Bilfilm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bilfilm er filmer om biler og råkjøring. Betegnelsen brukes vanligvis om actionfilmer, men omfatter også fartsfylte familiekomedier som den norske dokkefilmsuksessen Flåklypa Grand Prix fra 1975.[trenger referanse] Bildet viser en leketøysmodell av racerbilen Il Tempo Gigante fra filmen.

Bilfilm er en folkelig betegnelse på flere typer filmer som handler om biler og bilkjøring.[trenger referanse] Begrepet er ikke like vanlig i filmfaglig litteratur, men omfatter særlig sjangerfilm, det vil si spillefilm som følger en oppskrift eller har et tydelig sjangertema.[trenger referanse] Siden årtusenskiftet har benevnelsen også vært benyttet om kortfilmer som privatpersoner legger ut på internettet.[trenger referanse] En tredje type filmer som handler om biler er dokumentar- og reklamefilmer med biler som hovedmotiv, blant annet samlinger med filmklipp fra opptak av ulykker under billøp.[trenger referanse]

Et fellestrekk for de fleste filmene som handler om biler, er ønsket om å underholde, imponere eller sjokkere publikum med raske kjøretøyer og ekstreme bilscener.[trenger referanse] Mens spillefilmer bruker profesjonelle stuntsjåfører og filmtriks, viser amatørfilmene virkelig villmannskjøring og råning.

En helt annen betydning av ordet bilfilm er beskyttende solfilm for bilvinduer, det vil si en tynn plastfilm som legges på rutene for å hindre oppvarming, blending og innsyn.[1]

Spillefilmer[rediger | rediger kilde]

Gamle fordbiler brukt som bakgrunnsrekvisitter for å gi den riktige tidskoloritten til en film med handling fra New Orleans rundt 1920.
«Batmanbilen» (The Batmobile) brukt i den amerikanske TV-serien Batman fra 1960-tallet. Batmans fantastiske bil har spilt en viktig rolle også i seinere kinofilmer og kommet i flere spesialdesignede varianter.
En utstillingskopi av en Porsche 917 sportsbil som ble brukt i filmen Le Mans (1971) med Steve McQueen i hovedrollen og klipp fra 24-timersløpet på Le Mans i 1970
En kopi av bilen som Mel Gibson brukte i de to første Mad Max-filmene fra 1979 og 1981. Den står nå utstilt foran the Silverton Hotel i New South Whales
En spesialtilpasset BMW 7-bil fra James Bond-filmen Tomorrow Never Dies (1997). Bilen kan styres fra baksetet for å oppnå ulike spesialeffekter.
Peugeot 406 fra den franske bilfilmen 'Taxi 3 fra 2003
Folkevognbobla Herbie opptrer i en serie bilkomedier fra Disney. Den første var På to hjul i svingen (1968). Foto fra Filmfestivalen i Cannes i 2005
Bil fra Speed racer fra 2008. Filmen bygger på en populær japansk animert mangaserie fra 1960-tallet

Bakgrunn og innhold[rediger | rediger kilde]

Profesjonelle, helaftens bilfilmer som er beregnet for kino- og hjemmefilmmarkedet, er oftest bygd opp som en komedie eller actionfilm der handlinga foregår i et utpreget bilmiljø eller bilkjøring spiller en dominerende rolle. Vanligvis inneholder disse filmene flere scener med forskjellig slags bilstunts og dramatiske, ofte langvarige biljakter. Mange spenningsfilmer med mye bevegelse inneholder biljakter, også om de ikke er typiske bilfilmer. Slik fartsdramatikk viser ofte i tillegg andre kjøretøyer, som motorsykler, tog, helikoptre, båter og fly.

Bilinnslag på film har røtter tilbake til amerikanske stumfilmer på 1910-tallet da komiske førfølgelsesscener og akrobatiske vågestykker med biler i stor fart ble vanlige. Ikke sjelden var råkjøringa en kamp mellom kriminelle bander, eller mellom politi og røvere, for eksempel i stumfilmseriene med The Keystone Cops som ble lagd mellom 1912 og 1917.

