Blokkjede
En blokkjede eller blokk-kjede (fra engelsk blockchain) er en dynamisk og distribuert database for bokføring hvor hver node, ved hjelp av kryptografi, automatisk verifiserer endringer og tilføyelser som gjøres på noen av de andre nodene.[1]
Den opprinnelige blokkjeden utgjør databasen for den elektroniske valutaen bitcoin. Siden bitcoin ble introdusert i 2009 har en rekke alternative blokkjeder blitt publisert eksperimentelt.
En blokkjede kan brukes som en digital, distribuert regnskapsbok for økonomiske transaksjoner. En blokk inneholder et sett transaksjoner samt tidsstempel og hash som sikrer at blokken ikke kan endres uten at det oppdages. Neste blokk inneholder lenke til den foregående og dennes hash. Hver blokk replikeres til alle noder i et nett slik at hver node inneholder hele regnskapsboken. Ingen er original. Det er derfor ikke behov for noen tiltrodd tredjepart som har ansvar for de økonomiske transaksjonene.
Til å begynne med fokuserte man bare på blokkjedeteknologien som fundamentet for elektronisk betalingsmiddel (bitcoin med flere). Siden har mye oppmerksomhet blitt rettet mot andre muligheter som ligger i denne teknologien, og da i særdeleshet smarte kontrakter.
Virkemåte
[rediger | rediger kilde]Her er en forenklet beskrivelse av prinsippen i bruk når en blokkjede benyttes:
- "Du (et nav eller en node) har en fil med transaksjoner i din datamaskin (en Reskontro). To revisorer (la oss kalle dem utvinnere) har den samme filen i deres datamaskin (det vil si at filen er distribuert). Når du gjennomfører en betaling sender maskinen din en epost til begge revisorene for å informere dem. Hver revisor haster seg for å være den første til å sjekke om du har råd til betalingen (og råd til betale revisorens gebyr i samme kryptovaluta). Den første som gjør seg ferdig klikker på "svar alle" og legger ved logikken som ble fulgt for å verifisere transaksjonen (arbeidsbevis). Hvis den andre revisor er enig, oppdaterer alle sine filer."[2]
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]Blockchain-teknologi kan integreres i flere områder. Den primære anvendelsen av blokkjeder er som en distribuert hovedbok for kryptovalutaer, som Bitcoin;[3][4] det var også flere andre driftsprodukter som gikk fra konseptbevis-stadiet til slutten av 2016. Fra 2016 testet noen selskaper teknologien og utførte lavnivåimplementering for å vurdere innvirkningen av blockchain på organisatorisk effektivitet i sine bakrom.[5]
Blockchain anses som et viktig teknologisk gjennombrudd i det 21. århundre, i stand til å påvirke organisasjoner på strategisk, operativt og markedsmessig nivå.[6] I 2019 ble det anslått at det ble investert cirka 2,9 milliarder USD i blockchain-teknologi, en økning på 89% fra året før. I tillegg anslo International Data Corp at de bedriftsrelaterte investeringene i blockchain-teknologi vil nå 12,4 milliarder USD innen 2022.[7]
Videospill kan inkludere elementer som bruker blockchain-teknologier. Spill med støtte for blockchain og NFT tillater å tjene kryptovaluta eller verdifulle digitale eiendeler.[8]
Ifølge PricewaterhouseCoopers (PwC), verdens nest største nettverk av profesjonelle tjenester, kan blockchain-teknologi generere en årlig forretningsverdi på over 3 billioner USD innen 2030. PwCs anslag støttes ytterligere av en undersøkelse de gjennomførte i 2018, hvor PwC spurte 600 bedriftsledere og fant at 84% har i det minste noe kjennskap til bruk av blockchain-teknologi, noe som indikerer betydelig etterspørsel og interesse for blockchain-teknologien.[9]
I 2019 identifiserte BBC World Services radio- og podkast-serie "Femti ting som laget den moderne økonomien" blockchain som en teknologi som vil ha vidstrakte konsekvenser for økonomien og samfunnet. Økonomen, journalisten og programlederen for Financial Times, Tim Harford, diskuterte hvorfor den grunnleggende teknologien kan ha mye bredere anvendelser, samt utfordringene som må overvinnes.[10] Den første sendingen fant sted 29. juni 2019.
Antallet blockchain-lommebøker økte fire ganger og nådde 40 millioner i perioden fra 2016 til 2020.[11]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Datahvelvmodellering, metode for datamodellering med lagring av data fra ulike driftssystemer og sporing av dataopprinnelse, tilrettelagt for revisjon, lastehastigheter og resiliens
- Kryptovaluta
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Oppslagsordet «blokk-kjede» i Det Norske Akademis ordbok
- ^ https://www.weforum.org/agenda/2018/03/blockchain-bitcoin-explainer-shiller-roubini Deloitte’s Richard Bradley attempts to explain the .. system in fewer than 100 words
- ^ «Blockchain Facts». www.investopedia.com. Besøkt 17. april 2025.
- ^ «Why Use Blockchain Technology?». bitcoinist.com. Besøkt 17. april 2025.
- ^ «Blockchain Technology and its Impact on the Global Economy» (PDF). www.avekon.org. Besøkt 17. april 2025.
- ^ «Blockchain, business and the fourth industrial revolution: Whence, whither, wherefore and how?». www.sciencedirect.com. Besøkt 17. april 2025.
- ^ «Blockchain 50: Billion Dollar Babies». www.forbes.com. Besøkt 17. april 2025.
- ^ «Making money from online games: real opportunities and risks». 91.club.game. Besøkt 17. april 2025.
- ^ «AI, data and tech». www.pwc.com. Besøkt 17. april 2025.
- ^ «BBC Radio 4 - Things That Made the Modern Economy, Series 2, Blockchain». www.bbc.co.uk. Besøkt 17. april 2025.
- ^ «Blockchain - statistics & facts». www.statista.com. Besøkt 17. april 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Blockchain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Bitcoin Wiki: Block» (på engelsk). bitcoin.it. Besøkt 26. mars 2011.
- «Bitcoin Wiki: Block chain» (på engelsk). bitcoin.it. Besøkt 26. mars 2011.
- «Blockchain Norge» (på norsk). Arkivert fra originalen 8. februar 2018. Besøkt 7. februar 2018.
- Nybegynnerguiden til Blockchain - Bitcoinsentralen.no
