Bima
Bima, bimah eller bema er en opphøyet plattform. I det gamle Athen ble den brukt som en talers (en orators) podium. I jødedommen er det navnet på plattformen med bord som Tora-rullene legges på når man leser fra dem.[1] I en ortodoks synagoge er en bima et opphøyet område rundt aron kodesh, eller som et alter. I antikken ble den laget av sten, nå er den vanligvis en rektangulær plattform laget av trematerialer med trapper.[2]
Jødedommen[rediger | rediger kilde]
Bimah (hebraisk flertall: bimot) i synagogen er den også kjent som almemar eller almemor blant askenasiske jøder[3] (fra arabisk al-minbar, som betyr ‘plattform’[4]). I det gamle hebraiske bibelspråket var bima (בּימה), en «plattform» eller «prekestol», det kommer enten fra bibelsk hebraisk bama (בּמה) «opphøyd plattform», eller det gamle greske ordet for en opphøyd plattform: bema (βῆμα); likevel i det gamle greske språk kan det være lånt fra semittisk via fønikisk).[5]
Blant sefardiske jøder er det kjent som en tevah (bokstavelig «boks» eller «kasse» på hebraisk)[6] eller migdal-etz[7] («tretårn»).[8]
Den typiske bima har to eller tre trappetrinn som bimah i templer. Under feiringen av sjabuót, pinsehelgen da synagogene er pyntet med blomster har mange synagoger spesielle blomsterdekorerte buer over bimah. Det viktigste med en bimah er at det er å lettere å lese fra torarullene på en 'bima'. Den har vanligvis et gelender. Dette var et religiøst krav knyttet til sikring. Gelenderet skulle være mer enn ti tefach (håndsbredder) høyt (mellom 83 og 127 cm). Et lavere bima (med bare en trapp) har også gelender som praktisk foranstalting mot å trå feil.
Bima ble standard innretning i synagoger hvor det skulle leses perikope, det vil si et utsnitt, fra Torah-rullene. I ortodokse jøders synagoger er bima plassert midt i sentrum, atskilt fra arken. I andre grener av jødedommen er bimah og arken samlet.
Bema i det gamle Hellas[rediger | rediger kilde]
Det gamle greske ordet bema (βῆμα) betyr både «plattform» og «bratt», som kommer fra bainein (βαίνειν, dvs.: «å gå»).[6][9][10][11][12] Den opprinnelige bruk av bema i Athen var som en tribune hvor taleren kunne henvende seg til borgerne, så vel som for eksempel i de greske rettssalene pnyx, hvor de to parter under en debatt presenterte sine argumenter fra separate bemaer.
Etter språklig sammenheng kan bema brukes i forbindelse med møblering i rettssaler, hvor bema er dommersetet, slik det er beskrevet flere bøker i Det nye testamentet, blant annet i Evangeliet etter Matteus 27,19, og Evangeliet etter Johannes 19,13, og videre om tronen til romerske keisere omtalt i Apostlenes gjerninger 25,10, og om Guds trone i Romerbrevet 14,3, når Gud taler på Dommens dag.
Kristendommen[rediger | rediger kilde]
Den seremonielle bema har kristendommen arvet fra jødedommen med den tidlige kristne kirkearkitektur. Opprinnelig var det en opphøyd plattform, brukt som lesepult og stoler for presteskapet hvor presten leste dagens tekst fra Bibelen og holdt sin preken. I vestlig kristendom har bema over tid utviklet seg til prekestol.
I østlig kristendom består bema både av bildeveggen ikonostasis hvor ikoner er plassert og plattformen foran hvor diakonen leser litaniet på en liten lesepult, og den flyttbare talerstol (ambon) hvor presten holder sin preken og deler ut nattverd. Bema omfatter med andre ord både alteret, billedveggen samt området bak billedveggen, soleas (en forhøyd plattform foran bildeveggen) og ambo (området foran den hellige dør som leder mot (vest) til kirkeskipet. I ortodokse kirker (lalia) er det ikke vanlig å gå opp til bema uten å ha mottatt nattverd.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Det Mosaiske Trossamfund: Synagoge og gudstjeneste
- ^ Britannica Concise Encyclopædia: «bema»
- ^ almemar [ælˈmiːmɑː], Collins English Dictionary
- ^ «Almemar in Jewish Encyclopedia (1906)». Jewish Encyclopedia (1906). Besøkt 13. november 2013.
- ^ «Hebrew Language Detective». According to William Albright. Besøkt 10. november 2013.
- ^ a b Steinmetz, Sol (2005). Dictionary of Jewish Usage. Rowman & Littlefield. ISBN 978-0-7425-4387-4.
- ^ Joseph Gutmann (1983). Iconography of Religions: The Jewish sanctuary. Brill. s. 15. ISBN 90-04-06893-7.
- ^ Wischnitzer, Rachel (1964). The architecture of the European synagogoue. Jewish Publication Society of America. s. 34.
- ^ Henry George Liddell, Robert Scott, Roderick McKenzie. A Greek-English Lexicon. Oxford: Clarendon, 1940, s.v. βῆμα.
- ^ Hjalmar Frisk. Griechisches etymologisches Wörterbuch. Heidelberg: Carl Winter, 1960, s.v. βαίνω (p. 208).
- ^ Pierre Chantraine. Dictionnaire étymologique de la langue grecque. Paris: Klincksieck, 2009 [1968], s.v. βαίνω (p. 157).
- ^ Robert Beekes and Lucien van Beek. Etymological Dictionary of Greek. Leiden: Brill, 2010, s.v. βαίνω (p. 192).