Bruk av bil som viktig handlingselement i filmer har siden vært et særlig kjennetegn på amerikansk underholdningsfilm rettet mot unge mennesker. Grunnene kan være flere. Bilen og privatbilismen representerer både den amerikanske drømmen om frihet såvel som det travle og moderne forbruker- og storbysamfunnet, et motiv som passet godt til et nytt massemedium og ungdommens blikk framover. En like viktig grunn er bilkjøring som dramaturgisk virkemiddel. Raske biler er et slående symbol på modernitet, på fart, bevegelse, kraft og dynamikk. De er samtidg visuelt spennende gjengitt som levende bilder. Biler egner seg derfor svært godt til actionfylt filmdramatikk i høyt tempo. Dessuten har mange, særlig unge gutter, stor fascinasjon for motorer og teknikk generelt, og kraftige biler spesielt, både som kjøre- og leketøy. Dette ser en også i barnefilmer. I dag er det derfor få actionfilmer med handling fra moderne tid som ikke inneholder en eller flere biljakter. Slike scener er gjerne en del av et dramatisk høydepunkt i fortellingen.

Spektakulære bilscener er imidlertid dyre innslag i en filmproduksjon dersom de skal lages godt. Manus kan kreve presisjonskjøring i høye hastigheter, voldsomme kollisjoner, kanskje mellom flere biler, bilbranner og eksplosjoner. Troverdige og omfattende actionsekvenser med biler er derfor forbeholdt de mest rutinerte produksjonseslskapene. Samtidig blir det lagd mange amerikanske B- og C-filmer med lave produksjonsbudsjetter som nesten utelukkende baserer seg på effektene av vill bilkjøring og et stort forbruk av biler som ødelegges.

Sjangerfilm, det vil si skrekkfilmer, romantiske komedier og tilsvarende oppskriftsfilm, har med noen unntak ikke vært vanlig i norsk filmtradisjon. Det samme gjelder for filmer om og med biler. Bilscener er kostbare og vanskelig å få til, og innslagene kan oppleves som unaturlige og påtatte for norske forhold. Likevel kan en finne eksempler på bildramatikk også i norske filmer.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Filmer som handler om biler, kan vise fartsfylt kappkjøring, spesielle enkeltbiler eller et mandig bilmiljø, og omfatter spenning, komedie og drama. Betegnelsen bilfilm brukes vanligvis mest om actionfilmene.

Filmer som handler om biler (utvalg)[rediger | rediger kilde]

[trenger referanse]

Amatørfilmer[rediger | rediger kilde]

Bilfilmer som enkeltpersoner eller vennegjenger lager på hobbybasis som korte hjemmevideoer , bærer preg av amatørfilm og ekte virkelighet. De filmes med et enkelt videokamera, ofte på en mobiltelefon, og består av korte filmopptak av biler som utfører stunts, kjører fort, akselerer, spinner og så videre. De inneholder ellers ingen underliggende fortelling, og varer ofte fra ett til ti minutter. Filmene blir publisert via YouTube og andre nettsider eller filmarkiver på nettet. Når aktivitetene er ulovlige, for eksempel ved kappkjøring på offentlig vei, forsøker personene bak filmen å være anonyme.

De mest kjente og best lagede, er serien Getaway in Stockholm. Det er en serie på åtte amatørlagede langfilmer som er innspilt i Stockholm og omegn. Serien går ut på å kjøre rundt i spreke sportsbiler, bryte mest mulig trafikkregler for å tiltrekke politiet, for så å stikke av. En spinnoff-serie ble laget, Ghost Rider, hvor kjøringen foregår på motorsykkel, og er best kjent for kjøringen fra Stockholm til Uppsala (68 km) på 14 minutter og 55 sekunder, hvilket innebærer en gjennomsnittshastighet på hele 273,1 km/t.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]