt 18. april 2011. 
  15. ^ Bitcoin Charts
  16. ^ Thomas, Keir (10. oktober 2010). «Could the Wikileaks Scandal Lead to New Virtual Currency?». PC World. Besøkt 10. oktober 2010. 
  17. ^ «Will bitcoin become the new digital gold?». ETF Stream (engelsk). 4. april 2022. Besøkt 10. august 2022. 
  18. ^ «Understanding the Concept of Money». Investopedia (engelsk). Besøkt 10. august 2022. 
  19. ^ a b c Nakamoto, Satoshi (24. mai 2009). «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System» (PDF). Besøkt 2. april 2012. 
  20. ^ Satoshi Nakamoto skrev i sin hvitbok: «vi foreslår en løsning på dobbeltbrukproblemet ved å bruke en p2p-distribuert timestampserver for å generere beregningsorientert bevis på den kronologiske rekken av transaksjoner.»
  21. ^ Bitcoin Wiki Transactions
  22. ^ a b c d e Nathan Willis (10. november 2010). «Bitcoin: Virtual money created by CPU cycles». LWN.net. 
  23. ^ Shayan Darvishi, Coinweb. «Hva er Bitcoin». Coinweb.no. Besøkt 16.08.2021. 
  24. ^ «Bitcoin Wiki: Block Hashing Algorithm». 
  25. ^ «Bitcoin Block Explorer». 
  26. ^ Luongo, Thomas (23. juli 2010). «The FED’s Real Monetary Problem». LewRockwell.com. Arkivert fra originalen 25. juni 2011. Besøkt 12. oktober 2010. 
  27. ^ DiabloMiner, OpenCL miner for bitcoin
  28. ^ poclbm, Python OpenCL bitcoin miner
  29. ^ Deepbit Bitcoin pool Arkivert 25. oktober 2016 hos Wayback Machine.
  30. ^ Joel Hruska (22. juni 2017). «Cryptocurrency Craze Sends GPU Prices Skyrocketing — Again» (engelsk). ExtremeTech. Besøkt 20. oktober 2017. 
  31. ^ Nate Oh (27. juni 2017). «ASUS & Sapphire Release Pascal & Polaris-based Cryptocurrency Mining Cards» (engelsk). AnandTech. Besøkt 20. oktober 2017. 
  32. ^ a b Brad Chacos (28. juni 2017). «AMD, Nvidia coin mining graphics cards appear as gaming GPU shortage intensifies» (engelsk). PCWorld. Besøkt 20. oktober 2017. 
  33. ^ Venzen Khaosan on 08/05/2016 (5. august 2016). «Bitcoin Price And Cost Of Mining Production» (engelsk). Cryptocoins News. Arkivert fra originalen 28. oktober 2017. Besøkt 20. oktober 2017. 
  34. ^ Kristina Zucchi (11. mai 2015). «Is Bitcoin Mining Still Profitable?» (engelsk). Investopedia. Besøkt 20. oktober 2017. 
  35. ^ «Why bitcoin uses so much energy». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 8. juli 2020. 
  36. ^ https://www.nrk.no/ytring/bitcoin_-eit-hap-for-framtida-1.15499950
  37. ^ McCook, Hass. «Bitcoin Emits Less Than 5% Of The Legacy Financial Sector’s Carbon Emissions». Bitcoin Magazine - Bitcoin News, Articles and Expert Insights (engelsk). Besøkt 10. august 2022. 
  38. ^ Goyal, Puru. «Why Bitcoin Is The Future Of Our Energy Grid». Bitcoin Magazine - Bitcoin News, Articles and Expert Insights (engelsk). Besøkt 10. august 2022. 
  39. ^ bitcoin’s place in the long history of pyramid schemes The Financial Times
  40. ^ Blaming bitcoin for Aiding Terrorism, Money Laundering and Drug Trafficking NewsBTC
  41. ^ bitcoins banned in Thailand The Telegraph
  42. ^ Kineserne er helt ville etter nettvalutaen bitcoin Aftenposten
  43. ^ EU clamps down on bitcoin, anonymous payments to curb terrorism funding Arkivert 27. november 2015 hos Wayback Machine. Reuters
  44. ^ Another HYIP scam: HK Bitcoin company MyCoin steals $387 million SiliconANGLE
  45. ^ Prisen på bitcoins stiger grundet pyramidefælleskab TV2 Danmark
  46. ^ MLM Company Promoting Bitcoin Sets April Release Arkivert 3. august 2016 hos Wayback Machine. CryptoCoinsNews
  47. ^ Bitcoin Exchange Operator Pleads Not Guilty to Money Laundering CoinDesk
  48. ^ Chawaga, Peter. «FinCEN Files Remind Us That Bitcoin Is Still Not For Money Laundering». Bitcoin Magazine - Bitcoin News, Articles and Expert Insights (engelsk). Besøkt 10. august 2022. 
  49. ^ stakefish (8. september 2020). «Not Your Keys, Not Your Coins». stakefish (engelsk). Besøkt 10. august 2022. 
  50. ^ «Skatte- og merverdiavgiftsmessig behandling av bitcoins og andre virtuelle valutaer». Skatteetaten (norsk). Besøkt 8. juli 2020. 
  51. ^ ITavisen.no. «Hvordan Kjøpe Bitcoin med VISA & Bank i 2020». ITavisen (norsk). Besøkt 8. juli 2020. 
  52. ^ Nikolai Gobel, Kaupang Krypto. «Kaupang Krypto godkjent av finanstilsynet». Kaupang Krypto. Besøkt 16.08.2021. «For at kryptovaluta skal kunne bli allemannseie er det viktig å ha et regulert kryptomarked, og vi er stolte av å lede an i antihvitvaskingsarbeidet knyttet til kryptovaluta.» 
  53. ^ http://www.bbc.co.uk/news/magazine-25332746
  54. ^ O'Brien, Danny (26. november 2010). «Imagine your computer as a wallet full of Bitcoins». The Irish Times. Besøkt 19. desember 2010. 
  55. ^ Herpel, Mark (6. desember 2010). «2011 Observations on the Digital Currency Industry». SSRN (Article for DGC magazine Jan2011). Besøkt 19. desember 2010. 
  56. ^ Online-Only Currency Bitcoin Reaches Dollar Parity via Slashdot.
  57. ^ «Bitcoin Charts». Arkivert fra originalen 2. februar 2011. Besøkt 18. april 2011. 
  58. ^ BBC om Bitcoin i Kina
  59. ^ «Kryptovaluta er ikke beskyttet av loven, sier kinesisk domstol». CoinJournal (norsk). Besøkt 9. september 2019. 
  60. ^ angry tapir, timothy (23. mars 2011). «Google Engineer Releases Open Source Bitcoin Client». Slashdot. Besøkt 29. mars 2011. 
  61. ^ tcatm. «bitcoin-js-remote». GitHub. Besøkt 29. mars 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]